Flere kvinner enn menn godtar fravær uten reell sykdomsgrunn

Er det kjønnsforskjeller i synet på sykefravær i situasjoner der dette strengt tatt ikke er legitimt ut fra sykemeldingsreglene? Og er dette en faktor som kan bidra til å forklare at kvinner har høyere sykefravær enn menn?

Svaret på begge spørsmålene er ja, ifølge en studie som presenteres i siste nummer av Søkelys på arbeidslivet, som lanseres i dag.

Kvinner har større tilbøyelighet enn menn til å akseptere slikt uberettiget sykefravær.

Studien viser at kvinner i noe større grad enn menn mener det er akseptabelt å være hjemme fra jobben selv om man strengt tatt er frisk nok til å gå på jobb.

«Kvinner har større tilbøyelighet enn menn til å akseptere slikt uberettiget sykefravær», skriver forskerne Tale Hellevik, Ottar Hellevik, og Kjersti Misje Østbakken i artikkelen Søkelys på arbeidslivet.

«Forskjellen er liten, men robust over tid og mellom aldersgrupper. I tillegg er menn generelt strengere enn kvinner i synet på hva som er rimelige grunner for sykefravær, og hvor lenge et fravær bør vare», skriver forskerne.

– Resultatet åpner opp for den muligheten at holdningsforskjeller kan være noe som bidrar til kjønnsforskjellene i det faktiske sykefraværet, mener Tale Hellevik, som er forsker ved forskningsinstituttet Nova ved OsloMet.

Norsk Monitor

Forskernes analyse bygger på data fra Norsk Monitor, en serie spørreundersøkelser som er gjort av meningsmålingsinstituttet Ipsos annenhver høst siden 1985. Spørsmålet om sykefravær har vært med siden 1995.

I undersøkelsene blir deltakerne spurt om sin holdning til ulike mindre alvorlige brudd på regler eller lover. De blir blant annet bedt om å ta stilling til hvorvidt det å bli hjemme fra jobben selv om en strengt tatt er frisk nok til å gå, er en handling som kan godtas, som kan godtas under tvil, eller som ikke kan godtas.

Svært få av de spurte, 2,5 prosent i 2015, mener dette uten forbehold er greit. Betydelig flere, 29,3 prosent, mener det kan godtas under tvil.

Spørsmålet har vært med i Norsk Monitor siden 1995, og med flere tusen deltakere i hver undersøkelse har forskerne et stort datamateriale å bygge på. Dette bidrar til å gi funnene tyngde, påpeker Hellevik.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Foto

 

IKKE NØDVENDIGVIS SKULK: – Det er et veldig generelt spørsmål som er stilt, så svarene betyr ikke nødvendigvis at man går god for skulk, understreker forsker Tale Hellevik.

Høyere aksept blant kvinner

I alle årene har det vært flere kvinner enn menn som mener det er akseptabelt å være hjemme selv om man er frisk nok til å gå på jobb.

Fra 1995 til 2015 varierer kjønnsforskjellen mellom 3,9 og 8,8 prosentpoeng.

Forskerne har undersøkt om forskjellen i holdning mellom kjønnene kan henge sammen med forhold som alder, utdanning, familiesituasjon eller arbeidssituasjon. Det er bare når det kontrolleres for lengde på arbeidsuke og stillingsnivå at den opprinnelige kjønnsforskjellen reduseres noe særlig i omfang.

«Som forventet gjør det å ha lange arbeidsuker eller en lederstilling det mindre sannsynlig at sykefravær godtas. Når det også er vanligere for menn enn for kvinner å ha lange arbeidsuker eller lederstillinger, betyr det at disse to variablene kan forklare noe av den høyere aksepten av sykefravær blant kvinner», skriver forskerne i Søkelys på arbeidslivet.

Ikke nødvendigvis skulk

For å ha rett på sykepenger i Norge gjelder det såkalte medisinske vilkåret, som betyr at arbeidsuførheten må skyldes sykdom eller skade. Å være hjemme selv om man er frisk nok til å gå på jobb, er dermed i strid med regelverket.

Det betyr ikke at de som godtar dette, mener det er greit å skulke, poengterer Tale Hellevik.

(Artikkelen fortsetter under grafen.)

– Det er et veldig generelt spørsmål som er stilt, så svarene betyr ikke nødvendigvis at man går god for skulk. Det kan for eksempel være at man tenker seg en situasjon der man ikke føler seg helt i form og tror at man vil komme seg raskere hvis man er hjemme en dag. Eller det kan være at man vil unngå å smitte kolleger. Det kan også være at man tenker på situasjoner der man må ta seg av syke barn eller andre som trenger omsorg.

Studien fra Hellevik og hennes forskerkolleger viser at aksepten for illegitimt sykefravær er større i de yngre aldersgruppene enn blant de eldre.

 Folk er ikke mer liberale nå enn før.

Svarene har imidlertid ikke endret seg nevneverdig i årenes løp. Det er ingen tegn til at befolkningen har blitt mer tilbøyelig til å akseptere sykefravær i en situasjon der det ikke foreligger en reell sykdomsgrunn.

– Folk er ikke mer liberale nå enn før. Det betyr at forskjell i holdninger mellom ulike aldersgrupper henger sammen med livsfase og ikke avspeiler generasjonsforskjeller, påpeker Hellevik.

Mens det faktiske sykefraværet øker med økende alder, trolig på grunn av dårligere helse, går altså holdningen til «uberettiget» sykefravær i motsatt retning.

– Kanskje ville eldre hatt enda høyere sykefravær sammenlignet med yngre aldersgrupper hvis det ikke var for at de har mer restriktive holdninger, kommenterer Hellevik.

Sykefraværsmysteriet

Kjønnsforskjellen i sykefraværet har vært omtalt som sykefraværsgåten, eller som det store sykefraværsmysteriet. Statistikken viser at kvinner har høyere fravær enn menn, men ingen har kommet med en fullgod forklaring på forskjellen.

– To vanlige hypoteser er at kjønnsforskjellen i fraværet henger sammen med at kvinner har mer belastende jobber eller større belastninger med å kombinere arbeid og privatliv. Men det er lite støtte i forskningen for disse forklaringene, påpeker Tale Hellevik

– Helseforskjeller og graviditet forklarer en del, men på langt nær alt, tilføyer hun.

Kan forklare sykefraværsforskjeller

En tredje mulig forklaring er at forskjellen i fravær henger sammen med kjønnsforskjeller i holdningen til sykefravær.

Den nye studien kan gi støtte til denne forklaringen, mener Tale Hellevik. Hun understreker samtidig at Norsk Monitor ikke inneholder spørsmål om folks faktiske fravær, og det ikke er gitt at holdninger og handlinger henger sammen.

«Men forskjellen vi finner mellom kvinner og menns sykefraværsholdninger åpner for at dette kan være et element når vi skal forstå kjønnsforskjellen i det faktiske fraværet. Selv om det ikke er veldig store holdningsforskjeller, kan dette likevel tenkes å bety mye for kjønnsforskjellen i faktisk fravær, i og med at også denne er beskjeden i en absolutt forstand», skriver de tre forskerne i artikkelen i Søkelys på arbeidslivet.

Motsatte holdninger i andre spørsmål

Spørsmålet i Norsk Monitor som ligger til grunn for den nye studien, inngår i et batteri av spørsmål der deltakerne er spurt om sin holdning til ulike regel- eller lovbrudd, stort sett av mindre alvorlig karakter. De er blant annet spurt om de mener det er akseptabelt å kjøre med lav, men ulovlig promille, å unnlate å oppgi skattbar inntekt, å røyke hasj, å snike på trikken, eller kjøre bil litt over fartsgrensene. (Se fullstendig liste over spørsmål i slutten av artikkelen.)

På ni av elleve spørsmål er det flere menn enn kvinner som svarer at disse handlingene kan godtas. Det eneste eksemplet der kvinner ligger høyere enn menn er spørsmålet om sykefravær.

Tale Hellevik har ikke noe sikkert svar på hvorfor kjønnsforskjellen er motsatt i svarene på spørsmålet om sykefravær enn i svarene på de andre spørsmålene.

– For noen år siden var det mye diskusjon om kjønnsforskjeller i sykefravær, og da skrev en psykolog om femfaktormodellen for personlighetstrekk. Han påpekte at kvinner skåret høyere enn menn på egenskapene nevrotisisme og utvalgte deler av samvittighetsfullhet, forteller hun.

– At kvinner generelt ser ut til å ha høyere terskel for regelbrudd enn menn stemmer godt overens med dette. Men det ser ut til å være noe litt annet som trigger svarene kvinner gir når det gjelder spørsmålet om sykefravær.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Foto

NTB/Scanpix

Sosiale årsaker

I 2015-runden av Norsk Monitor var det med et nytt holdningsspørsmål knyttet til sykefravær. Der spurte man om hvorvidt det er greit å være sykmeldt på bakgrunn av ulike årsaker, og eventuelt hvor lenge.

Seks av syv årsaker som nevnes er sosiale, det vil si at de handler om ulike aspekter ved en persons jobb- eller familiesituasjon.

Årsakene som listes opp, er dårlig arbeidsmiljø, press eller stress på jobben, at man føler seg trett og sliten, vanskeligheter i forbindelse med samlivsbrudd, at man har sykt barn og har brukt opp omsorgsdagene, at man må ta seg av andre nære, eller sorg i forbindelse med dødsfall i familie eller nære relasjoner.

Ingen av disse faktorene tilfredsstiller det medisinske kriteriet for berettiget sykefravær. Den siste årsaken, føle seg trøtt eller sliten, gjelder riktig nok egen helse, men dette utgjør likevel ikke noen diagnose i det medisinske diagnosesystemet.

Ulike syn på jobbrelatert fravær

Spørsmålet gjør det mulig å se på om kvinner og menn skiller seg fra hverandre i aksept for ulike typer forhold som egentlig ikke kvalifiserer til sykmelding. Forskerne mener det også kanskje kan gi en pekepinn om hva som kan ligge bak aksept av fravær i det opprinnelige spørsmålet om sykefravær i Norsk Monitor-undersøkelsene.

Når det gjelder alle disse forholdene er menn strengere enn kvinner i synet på om det overhodet er rimelig med sykefravær, og hvor lenge et eventuelt fravær bør vare.

Et viktig funn er at ulik tilknytning til arbeidslivet ser ut til å bety mer enn ulikheter i familiesituasjon.

For begge kjønn gjelder det at forståelsen er mindre for å være sykmeldt i forbindelse med arbeidsrelaterte enn familierelaterte årsaker. Samtidig tyder svarene på at kvinner og menn står lengst fra hverandre når det gjelder oppfatning om sykefravær knyttet til arbeidssituasjonen.

Minst er forskjellen i holdning til fravær for å ta seg av syke barn.

Mysteriet er ikke løst

Selv om denne studien bidrar med ny kunnskap om kjønnsforskjeller i holdninger til sykefravær, påpeker forskerne at det fortsatt er mange ubesvarte spørsmål.

«Bortsett fra at det har en viss betydning at menn jobber mer enn kvinner, og oftere har lederansvar, er det fremdeles mye som mangler når det gjelder å forstå hvorfor kvinner er mer tilbøyelige enn menn til å godta en type sykefravær som må anses å være uberettiget ut fra sykemeldingsreglementet», skriver forskerne.

– Så sykefraværsmysteriet er ikke løst med denne studien?

– Nei, svarer Tale Hellevik, – det er nok ikke det.

– Men det vi har funnet ut, er interessant. Et viktig funn er at ulik tilknytning til arbeidslivet ser ut til å bety mer enn ulikheter i familiesituasjon. Det betyr at det kanskje er aspekter ved arbeidet man bør se på i videre forskning.