Massiv motstand mot regjeringens «lavterskeltilbud» for varsling

Før helgen la regjeringen frem sin lovproposisjon med forslag til endringer i arbeidsmiljølovens regler om varsling.

Der forslås det blant annet å flytte håndhevingen av mange varslingssaker til Diskrimineringsnemnda eller Tvisteløsningsnemnda.

Ifølge proposisjonen skal det utredes nærmere hvilket mandat en allerede eksisterende nemnd kan få i disse sakene.

Forslaget er en slags mellomløsning: Varslingsutvalget, som er utgangspunktet for endringsforslagene, mener at et lavterskeltilbud må på plass. De skisserte imidlertid en løsning med egen varslingsnemnd i sin sluttrapport.

Foto

2. nestleder i LO, Roger Haga Heimli. (Foto: Audun Braastad / NTB scanpix)

«Ved å bygge videre på en etablert nemndsløsning, kan man nyttiggjøre seg eksisterende organisering, kompetanse og administrasjon, noe som vil være mer ressurseffektivt enn å etablere en helt ny struktur,» argumenterer regjeringen i proposisjonen.

Den tyngste aktøren som støttet forslaget fra utvalget om en egen nemnd for varlsingssaker, var LO.

Det var imidlertid en rekke høringsinstanser som protesterte mot forslaget. Mange mener at behandlingen av varslingssaker hører hjemme i domstolene.

Forslaget regjeringen nå har landet på, faller imidlertid på steingrunn i begge leirer.

– LO mener en egen varslingsnemd vil kunne tilegne seg slik spesialkunnskap som er nødvendig for å behandle sakene effektivt og at varslingsinstituttet vil bli mindre synlig om det legges til en eksisterende nemnd som har andre oppgaver å ivareta, skriver LOs 2. nestleder Roger Haga Heimli i en e-post.

Avdelingsdirektør for NHOs advokattjenester, Margrethe Meder, er heller ikke imponert.

– Når det gjelder håndheving av regelverket, mener NHO det er uheldig at departementet ønsker å la forvaltningsnemnder avgjøre slike spørsmål, skriver hun.

– NHO mener, i likhet med en rekke andre høringsinstanser, også en juridiskfaglig tung instans som Justis- og beredskapsdepartemnetet, at håndheving av varslingsreglene bør forgå i domstolene. På den måten ivaretas rettsikkerheten best for alle involvert, mener Meder.

Problematiske domstoler

Også andre aktører i arbeidslivet, på begge sider av bordet, er skeptiske til regjeringens mellomløsning.

Unio, for eksempel, har vært kritisk til at behandlingen av varslingssaker skjer i domstolene.

– Vi tror at det er behov for å skape en ny og bedre tvisteløsning for varslingssaker enn man har erfaringer med fra domstolene, sier advokat og fagsjef for arbeidslivspolitikk i Unio, Henrik Dahle.

Han forteller at mange opplever at reglene om gjengjeldelse og behandling av disse sakene i domstolene ikke fungerer godt nok i dag. Dessuten tror han at terskelen for å gå til søksmål mot artbeidsgiver er svært høy for de fleste, samt at en slik prosess kan bli svært dyr for den enkelte. Et lavterskeltilbud vil også gjøre det letterre å få en avklaring på om man som varsler har blitt utsatt for gjengjeldelse, tror Dahle.

– Imidlertid tror vi at det er best å opprette en egen nemnd som kan være spesialister på gjengjeldelsesproblematikken, sier han.

Dersom lavterskeltilbudet skal legges til Tvisteløsningsnemnda eller Diskrimineringsnemnda må de ifølge Dahle forsterkes med ressurser som har kompetanse på dette området.

– Gjengjeldelse kan være andre forhold enn diskriminering. Det betyr i så fall at Diskrimineringsnemnda må få utvidet virkeområdet sitt, samt kanskje også bytte til et navn som gjenspeiler de oppgaver den er satt til å gjøre, mener han.

I Akademikerne er de opptatt av at varslingssaker løses på lavest mulig nivå – aller helst på den enkelte arbeidsplass. Selv om de er glad for at regjeringen ikke får inn for ombud, og heller ønsker å styrke Arbeidstilsynet, mener de at svakt varslervern verken løses av ombud, nemnder eller tilsyn.

– Dårlig kultur og manglende tillit er ofte hovedproblemet. Mulighetene som ligger i dialogen mellom ledelse og tillitsvalgte er nødt til å styrkes. Her er det mye som må gjøres, hos begge parter: Mer kunnskap, tillitsbyggende aktivitet, og mange steder en grunnleggende kulturendring, sier Akademikerne-leder Kari Sollien.

Ikke bare ris

Selv om konensus i beste fall er dyp skepsis til regjeringens lavterskeltilbud, høster det samlede forslaget om nye bestemmelser for varsling i arbeidsmiljøloven også ros.

– Forslagene gir forhåpentligvis et sterkere vern til varslerne og et lettere tilgjengelig regelverk, sier LOs Heimli.

Han er fornøyd med at lovendringene i stor grad følger opp Varslingsutvalgets forslag, men legger til at det er «noe skuffende at regjeringen har valgt å ikke ta utvalget på alvor hva gjelder organisatoriske endringer.»

• LES OGSÅ | Regjeringen dropper varslingsombud

– NHO ser positivt på at arbeidet med informasjon og veiledning i varslingssaker styrkes, og at Arbeidstilsynet gjennom en videreføring av sin satsing på dette feltet, ivaretar behovet, sier NHOs Margrethe Meder.