Politikerne har bedt Nav satse mer på å kvalifisere unge arbeidssøkere gjennom opplæringstiltak, men Nav og kunnskapsdirektør Yngvar Åsholt må se at pilene går gal vei. Nå varsler han bedring.

Foto

NTB Scanpix/Nav

Opplæringstiltakene svikter for Nav

Nav skal prioritere opplæringstiltak for unge arbeidsløse mellom 18 og 30 år, men statistikken viser kraftig nedgang. Navs kunnskapsdirektør Yngvar Åsholt tror utviklingen vil snu.

Arne Kongsnes

Publisert: 12. mars 2019 kl 14.50

Oppdatert: 24. november 2021 kl 13.52

«Vi finner at opplæringstiltakene er relativt lite brukt og at det er nedgang i bruken de siste årene». Slik lyder en av konklusjonene i en artikkel som publiseres i dag i Navs fagtidsskrift Arbeid og Velferd.

I artikkelen – «Hvem får hva og hvorfor? Utdanning, opplæring og unge Nav-brukere» – påpekes det at Nav-veilederne prioriterer kortvarige tiltak og at målet om «arbeid først» preger veiledernes prioriteringer og arbeidsvaner.

Hver femte mangler videregående

Politikernes bestilling til Nav har vært klokkeklar siden 2017: Nav skal prioritere utdanning for brukere som mangler kvalifikasjoner, særlig gjelder det dem som ikke har fullført videregående skole. Mangler du videregående skole, kan du «møte betydelige problemer med å få stabil og god jobbtilknytning, og tendensen vil trolig øke fremover».

OECD påpekte i 2018 at nesten hver femte nordmann – 19 prosent – ikke har fullført videregående skole.

Begrepet opplæringstiltak dekker her:

Arbeidsmarkedskurs, varighet normalt tre måneder, kan gis i inntil ett år
Yrkesrettet opplæring, inntil to år
Ordinær utdanning, kun for personer med nedsatt arbeidsevne, inntil tre år

Saken fortsetter under annonsen

Flere årsaker

Heidi Nicolaisen og Inger Cathrine Kann er begge forskere og har skrevet den nevnte fagartikkelen. Nicolaisen har en doktorgrad i sosiologi og Kann i helseøkonomi. De har undersøkt praksisen med opplæringstiltak nærmere gjennom statistikk, dokumenter og intervjuer.

Siden 2010 har andelen unge (18-30 år) på opplæringstiltak falt både for arbeidssøkere og personer med nedsatt arbeidsevne. For sistnevnte gruppe er bruken nesten halvert. Kilde: Nav

De mener årsakene til at opplæringstiltakene er relativt lite brukt – og det har vært nedgang også etter 2017 – er flere:

Målet om «arbeid først» står sterkt og er rotfestet i styring, organisatoriske strukturer, regelverk for ytelser, finansiering av tiltak og i måten Navs suksess måles på.
Bruk av mer langvarige opplæringstiltak iverksettes ofte ikke, selv når Nav-veilederne mener det kan være hensiktsmessig. Nav-veilederne – «velferdsstatens frontlinje» – prioriterer kortvarige tiltak. Målet om «arbeid først» preger veiledernes prioriteringer og arbeidsvaner. Veilederne mangler også kompetanse om utdanningssystemet.
Brukerne selv er ofte lite motivert for utdanning. De har også helsemessige og sosiale utfordringer som gjør det vanskelig å gå på skole.

Nav-veilederne – «velferdsstatens frontlinje» – prioriterer kortvarige tiltak

Mer fleksible tiltak

Saken fortsetter under annonsen

– Funnene bekrefter en utvikling vi har sett over tid. Nå følger vi systematisk opp for å snu trenden, sier kunnskapsdirektør Yngvar Åsholt i Nav.

Han viser særlig til at styringen av opplæringstiltakene skal bli mer fleksibel.

– Vi har inntil nylig vært for sterkt styrt i retning av et høyt volum på tiltakene til en gitt ramme, noe som ga seg utslag i for mange kortvarige tiltak og kurs. Nå har Regjeringen gitt oss større muligheter til å prioritere mer langvarige tiltak for færre. I tillegg er det foreslått å endre reglene slik at det skal bli lettere for Nav å tilby utdanning på videregående skoles nivå, uavhengig av om bruker har nedsatt arbeidsevne eller ikke. Flere nye virkemidler er nå ute på høring, og signalene vi har fått er positive.

Saken fortsetter under annonsen

Åsholt mener politikernes bestilling om «overgang til utdanning» skal bli enklere å levere på med bedre rammebetingelser.

– Vi jobber med å finne gode samarbeidsformer mellom Nav og skolene slik at flest mulig gjennomfører ordinære utdanningsløp samtidig som vi fanger opp de som ikke klarer dette på en god måte.

Åsholt mener mulighetene for å øke volumet på opplæringstiltak i regi av Nav er størst innen yrkesfagene, der det til dels er betydelig mangel på kvalifisert arbeidskraft. Her skal samarbeidet med arbeidsgiverne også forsterkes.

– Vi ser også at det er lettere å motivere dem som har droppet ut av videregående når det har gått noen år. Det er lettere å motivere en moden 25-åring enn en 18-19-åring til å fullføre videregående skole.

Saken fortsetter under annonsen

Nå følger vi systematisk opp for å snu trenden

Hvem tar regningen?

Nicolaisen og Kann peker i artikkelen også på at samtlige av Navs fylkesledd har oppfattet signalet om «å prioritere utdanning for unge uten kvalifikasjoner og at dette har vært spesielt viktig fra og med 2017».

Likevel går altså pilene feil vei. I Nav fylke er den generelle oppfatningen at veilederkorpset har en restriktiv holdning til opplæringstiltakene generelt, og ordinær utdanning spesielt.

Prioriteringen «arbeid først» og «korteste vei til arbeid» henger igjen. Flere av dem som er intervjuet viser til at holdningen oppsto eller ble forsterket i forbindelse med Nav-reformen og innføring av arbeidsavklaringspenger.

Nå handler det også om penger. Her viser artikkelforfatterne til noen informanter i Nav fylke som «mener kontorene lettere bruker dyre arbeidsrettede tiltak som er sentralt anskaffet fremfor ordinær utdanning».

Her tar nemlig Nav sentralt regningen, mens ordinær utdanning må dekkes av det lokale Nav-kontorets budsjetter.

Saken fortsetter under annonsen

Nav