Saksordfører Lise Christoffersen (Ap) fikk ikke gjennomslag for ønsket om et eget varslingsombud.
NTB scanpix
Nytt regelverk klart på Stortinget
Tirsdag ettermiddag avga arbeids- og sosialkomiteen sin innstilling til Stortinget om endringer i arbeidsmiljølovens regler om varsling.
Her er regelendringene
Endringene er flere, her de viktigste:
-
Arbeidsmiljøloven formål er utvidet med å «legge til rette for et godt ytringsklima i virksomheten»
-
«Kritikkverdige forhold» gis med eksempler som «a) fare for liv eller helse b) fare for klima eller miljø c) korrupsjon eller annen økonomisk kriminalitet d) myndighetsmisbruk e) uforsvarlig arbeidsmiljø og f) brudd på personopplysningssikkerheten».
-
Fremgangsmåten ved varsling er tydeliggjort ved at arbeidstaker alltid kan varsle internt, eksternt til en offentlig tilsynsmyndighet eller en annen offentlig myndighet, eller eksternt til media eller offentligheten for øvrig.
-
Arbeidsgivers aktivitetsplikt ved varsling er tydeliggjort: Varselet skal undersøkes tilstrekkelig innen «rimelig tid», varsler skal sikres «et fullt forsvarlig arbeidsmiljø» og – dersom det er nødvendig – «sørge for tiltak som er egnet til å forebygge gjengjeldelse.»
-
Med gjengjeldelse «menes enhver ugunstig handling, praksis eller unnlatelse som er en følge av eller en reaksjon på at arbeidstaker har varslet, for eksempel a) trusler, trakassering, usaklig forskjellsbehandling, sosial ekskludering eller annen utilbørlig opptreden b) advarsel, endring i arbeidsoppgaver, omplassering eller degradering c) suspensjon, oppsigelse, avskjed eller ordensstraff»
Nesten full enighet
– Det er ikke hver dag vi gjør endringer i lovverket. Jo bredere flertall, jo bedre er det, sa saksordfører Lise Christoffersen fra Arbeiderpartiet til Dagens Perspektiv i slutten av april. Nå er det klart at det ble bred enighet om endringene i selve lovverket.
Enigheten gjelder med ett unntak: Flertallet bestående av regjeringspartiene Høyre, Venstre, Frp og Krf står alene om dette forslaget til endringer i arbeidsmiljølovens § 2 A-2 Fremgangsmåte ved varsling:
(3) Arbeidstaker kan varsle eksternt til media eller offentligheten for øvrig dersom a) arbeidstaker er i aktsom god tro om innholdet i varselet,
Mindretallet, bestående av Ap, SV og Sp vil stemme mot dette forslaget av to hovedgrunner:
-
Varslingsutvalgets understrekning av arbeidstakernes ytringsfrihet som en grunnlovsfestet rettighet. Mindretallet foreslår: «Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å ta inn i varslingsbestemmelsene en henvisning til Grunnloven § 100 om ytringsfrihet.»
-
Norsk Journalistlags advarsel om at punktet flytter «fokus fra innholdet i varselet og over på varsleren». Mindretallet foreslår: «Stortinget ber regjeringen i forbindelse med endringer i reglene om kildevern i straffeprosessloven og tvisteloven, fremme forslag til kildevern etter modell av det svenske regelverket, med forbud mot å oppgi kilder.»
Nei til varslingsombud
Det har vært klart en stund at flertallet ville si nei til eget varlingsombud. I stedet skal Arbeidstilsynet bygges videre opp for å ivareta denne oppgaven, noe mindretallet er kritisk til:
«Arbeidstilsynet under regjeringen Solberg over flere år har fått svake bevilgninger, som ikke dekker opp for de økte oppgavene som blir tillagt Arbeidstilsynet. Det er dermed fare for at ytterligere oppgaver enten kan svekke tilsynets ordinære arbeid eller medføre et svakere arbeid med varsling.»
Høyres Heidi Nordby Lunde er andre nestleder i arbeids- og sosialkomiteen. Hun mener det som nå bygges opp i Arbeidstilsynet ikke er spesielt annerledes innrettet enn hva varslingsutvalget foreslo.
– Det kan virke som om noen av de som vi ha noe mer og annerledes enn det varslingsutvalget faktisk foreslo, og som flertallet i komiteen mener er ivaretatt, sier hun.
Mindretallet i komiteen fremmer uansett dette forslaget: «Stortinget ber regjeringen fremme forslag om opprettelse av et eget varslerombud.»
Stortinget i plenum fatter det første lovvedtaket om nye varslingsregler 5. juni. Når loven trer i kraft, vil bli avklart i statsråd senere.
