Nav satser lite på utdanning for å få unge i jobb

– Politikerne har bedt Nav om å prioritere utdanning for unge brukere som mangler kvalifikasjoner. Likevel blir opplæringstiltakene lite brukt, og det er en nedgang i bruken, også siden 2017, sier Heidi Nicolaisen ved forskningsavdelingen i Nav.

Uttalelsen kom på et frokostmøte i regi av Kompetansesenter for arbeidsinkludering (KAI) onsdag denne uka. Tema for frokosten var utdanning og inkludering og var blant annet basert på en artikkel av Nicolaisen og Inger Cathrine Kann ved forskningsavdelingen i Nav.

Artikkelen ble publisert i Navs eget tidsskrift, Arbeid og velferd, før sommeren.

Utdanning blir viktigere

19 prosent av nordmenn mellom 25 og 34 år har ikke fullført videregående skole, påpeker OECD i en rapport om unge i Norge. I rapporten anbefaler OECD å prioritere opplæring av unge.

Utdanning og kompetansebygging kommer til å få økt betydning.

Også et offentlig nedsatt utvalg om etter- og videreutdanning ledet av forsker Simen Markussen har pekt på betydningen av utdanning for å inkludere flere i arbeidslivet.

Markussen-utvalget har vurdert hvordan endringer i arbeids- og samfunnslivet vil påvirke behovet for å lære hele livet og leverte sin rapport til Stortinget før sommeren.

Utvalget fastslår at utdanning og kompetansebygging kommer til å få økt betydning, enten som signaleffekt til potensielle arbeidsgivere eller som faktisk produktivitetsfremmende.

Utvalget poengterer at vi har gått fra et system der vi lærer først og jobber etterpå, til et system der man lærer hele livet og jobber underveis. Det får også konsekvenser for folk med behov for arbeidsmarkedstiltak.

Foto

ØKT KRAV TIL KOMPETANSE: – Kompetansekravet har økt i de bransjene som tradisjonelt har vært viktige for arbeidsinkludering. Det gjør det vanskeligere for dem som må inkluderes, sier Nicolaisen. (Foto: Privat)

Økt krav til kompetanse

Heidi Nicolaisen i Nav påpeker at kravene til kompetanse har endret seg.

– Kompetansekravet har økt i de bransjene som tradisjonelt har vært viktige for arbeidsinkludering. Det gjør det vanskeligere for dem som må inkluderes, sier Nicolaisen.

Hun nevner for eksempel at man ikke trengte utdannelse for å bli barnehageassistent tidligere, men nå kan arbeidsgivere plutselig velge mellom de som har det og de som ikke har det, og mange kommuner krever fagbrev for at man kan bli fast ansatt i barnehager.

– Da blir det ofte til at de velger de med utdannelse, eller i alle fall fullført videregående skole, sier hun.

De som ikke har videregående skole, sliter allerede i dag, men de vil slite enda mer om ti år.

Hun sier det derfor er paradoksalt at tiltakene ikke brukes mer, sett i lys av at kravene til formell utdanning øker.

– Utdanning blir viktigere og viktigere fremover, det har både Statistisk sentralbyrå og Markussen-utvalget pekt på. De som ikke har videregående skole, sliter allerede i dag, men de vil slite enda mer om ti år, sier Nicolaisen.

Flere grunner til minkende bruk

– Hvorfor blir utdanning mindre og mindre prioritert av veilederne i Nav?

– Det er det i hvert fall fire grunner til. For det første er det regelverket i seg selv. Nav-reformens mantra var jo «arbeid først», og reglene for de nye, midlertidige uføretrygdene ga mindre rom for bruk av lengre utdanninger enn det de gamle reglene gjorde. Det former de Nav-ansatte i den forstand at man heller satser på kortvarige tiltak for å få klientene ut i arbeid raskt, sier hun.

Hun peker på at målet om «arbeid først» er sentralt for hvordan Navs suksess måles, og at det kan gå ut over mer langvarige tiltak som utdanning.

– Dessuten er det mangel på kompetanse hos Nav-ansatte. Det kan være vanskelig for veilederne å ha oversikt over alle mulige utdanningsmuligheter for den enkelte brukeren, eller akkurat hvordan man skal lappe sammen et ufullført løp fra videregående skole, sier hun.

Finansiering og motivasjon

For det tredje handler det om finansiering av tiltak, ifølge Nicolaisen.

– De som har nedsatt arbeidsevne er de som har best tilgang til utdanning som tiltak, nettopp fordi helseproblemer er et kriterium for å få tilgang til de mest langvarige tiltakene Nav har, sier hun. 

Et bedre samarbeid mellom skole, helsevesen og Nav kan bidra til mer effektiv veiledning av brukere inn i utdanning.

Til sist trekker hun frem at mange av de yngste Nav-brukerne akkurat har gått ut av skolen, og at det er vanskelig å veilede dem over i videre utdanning, rett og slett fordi de ikke er motiverte.

– Det siste en del av disse brukerne vil, er å gå tilbake til skolebenken. Mange av dem følte at de ikke mestret skolen, og da ønsker de ikke å sette seg på skolebenken på nytt, så kort tid etter, sier hun.

Hun forteller at mange av de yngste blant de unge ofte trenger litt tid til å finne ut av helseproblemer, behandling og arbeidsmuligheter før de blir motiverte til å ta videre utdanning. Da er de gjerne litt lengre oppe i 20-årene.

– Hvordan løser vi disse utfordringene? 

– Man kan for eksempel se for seg at et bedre samarbeid mellom skole, helsevesen og Nav kan bidra til mer effektiv veiledning av brukere inn i utdanning, sier Nicolaisen.

Hun peker også på det kan være fordelaktig å ha en litt mer standardisert tilnærming til hvordan man skal veilede inn til utdanning, slik at ikke alle kommuner og regioner må finne ut av dette selv.