Høyeste lønnsvekst på fire år – men få fikk mye bedre råd

I snitt økte årslønna med 2,8 prosent fra 2017 til 2018 i de største forhandlingsområdene, ifølge den foreløpige rapporten fra Teknisk Beregningsutvalg (TBU).

Det er den høyeste gjennomsnittlige økningen i nordmenns årslønn siden 2014, da den var på 3,3 prosent.

Best ut av alle kom de ansette i helseforetakene, ifølge utvalget, med en gjennomsnittlig lønnsvekst på 3,25 prosent i fjor.

Finansbransjen, som i mange år har vært lønnsvinner, fikk en årslønnsvekst på 3,1 prosent.

Til sammenlikning fikk industriarbeidere i snitt 2,75 prosent høyere lønn i fjor, mens ansatte i Virke-bedrifter i varehandelen måtte nøye seg med en økning på 2,7 prosent. Ansatte i staten økte lønna med 2,75 proseent.

Fjorårets årslønnsvekst er, sammen med anslag for prisøkningen i år, det viktigste tallet partene tar med seg inn i lønnsforhandlingene til våren.

– 2018 har vært et nokså normalt år, oppsummerte leder for TBU, SSBs Ådne Cappelen, da tallene ble lagt frem mandag morgen.

Lønnveksten i fjor har vært «jevn, og som forventet», mener han.

Svak bedring i kjøpekraften

Selv om lønna økte mer enn på flere år, har ikke nordmenn flest fått så mye bedre råd.

Ifølge TBU var den såkalte «reallønnsveksten», forholdet mellom økt lønn og økte priser, på mellom 0,3 og 0,6 prosent etter skatt.

I fjor anslo det samme utvalget at prisene ville øke med to prosent.

De rekordhøye strømprisene har imidlertid spist opp mesteparten av gapet opp til lønnsveksten. Ifølge TBU endte prisveksten på 2,7 prosent i fjor.

For inneværende år anslår utvalget en prisstigning på 2,2 prosent. Dette anslaget innebærer imidlertid mye usikkerhet, spesielt knyttet til utviklingen i kronekursen og energiprisene fremover.

Rapporten TBU presenterte mandag er en foreløpig rapport. Den endelige rapporten legges frem i mars.