Nav inviterer til kamp om kontrakter verdt milliarder

De kommende ukene og månedene vil være arbeidskrevende og spennende for mange leverandører av arbeidsmarkedstiltak til Nav. Nå skal de i gang med å skrive tilbud på kontrakter som kan få stor betydning for deres virksomhet de kommende årene.

Store kontrakter for gjennomføring av Nav-tiltakene avklaring og oppfølging i ulike deler av landet vil etter hvert bli lagt ut på anbud.

De første anbudskonkurransene er allerede kunngjort. I løpet to uker i januar utlyste Nav konkurranser om tiltakene avklaring og oppfølging for Nav Øst-Viken (Østfold og deler av Akershus) og Nav Agder.

Den samlede verdien av kontraktene det skal kjempes om i Øst-Viken og Agder, er på mer enn én milliard kroner, eksklusiv merverdiavgift. Kontraktsperioden er på fire år.

Milliardbeløp

Tilsvarende anbudskonkurranser vil komme i andre fylker. Hva totalsummen på kontraktene vil være er ikke klart, men i 2017 utbetalte Nav om lag 1,2 milliarder kroner til leverandører av avklarings- og oppfølgingstiltakene.

Blir det samme beløp i årene som kommer, betyr det at verdien av kontraktene i de nye anbudsrundene for landet som helhet, kan ligge på om lag fem milliarder kroner for fireårsperioden.

Når nye utlysninger vil komme, og verdien av kontraktene, kan ikke Nav si noe om.

– Vi kan ikke varsle om når anbud legges ut. Men dagens kontrakter vil etter hvert gå ut flere steder, og det betyr at det vil komme flere anbudskonkurranser, bekrefter kontorsjef Trond Wetlesen i Arbeids- og velferdsdirektoratet.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Foto

MILLIARDBELØP: Verdien av kontraktene i de nye anbudsrundene for Nav-tiltakene avklaring og oppfølging kan være på om lag fem milliarder kroner for landet som helhet. (Foto: Magnus Skjølberg/Dreamstime)

Andre runde etter konkurranseutsetting

De nye anbudsrundene er en konsekvens av at regjeringen i 2014 besluttet å legge Nav-tiltakene avklaring og oppfølging ut på anbud. Konkurranseutsettingen innebar at det ble åpen konkurranse om oppdrag som tidligere var forbeholdt forhåndsgodkjente arbeidsinkluderingsbedrifter.

Nav gjennomførte anbudsrunder i 2015 og 2016, og kontraktene som ble inngått hadde en tidsramme på tre år, med mulighet for ett års forlengelse. Det betyr at kontraktsperioden nærmer seg slutten over hele landet og at nye kontrakter skal inngås.

Strengere krav

Den politiske beslutningen om å sette Nav-tiltakene ut på anbud var omstridt, og det ble også stilt kritiske spørsmål ved Navs gjennomføring av anbudskonkurransene. En evaluering av anbudsprosessen, som analyseselskapet Proba har foretatt, avdekket svakheter som Nav har tatt hensyn til i de nye anbudsrundene som nå er i gang.

I kriteriene i utlysningene av kontrakter i Øst-Viken og Agder er det blant annet følgende endringer sammenlignet med forrige anbudsrunde: 

• Kvalitet skal telle mer – og pris mindre
• Leverandørene skal ha veiledere som er arbeidstakere og ikke bruke innleide konsulenter
• Hensynet til svake brukere skal tillegges større vekt

Disse endringene vil etter all sannsynlighet også være med i de andre anbudsrundene som etter hvert vil komme.

Foto

KVALITET: – Ved å si at kvalitet skal telle 70 prosent gir vi enda tydelige signaler om at kvalitet er viktig. Det er ikke et mål å få det så billig som mulig, fastslår kontorsjef Trond Wetlesen i Nav. (Foto: Nav)

Økt vekt på kvalitet

I sin evaluering av anbudsprosessen i 2015/2016 påpekte Proba at det var store variasjoner i kvalitet mellom leverandørene, og at kvaliteten var svak noen steder. Disse funnene er medvirkende til at Nav vektlegger kvalitet sterkere denne gangen.

Ved vurdering av tilbudene i anbudskonkurransene som nå er utlyst, skal kvalitet telle 70 prosent, mens pris skal telle 30 prosent. Det er en endring fra forrige runde, da kvalitet talte 60 prosent, mens pris talte 40 prosent.

– Det stemmer at kvalitet skal vektes mer denne gangen, bekrefter Trond Wetlesen.

– Ved å si at kvalitet skal telle 70 prosent gir vi enda tydelige signaler om at kvalitet er viktig. Det er ikke et mål å få det så billig som mulig, fastslår Wetlesen.

Større oppmerksomhet om svake brukere

Probas evaluering av den forrige anbudsrunden ga et blandet bilde. På den positive siden fant Proba at overgangen til arbeid var vesentlig bedre for dem som avsluttet oppfølgingstiltaket i 2017 enn i 2014.

Medaljen hadde imidlertid en bakside:

«På den negative siden er det en ganske unison tilbakemelding fra informantene, og vårt inntrykk fra leverandørenes evalueringsrapporter, at det er et dårligere tilbud til de brukerne som har svakest forutsetninger», skriver Proba i en evalueringsrapport som Velferd omtalte i fjor.

Nav har tatt denne tilbakemeldingen på alvor, forsikrer Trond Wetlesen.

– Vi merket oss Probas vurdering om at tiltakene ikke godt nok traff de svakeste. I konkurransevilkårene denne gangen har vi lagt vekt på å beskrive mer grundig hvilke deltakere som kan være aktuelle for å sikre at de svakeste brukerne blir ivaretatt, sier han.

Les også: Evaluering av Nav-anbud: Dårligere tilbud til de svakeste jobbsøkerne

Krav til faste ansettelser

Anbudskonkurransene som nå er utlyst, stiller også nye, strengere krav til ansettelsesforhold hos tiltaksleverandørene.

I den forrige anbudsrunden fikk Nav kritikk for ikke å stille noen krav til ansettelsesforholdene til veilederne leverandørene brukte. Hvorvidt leverandørene hadde fast ansatte veiledere eller brukte innleide konsulenter, ble ikke tillagt vekt.

Kritikken var særlig knyttet til selskapet Din Utvikling, som var den suverene vinneren i anbudskonkurransene i 205/2016 og som etter dette etablerte seg som den største tiltaksleverandøren til Nav.

Selskapet oppga i 2017 at de på landsbasis hadde over 300 karriereveiledere tilknyttet selskapet. Dette var imidlertid ikke fast ansatte, men selvstendig næringsdrivende som Din Utvikling leide inn ved behov.

Ulovlig innleie

Din Utviklings bruk av innleid arbeidskraft førte til sterk kritikk, som blant annet ble framført fra Stortingets talerstol. Nav selv uttrykte etter hvert bekymring for at måten Din Utvikling organiserte sin virksomhet på kunne bidra til å undergrave prinsippet om at faste ansettelser skal være hovedregelen i norsk arbeidsliv.

Striden om Din Utvikling førte til at Nav engasjerte advokatfirmaet Wiersholm for å gjøre en juridisk vurdering av lovligheten av Din Utviklings innleiepraksis. Advokatfirmaet konkluderte med at Din Utviklings praksis var i strid både med norsk lov og med selskapets rammeavtale med Nav.

Foto

HAR ENDRET PRAKSIS: Din Utvikling har rettet seg etter Wiersholm-rapporten. – I dag har vi i underkant av 300 veiledere, og av disse er 85 prosent fast ansatt, sa daglig leder Hans V. Sunde til Velferd i fjor. (Foto: Øyvind Andersen)

Nav har tatt konsekvensen av dette og fastslår i de nye anbudsinvitasjonene at leverandørene må rette seg etter konklusjonene fra Wiersholm.

«Wiersholm-rapporten fastslår at rollen som veileder i oppfølgingstiltaket ikke lovlig kan settes ut til selvstendige oppdragstakere (som f.eks. enkeltmannsforetak). De som utfører denne veilederrollen vil arbeidsrettslig være å anse som arbeidstakere etter arbeidsmiljølovens bestemmelser», skriver Nav i konkurransevilkårene for oppfølgingstiltaket i Øst-Viken.

Tilsvarende formuleringer er tatt med i vilkårene for de andre konkurransene som er kunngjort.

– Vi forutsetter at leverandørene skal være kjent med Wiersholm-rapporten og at deres medarbeidere skal være registrerte arbeidstakere, sier Trond Wetlesen i Arbeids- og velferdsdirektoratet.

Leverandørene må hele tiden vise at de har gode resultater.

Ingen krav til erfaring

En kritikk av forrige anbudsrunde var også at dokumenterte resultater ikke ble tillagt vekt. Det innebar at kontrakter i en del tilfeller gikk til leverandører som ikke hadde noen erfaring fra området der de skulle jobbe, mens leverandører med lang erfaring ikke nådde opp.

Heller ikke i kontraktene som nå er utlyst, er det krav til dokumenterte resultater.

– Slike krav kan også ekskludere nye leverandører, sier Wetlesen.

Han understreker samtidig at krav til dokumenterte resultater vil være viktig i oppfølgingen av leverandørene som vinner kontrakter:

– Vi legger sterk vekt på at Nav skal velge leverandører som kan gi en høy overgang til arbeid. Vi vil følge opp tett, og leverandørene må hele tiden vise at de har gode resultater.

Det kan i denne forbindelse være verdt å merke seg at den nye fireparti-regjeringen er opptatt av at Nav skal bruke leverandører som kan dokumentere resultater.

Regjeringsplattformen fra Granavolden slår fast at «Regjeringen vil stille strengere krav til Navs tiltaksleverandører og sørge for at oppnådde resultater tillegges vekt ved tildeling av oppdrag.»

Leverandører etterlyser forutsigbarhet

Både i kontraktene i forrige anbudsrunde og i kontraktene som nå er utlyst, er det anslag over antall tiltaksplasser som leverandørene skal stille med. Nav forplikter seg imidlertid ikke til å bruke alle plassene de anslår det er behov for.

«Det understrekes at dette er estimater og ikke bindende for Nav. Nav kan ikke garantere full utnyttelse av plassene», heter det i konkurransevilkårene for kontraktene som nå er utlyst. Ifølge Nav vil bruk av tiltakene avhenge blant annet av brukernes behov, bevilgninger til Nav og prioritering i fylkene.

Vi ønsker forutsigbarhet, men det er en del usikkerhet knyttet til behovet.

«Nav fylke står fritt til selv å styre sitt tiltaksbruk ut fra behov og tilgjengelig økonomisk ramme i de ulike fylkene», heter det i anbudsdokumentene.

Flere tiltaksleverandører Velferd har snakket med, forteller at de opplever det som problematisk at de ikke vet hvor mange tiltaksplasser Nav vil benytte. De uttrykker ønske om en større forutsigbarhet når det gjelder bruk av tiltaksplassene, og påpeker at manglende forutsigbarhet særlig er et problem når veilederne skal være fast ansatt.

Trond Wetlesen i Nav har forståelse for leverandørenes behov for forutsigbarhet og sier at Nav deler dette ønsket.

– Vi ønsker forutsigbarhet, men det er en del usikkerhet knyttet til behovet. Det kan komme endringer som gjør at vi ikke kan garantere hvor mange det blir. Men det er viktig at Nav i fylkene har en tett dialog med leverandørene og gir beskjed dersom det kommer viktige endringer, sier han.

Mindre mangfold

Et av regjeringens mål med å sette de to Nav-tiltakene ut på anbud var å få et større mangfold blant tiltaksleverandørene. Daværende arbeidsminister Robert Eriksson argumenterte spesielt med at anbudskonkurransene ville gi ideelle aktører mulighet til å konkurrere om oppdrag for Nav.

Resultatet av anbudskonkurransene ble imidlertid, som Velferd tidligere har dokumentert, en kraftig reduksjon i tallet på leverandører, og ingen nye ideelle aktører kom inn på markedet.

Det eneste tegnet Proba-evalueringen fant på økt mangfold var at det hadde blitt flere kommersielle tiltaksleverandører. Proba konstaterte at ønsket om å få flere ideelle aktører på banen ikke ble innfridd, og at det samlede tallet på leverandører var redusert.

I en del fylker var det én eller noen få leverandører som vant kontrakt, og noen leverandører fikk kontrakter i flere fylker, påpekte Proba.

I anbudsdokumentene for det nye Agder-fylket er det det ikke lagt inn noen begrensninger på hvor mange kontrakter én leverandør kan vinne.

Kan vinne flere kontrakter

Anbudskonkurransene som nå er utlyst, ser ikke ut til å innebære noen ingen vesentlig innskrenkning i leverandørenes mulighet til å bli dominerende i ett område, sammenlignet med forrige anbudsrunde.

I konkurransene som nå er utlyst for Øst-Viken, er det riktignok lagt inn en begrensning som innebærer at en leverandør ikke kan tildeles kontrakter i mer enn fire av i alt sju-åtte geografiske områder i denne delen av det nye Viken-fylket. En leverandør som vinner fire kontrakter, kan imidlertid bli omtrent enerådende i Østfold.

I anbudsdokumentene for det nye Agder-fylket er det det ikke lagt inn noen begrensninger på hvor mange kontrakter én leverandør kan vinne. Det ser derfor ikke ut til å være noe i veien for at et selskap kan bli eneleverandør til Nav av tiltakene avklaring og oppfølging i dette fylket.