– Det er alvorlig både for Norges konkurranseevne og for vår omstillingsevne, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø (V).
Tore Meek / NTB scanpix.
Norge vil ligge under utdanningssnittet om fire år
I en ny rapport har OECD sett på hvordan norsk høyere utdanning og norske universiteter og høyskoler gjør det sammenliknet med andre OECD-land. Jevnt over ligger Norge godt an, men det er særlig ett område som trekkes frem som en utfordring.
Tradisjonelt har Norge ligget i toppskiktet når det gjelder å ha en høyt utdannet befolkning. Nå kan dette være i ferd med å snu, hvis utviklingen i antallet som tas opp og fullfører høyere utdanning fortsetter som nå.
– Det er alvorlig både for Norges konkurranseevne og for vår omstillingsevne, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø (V) i en pressemelding.
Tiendeplass
I 2010 var Norge på femteplass i OECD når det gjelder andelen 25–34-åringer med fullført høyere utdanning. I 2017 hadde vi sunket til tiendeplass.
– Norge er et høykostland og derfor er det viktig å kunne konkurrere på kunnskap og kvalitet. I tillegg vil mange av fremtidens jobber kreve høyere utdanning. En høyt utdannet befolkning er også viktig for evnen til omstilling og videreutvikling av samfunnet, sier Nybø.
Rapporten viser at andelen med fullført høyere utdanning i aldersgruppen 25 – 34 år vokste med 13 prosent i Norge i perioden 2007–2017, mens den vokste med 37 prosent i snitt for OECD-landene.
Flere må gjennomføre raskere
OECD har sett nærmere på to mulige løsninger på problemet; Flere gjennomfører på normert tid, og flere tar høyere utdanning.
Rapporten viser at man vil få raskest og størst effekt ved å øke andelen som gjennomfører på normert tid fra om lag 50 til 70 prosent fremfor å øke opptaket.
– Fullføringen i høyere utdanning på normert tid har gått i riktig retning og det har blitt flere studieplasser, men vi er på ingen måte i mål. Skal vi løse gapet som er i ferd med å oppstå mellom oss og andre må både flere ta høyere utdanning og flere må gjennomføre studiene på normert tid, sier Nybø.
Regjeringen er nå i gang med en stortingsmelding om arbeidsrelevans der ett av målene er tettere koblinger mellom arbeidslivet og utdanningen, blant annet gjennom mer og bedre praksis for studentene.
– Det vil gi bedre kvalitet på utdanningene som vi igjen håper vil øke motivasjonen hos de unge både til å begynne å studere og til å fullføre, sier Nybø.
Mye penger på utdanning
Rapporten fra OECD viser at vi totalt sett ligger godt an sammenliknet med de andre landene. Norge får blant annet ros for å prioritere og bruke mye penger på høyere utdanning. Norge brukte 1,7 prosent av GDP på høyere utdanning i 2015.
– I tillegg ligger vi helt i bunnen når det gjelder hvor stor andel husholdninger bruker på høyere utdanning. Det er fordi høyere utdanning er gratis og det skal det fortsatt være. Du trenger heldigvis ikke å være velstående for å kunne ta høyere utdanning i Norge, sier Nybø.
Av andre indikatorer OECD ser på, siteres Norge ofte i forhold til forskningspublikasjoner fra andre land. Vi ligger over medianen når det gjelder andelen publikasjoner blant de 10 % mest siterte. Vi ligger også høyt på internasjonalt forskningssamarbeid.
– Det viser at det er høy kvalitet på forskningen vår, sier Nybø.
