Statsminister Erna Solberg (H) besøker Caritas Ressurssenter i Oslo. Her ser hun arbeidintegreringen Caritas jobber med, og møter flyktninger/innvandrere.
Sunniva Tønsberg Gaski / NTB scanpix
Over halvparten av flyktninger rett i jobb eller utdanning
Ferske tall viser at rekordmange nyankomne innvandrere kommer over i utdanning eller arbeid.
– Tallene er de beste på ti år, og viser at flere får mulighet til å ta en utdanning og sikre seg varig arbeid. Regjeringens strategi er tydelig på at arbeid og kunnskap er nøkkelen til integrering. Disse resultatene viser at vi er på rett vei, sier kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner i en pressemelding.
Nyankomne innvandrere som er bosatt i en kommune har rett og plikt til å delta i introduksjonsprogrammet.
Blant de som avsluttet programmet i 2018, gikk 55 prosent direkte over i arbeid eller utdanning, noe er de høyeste tallene de siste ti årene.
Ønsker flere kvinner i arbeid
Det er resultatforbedring sammenlignet med 2017 også når man ser på resultatene for kjønn, aldersgrupper, utdanningsnivå og de største nasjonsgruppene.
Det er imidlertid stadig stor forskjell i måloppnåelse mellom kvinner og menn.
Fremdeles står for mange innvandrere utenfor arbeidsliv eller utdanning, og det gjelder særlig kvinnene. Selv om både menn og kvinner gjør det bedre i år enn i fjor, ser man faktisk at mennene trekker litt i fra.
– Derfor må vi følge opp integreringsstrategien og forsterke arbeidsrettede tiltak for kvinner, og åpne for samarbeid med sosiale entreprenører for å få flere i jobb, sier Sanner.
Bærekraftig
– Det er viktig at flere kommer i jobb, slik at de kan forsørge seg selv og sine, og ta i bruk de ressursene som hvert enkelt menneske har. Det er også avgjørende for å sikre bærekraften i velferdssamfunnet, sier kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner.
Økningen skyldes at flere har gått over til videregående opplæring enn tidligere år.
– I et land der stadig flere ufaglærte jobber forsvinner og krav til kompetanse øker, er det både gledelig og smart at den enkelte satser på utdanning. Forskingen er også klar på at utdanning tatt i Norge, beskytter mot frafall fra arbeidslivet, sier Sanner.
Det er liten endring i deltakernes alderssammensetning blant dem som avsluttet program i 2018 sammenlignet med 2017. Det er imidlertid stadig stor variasjon i resultatene mellom kommunene, viser tallene som Integrerings- og mangfoldsdirektoratet årlig samler inn.
– Ser vi på kommunene med 50 deltakere eller flere, har Moss, Sandefjord og Bærum, for å nevne noen, gjort en kjempejobb. Der har rundt syv av ti deltakere gått direkte ut i jobb eller utdanning, sier kunnskapsministeren.
Færre deltar i programmer
I løpet av 2018 deltok 27.100 personer i introduksjonsprogrammet for nyankomne innvandrere. Det er 6 prosent færre enn året før, viser tall fra SSB.
I tillegg avsluttet eller avbrøt 31 prosent av deltakerne programmet mot 22 prosent året før. Nær 30 prosent av disse gikk direkte over til videregående eller høyere utdanning etter avsluttet program, en økning på 6 prosentpoeng fra året før.
Andelen som gikk direkte over i arbeid, var om lag den samme, på minus 25 prosent. Også i 2018 var det mange som hadde behov for ytterligere kvalifisering etter introduksjonsprogrammet.
Nær 13 prosent var etter programslutt fortsatt i grunnskoleutdanning og 15 prosent var i kvalifiseringstiltak i offentlig regi.
Halvparten fra Syria
Introduksjonsprogrammet ble i 2018 også dominert av deltakere fra Syria. 13.700 (51 prosent) av de som deltok i 2018, kom herfra – en økning på 700 fra året før.
Tallet på deltakere fra Eritrea gikk ned med 1200 til 5800, og fra Somalia deltok det 1300 i 2018, en nedgang på 900 fra året før.
I 2018 deltok 16.000 menn og 11.100 kvinner i introduksjonsprogrammet. Andelen mannlige deltakere gikk noe ned fra 2017 til 2018, fra 63 til 59 prosent.
Personer mellom 26 og 35 år er fortsatt den største gruppen og utgjorde nær halvparten av deltakerne (43 prosent).
Stiller krav
IMDis siste tall viser at mange kommuner gjør en god jobb med å få flere flyktninger over i arbeid eller utdanning.
– I tråd med Regjeringens integreringsstrategi, er det fortsatt viktig med høye ambisjoner. Kommunene må både ha kompetanse og lære av hverandre for at vi skal få enda bedre resultater, sier Halwan Ibrahim, fungerende direktør for Integrerings- og mangfoldsdirektoratet.
-
LES OGSÅ: Lettest å få jobb i storbyene
I andre kommuner er det bare tre av ti som kommer videre.
– Tallene viser store variasjoner i resultater, både mellom fylker og mellom kommunene. Derfor er det viktig at vi fortsetter å stille krav, både til kommunene og den enkelte. For å sikre bedre integrering vil vi også styre bosetting slik at flere kommer til kommuner med gode resultater i integreringsarbeidet, og der de kan få jobb og kvalifisering, sier Sanner.
