Selv ledelsen bryter arbeidsmiljøloven
PRESISERING: Etter at denne saken ble publisert, har vi mottatt denne e-posten fra Heidi Sørensen: «Jeg har tolket min kontrakt som om at jeg var omfattet av arbeidstidsbestemmelsene i arbeidsmiljøloven, men Byrådsavdelingen har klargjort for meg at det er jeg ikke. I forhold til oversikten dere fikk av oss knyttet til brudd på arbeidstidsbestemmelsene i ledergruppen gjør det ingen forskjell. Ingen av bruddene er knyttet til meg som person.»
Å følge bestemmelsene i arbeidsmiljøloven er klart definert som et lederansvar. NRK og Aftenposten har avdekket nærmere 100.000 brudd de siste årene i ulike etater i Oslo kommune. Det er ikke bare blant de vanlige ansatte det går galt.
«Signaleffekten er ikke god»
Heidi Sørensen leder Klimaetaten, som er helt sentral i Oslo kommunens profilerte innsats som Europas miljøhovedstad 2019 og i arbeidet med å gjøre Oslo til «verdens første utslippsfrie storby» innen 2030.
«Dårlig signaleffekt»
Klimaetatens egne tall viser at ledergruppen har brutt arbeidstidsbestemmelsene i arbeidsmiljøloven ved 12 tilfeller bare i 2019, samlet sett 17 lovbrudd. I 2018 var tilsvarende tall 14 og 21.
I motsetning til mange topplederposisjoner i privat sektor, er Sørensen – og de tre andre i ledergruppen – omfattet av arbeidsmiljøloven.
– Hvordan vurderer du signaleffekten i forhold til resten av organisasjonen av at ledergruppen heller ikke klarer å følge regelverket?
– Den er ikke god. Derfor har det vært viktig å ta tak i utfordringen, og resultatene viser at tiltakene har virket, svarer Sørensen.
Ifølge Sørensen er åtte av bruddene knyttet til manglende ukentlig arbeidsfri, fem av bruddene handler om å jobbe flere enn to søndager på rad, tre brudd er for kort arbeidsfri før vakt, mens det er et brudd knyttet til for mye overtid per uke.
Gransking og tilsyn
Omfanget av bruddene på arbeidsmiljøloven i Oslo kommune er så omfattende at de granskes både internt av Kommunerevisjonen og eksternt av PwC. Gjengangeren er for lange vakter, for mye overtid og for lite hviletid.
Med unntak av saker med overhengende fare for liv og helse, har ikke norske virksomheter noen plikt til å rapportere brudd på arbeidsmiljøloven til Arbeidstilsynet.
Nylig ble det også klart at Arbeidstilsynet går inn med tilsyn i Oslo kommune på bakgrunn av hva som er kommet fram. Arbeidstilsynet publiserer løpende statistikk over tilsyn, men få detaljer. Dagens Perspektiv har fått innsyn i tallene som gjelder tilsyn der Oslo kommune er involvert som juridisk eier. Her er noen hovedpunkter:
-
226 tilsyn i perioden 2015 til 21. oktober 2019.
-
140 av dem endte med reaksjoner.
-
Arbeidstilsynet kan i alvorlige tilfeller ilegge overtredelsesgebyr med inntil 15 ganger Folketrygdens grunnbeløp (99.858 kroner), altså inntil 1,5 millioner kroner. Ingen slike er gitt til Oslo kommune.
-
Tvangsmulkt er gitt i sju tilfeller, der dagmulktene – bøter om du vil – har variert fra 1.000 til 4.000 kroner per virkedag.
-
Ingen av tvangsmulktene gjelder brudd på arbeidstidsbestemmelsene i arbeidsmiljøloven.
Derfor er det knyttet stor spenning til hvordan Arbeidstilsynet vil konkludere etter det kommende tilsynet. Konklusjonen vil rett og slett være et signal til både offentlig og privat sektor om hvor alvorlig lovbruddene anses å være.
Et annet poeng er at Oslo kommune selv har avdekket bruddene gjennom sin internkontroll.
Oslo kommune er med sine 53.000 ansatte en av landets største arbeidsgivere. Mange etater bruker timeregistreringssystemet Gat, som også varsler dersom regelverket brytes. Der gjøres det feil både av ansatte og ledere, i tillegg har systemet fortsatt tekniske utfordringer.
LES MER | Ekspert mener bruddene skyldes dårlig ledelse og ressursmangel
Vilt og vei bekymrer
Bymiljøetaten som også ligger under byråd Lan Marie Berg. Etaten rapporterer selv om 623 brudd blant sine rundt 900 ansatte fra januar 2019 til og med september.
– Vi har utfordringer knyttet til blant annet viltforvaltning og veikontroller ved ekstremvær. Vi jobber systematisk med oppfølgingen sammen med tillitsvalgte og vernetjenesten, for å få antall brudd ned, sier etatsdirektør Gerd Robsahm Kjørven i Bymiljøetaten.
208 av de cirka 900 ansatte der har brutt arbeidsmiljøloven. To ansatte har registrert hele 20-29 brudd hver bare i år, knyttet til utrykninger ved veivakt og viltvakt. Viltvakt er underlagt Bymiljøetaten, mens normalen i andre kommuner er en egen viltnemnd.
Når det er sagt: Bymiljøetaten har rundt 200.000 vakter i året.
– Mer enn 99 prosent av dem er innenfor arbeidstidsbestemmelsene, sier etatsdirektøren.
Frivillige vaktbytter
Oslo brann- og redningsetat har rapport 1.472 brudd på arbeidstidsbestemmelsene i perioden januar til og med august 2019. Hovedgrunnen er «manglende oppmerksomhet rundt kravet til 35 timer sammenhengende ukentlig hviletid.»
Frivillige vaktbytter er også en utfordring, de står for 40 prosent av bruddene i denne etaten:
«Vaktbytter gir ikke ekstra arbeidstid for hver enkelt, men har vist seg å generere mange brudd på grunn av måten arbeidstiden settes sammen på», skriver brannsjef Jon Myroldhaug i en redegjørelse.
Arbeidstopper
Tilbake til Heidi Sørensen og bruddene i hennes ledergruppe.
– De er i hovedsak knyttet til to typiske arbeidstopper i etaten. I februar var etaten preget av leveringen av klimastrategien og klimabudsjettet og i april av budsjettinnspill samt behovet for å utlyse nye avtaler om konsulenttjenester på kommunikasjonsområdet.
I april 2019 gjennomgikk ledergruppen i Klimaetaten arbeidsmiljølovens bestemmelser om arbeidstid, og det ført samtaler med flere medarbeidere som hadde tilfeller av brudd på arbeidstidsbestemmelsene.
– Gjennomgangen ga resultater og arbeidstoppene i juni og august utløste bare et tilfelle av brudd på arbeidsbestemmelsene i ledergruppen, sier Sørensen.