Tekna-sjef Lise L. Randeberg.

Foto

Thomas Hofmann / Tekna

Rekordvekst for Tekna - passerer 80 000 medlemmer

Publisert: 4. september 2019 kl 13.51
Oppdatert: 4. september 2019 kl 15.21

Tekna passerte i dag 80 000 medlemmer, med en rekordvekst på 4,6 prosent hittil i år. Organisasjonen har siden årtusenskiftet vokst med omkring 45 000 medlemmer.

– Allerede i september klarte vi å nå målet om 80 000 medlemmer – opp fra 76 500 ved årsskiftet. Dette er en rekordvekst og viser at høyt utdannede teknologer, naturvitere og realister ser verdien av å være organisert. Det sikrer støtte og innflytelse for egen jobbsituasjon. Høy organisasjonsgrad er dessuten nødvendig for å bevare måten vi organiserer arbeidslivet på i Norge. 80 000 medlemmer gir oss enda større endringskraft og forhandlingskraft, sier president i Tekna Lise Lyngsnes Randeberg i en pressemelding.

– Det er gledelig at vår systematiske innsats har resultert i en historisk sterk medlemsvekst. Attraktive tjenester som juridisk hjelp, et bredt faglig tilbud, lokalavdelinger over hele landet med et mangfoldig møteplasser og faglig innhold, de beste forsikringer og banktjenester, samt støtte til medlemmene i lønns- og interessespørsmål, har samlet gitt denne effekten, sier generalsekretær i Tekna Line Henriette Holten.

Hun mener også at Teknas samfunnspolitiske engasjement og synlighet også bidrar til den sterke veksten. – For oss er det en prioritet å vise teknologiens og naturvitenskapens muligheter, sier Holten.

Tekna har hatt en medlemsvekst på hele 107 prosent siden 2001, mens snittet for alle fagforeninger i landet i samme tidsrom er en vekst på 25 prosent. Tekna er den største masterforeningen i Norge og den største foreningen i Akademikerne. Foreningen har bidratt sterkt til at antallet akademikere som velger å fagorganisere seg er økende. 

NITO fortsatt størst

– I en tid med synkende oppslutning om fagforeninger, er vi svært glade for denne veksten. Det er viktig at arbeidstakere slutter opp om fagorganisasjonene, både for egen trygghet i arbeidslivet og for å bevare demokratiet den norske arbeidslivemodellen bygger på. Et organisert arbeidsliv gagner både arbeidstakere, arbeidsgivere og samfunnet for øvrig, sier Trond Markussen, president i NITO.

Saken fortsetter under annonsen

Organisasjonen har nå 90.000 medlemmer.

Mange velger fortsatt å være «gratispassasjerer», og Markussen er bevisst på at organisasjonene må bli flinkere til å vise hvorfor det er viktig å være organisert. I tillegg til samfunnsoppdraget organisasjonene har, må medlemmene oppleve at medlemskapet har en verdi for dem.

Gode medlemstilbud

– NITO leverer gode tjenester til våre medlemmer. De har tilgang på juridisk bistand, et stort og bredt tilbud om kurs og kompetanseheving og ikke minst et nettverk av tillitsvalgte som er der for medlemmene både i lønnsforhandling og andre situasjoner på arbeidsplassen. Vi jobber også hver dag for å synliggjøre deres betydning for samfunnet, både overfor sentrale myndigheter og politikere. Dette kan vi bli enda bedre på å fortelle ingeniører og teknologer som er uorganiserte, sier han.

NITO er en partipolitisk uavhengig, frittstående fagorganisasjon, med historie tilbake til 1936. Vi er representert på 1900 arbeidssteder, har 1400 bedriftsgrupper og 4000 tillitsvalgte.

Alle som har bachelorgrad, mastergrad eller høyere utdanning med minimum 60 studiepoeng i teknologiske fag, kan bli medlem.