Investorer har mindre tro på kvinnelige entreprenører

Denne uken offentliggjorde Menon Economics rapporten Kvinnelige entreprenørskap i Norge: Utviklingstrekk, hindre og muligheter.

Et av hovedtrekkene i rapporten viser at kvinnelige entreprenører har det ekstra tøft når det gjelder å skaffe kapital i oppstartsfasen.

Av alle virksomhetene som mottok investeringer fra 2007 til og med 2017, var det kun 4,2 prosent som hadde kvinnelig daglig leder på tidspunkt for første investering.

Får mindre penger enn menn

Forskning fra 2018 viser også at statlig støttede investeringsfond i Sverige vurderer kvinnelige entreprenører og bedriftsledere til å ha mindre ressurser tilgjengelig og mindre vilje til å satse på at bedriften skal vokse.

Studien viser videre at det i praksis ikke påviser noen forskjell på suksess i bedriftene som var i kontakt med fondene, avhengig av om de ble drevet av en kvinne eller mann.

Forfatterne av rapporten, Leo Grünfeld, Sigrid Hernes, Veronica Idland, Hans Hvide og Eva Olssøn, mener derfor at kvinnelige bedriftsledere får langt mindre kapital med offentlig støtte enn det de ideelt burde blitt tilført.

Kvinnelige entreprenører fikk i snitt fikk 25 prosent av det beløpet de søkte om, mens menn fikk halvparten av hva de ba om fra offentlige svenske investeringsfond.

Strengere krav fra bankene

Videre viser studien fra 2018 at kvinner som søker lånefinansiering gjennom banker for finansiering av transaksjoner (ikke løpende kreditt) møter langt strengere krav til informasjonsinnhenting enn menn når bankene er typisk nasjonale.

Når bankene er mer lokale, forsvinner derimot denne ulikheten.

Rapport-forfatterne mener at dette er tydelige tegn på at kvinner møter andre og strengere krav til dokumentasjon i ved innhenting av kapital i finansmarkedet.

Nord Universitet har gjennomført en lang rekke studier av kvinnelig entreprenørskap og fremhever overfor tidsskriftet Forskning at også de som forvalter offentlige næringsfond i Norge tror det er mindre lønnsomt å investere eller gi støtte til kvinner enn til menn.

De peker på at kvinnelige gründeres erfaringsbakgrunn ble tillagt mindre vekt av investeringsfondet enn menns erfaringsbakgrunn. Det hevdes videre at de kvinnene som får støtte, ser ut til å ha innsett sin svakhet, og har derfor alliert seg med mannlige støttespillere.

Mannsdominans skremmer bort kvinnene

Rapport-forfatterne har intervjuet tre kvinner som står sentralt i det norske systemet for investeringer i oppstartsbedrifter med stort skaleringspotensial.

Ingen av de tre kvinnene har særskilte interesser knyttet til å fremme kvinner som entreprenører. De tre har omfattende erfaring med næringen der man investerer kapital til slike bedrifter, primært fra investor-siden.

De bringer frem et entydig bilde av et marked for kapital som er preget av maskuline kjennetegn. Jo større investeringene eller lånene er, jo mer dominerer menn.

Språket som brukes er også typisk maskulint og det hevdes at mange kvinner skremmes vekk fra de rom der investorene er lettest å finne og eventuelt matche med.

Ulikt språk og unaturlige forventninger kan redusere effektiviteten i markedet og bidra til å dempe tilgangen på kapital til gode prosjekter med kvinnelige grundere.

En av intervjuobjektene pekte på behovet for å finne andre typer rom der entreprenører og investor kan møtes uten at disse faktorene får dempe markedsaktiviteten.

Trygghet gjennom folkefinansiering

Folkefinansiering er en måte å hente kapital på hvor kvinner føler større trygghet og kanskje lettere henter inn kapital i markedet.

De tre kvinnene som ble intervjuet fremhevet også at det gjennomgående er slik at kvinner ikke er vant med eierrollen – i form av å være aktiv eier av aksjer.

Når Aksje Norge holder regulære medlems- og informasjonsmøter kommer det svært få kvinner, men når de holder møter som er eksklusivt laget for kvinner, så er etterspørselen stor. Det pekes på en mangel på slike kvinnedominerte fora i finansmarkedet.