Norge utnytter ikke verdifull kompetanse fra utlandet godt nok

Slik konkluderer Riksrevisjonen i en ny undersøkelse.

• LES OGSÅ: Tar grep om fremtidens kompetanse

Hvert år søker mange tusen mennesker om å få godkjent utdanning eller yrkeskvalifikasjoner fra utlandet. Et fragmentert og komplekst godkjenningssystem gjør at Informasjonen i mange tilfeller er for dårlig og ikke tilpasset søkernes behov.

– For enkeltmennesker gjør det veien til yrkeslivet lengre og mer kronglete enn nødvendig, og det er samfunnsøkonomisk ulønnsomt, sier riksrevisor Per-Kristian Foss.

160 yrker må ha godkjennelse

Har du kompetanse fra utlandet og skal jobbe som for eksempel sykepleier, lærer eller elektriker i Norge, må du søke om godkjenning.

I omkring 160 lovregulerte yrker er godkjenning avgjørende for om du får lov til å utøve yrket ditt eller ikke.

Undersøkelsen viser at det er vanskelig å bygge videre på utenlandsk kompetanse. Mangler du litt kompetanse for å kunne utøve yrket ditt i Norge, er det begrenset med påbygningstilbud.

• SYNSPUNKT: Norge må bli europeisk kompetanse-fyrtårn

Undersøkelsen peker også på at mange utenlandsstudenter, særlig innen helseyrker, er usikre på om utdanningen de har valgt kvalifiserer til yrkesutøvelse i Norge.

Informasjon om hva som godkjennes gis først når utdanningen er fullført, som betyr at studenter må ta avgjørende valg på sviktende grunnlag.

For yrker som ikke er lovregulerte, er det frivillig å søke om godkjenning av utdanning fra utlandet. Vil du studere videre i Norge, er det imidlertid usikkert hvor mye av utdanningen som gir fritak, og dermed hvor mye som gjenstår før du har fullført utdanningen.

– Når samfunnet etterspør kvalifisert arbeidskraft, er svakhetene på godkjenningsfeltet en utfordring som må tas på alvor, understreker Foss.

Går glipp av flyktninger

En vesentlig del av den norske arbeidsstyrken har i dag utdanning og yrkeskvalifikasjoner fra utlandet.

Kunnskapsdepartementet har ansvar for å koordinere mange av tiltakene som skal sikre effektive godkjenningsordninger, mens det utførende ansvaret er fordelt på omkring 60 ulike godkjenningsaktører, som NOKUT, Helsedirektoratet, universiteter og høyskoler.

• LES OGSÅ: Manglende kompetanse er et stort hinder for kommuners digitale utvikling

– Et effektivt og godt samordnet godkjenningssystem er avgjørende for at vi kan nyttiggjøre oss den betydelige kompetansen som norske utenlandsstudenter, arbeidsinnvandrere og flyktninger har. Det vil bidra til å dekke opp framtidens kompetansebehov, sier Foss.

Undersøkelsen viser at det er lite samarbeid mellom de mange aktørene og at regelverket praktiseres ulikt.

Kunnskapsdepartementet bør sørge for at godkjenningsaktørenes kompetanse utnyttes bedre på tvers og spre kunnskap om beste praksis. Utdanningsdirektoratet er for eksempel gode på brukerrettet informasjon. Det kan de andre godkjenningsaktørene lære av.