Historisk messe for jobbinkludering

Mandag denne uka ble Norgeshistoriens første jobbmesse for utviklingshemmede arrangert i Asker. 270 personer hadde meldt seg på jobbmessen, og folk kom fra hele Østlandet.

– Det kan være en høy terskel for mennesker med utviklingshemning å søke en vanlig jobb. På messen kan deltakerne møte andre med utviklingshemning, og høre om deres erfaringer. De får dessuten møte arbeidsgivere som er interesserte i å ansette utviklingshemmede. Det kan for mange senke den terskelen det er å søke, sier Jarle Eknes i organisasjonen Helt Med til Velferd.no.

Helt med har siden 1951 jobbet for gode levekår for mennesker med utviklingshemning. Organisasjonen var én av ni arrangører av messen, som altså er den første av sitt slag i Norge.

Vi ønsker å minimere betydningen av en diagnose.

Mange mister selvtillit

Foto

BEFRIENDE ANNERLEDESHET: Personer med utviklingshemning kan tilføre viktige kvaliteter på arbeidsplassen, mener daglig leder Jarle Eknes i organisasjonen Helt med.

Eknes sier at den klart største gruppen med utviklingshemmede er personer med lettere utviklingshemning, og at dette er personer som kan fungere godt i vanlig arbeidsliv. Messen var likevel ment for alle typer og alle grader av utviklingshemning.

– Vi ønsker å minimere betydningen av en diagnose, og at de vi jobber med skal få rettigheter og fordeler på lik linje med de andre ansatte, samtidig som de kanskje trenger litt mer tilrettelagte arbeidsoppgaver, sier Eknes.

Han forteller at mange mister all selvtillit etter videregående skole, for da er det ikke lenger noe opplagt løp å følge eller et konkret tilbud å gå til. Derfor mener han det er viktig å få folk ut i arbeid så fort som mulig. I dag har 45 personer fått jobb gjennom Helt med. Målet er mer enn tusen arbeidsplasser i løpet av de neste åtte årene.

– Viktig å ha noe å stå opp til

Elisabeth Dale Larsen fra Bergen har fått jobb på Scandic hotell gjennom Helt Med, og under jobbmessen holdt hun et innlegg for å inspirere andre til å søke jobb. For henne har noe av det viktigste med å komme seg ut i arbeidslivet vært å ha noe å gå til på morgenen.

– Det er viktig å ha noe å stå opp til, og å ha noe å gjøre på, sier hun til Velferd.no.

Det er viktig at alle får en jobb, sånn at de ikke må sitte uten å gjøre noe.

Hun trekker dessuten frem det sosiale aspektet ved arbeidslivet som viktig.

– Man kan få gode venner, og det er hyggelig å være på jobb, sier hun.

Når hun nå tenker tilbake på tiden før Scandic, da hun satt hjemme og var arbeidsledig, forteller hun at den var vanskelig.

– Den tiden var veldig trist og tragisk, sier Elisabeth.

Frokostkokk

De to siste årene har hun hatt fast jobb som frokostkokk, hun har fått opplæring i yrket, og nå står hun i et kjøkken som er åpent mot restauranten slik at gjestene kan se henne når hun lager mat.

– Jeg smiler så mye, og da blir folk glade, så de vil gjerne ha meg i det åpne kjøkkenet. Dessuten liker jeg å være blant gjestene, og å hjelpe servitørene, i tillegg til de oppgavene jeg har som frokostkokk, forteller Elisabeth.

Hun tror messen er viktig for andre med utviklingshemning, og at hun selv og de andre som har fått jobb kan inspirere deltakerne på messen til å søke seg ut i det vanlige arbeidslivet.

– Det er viktig at alle får en jobb, sånn at de ikke må sitte uten å gjøre noe, og at de kan få kontakt med folk som kan hjelpe til, avslutter hun.

Scandic har i dag ansatt 22 personer med utviklingshemning, og er en av de store kjedene som Helt Med jobber med.

Lønnsomt

Jarle Eknes i Helt Med mener det er tre reelle arbeidsrelaterte hovedalternativ for mennesker med utviklingshemning. De kan enten få tilbud på kommunalt dagsenter, de kan få varig tilrettelagt arbeid i skjermet virksomhet (VTA-S) eller de kan få ansettelsesforhold i ordinært arbeidsliv, for eksempel gjennom Helt med.

– Ordningen med en vanlig jobb, der vi følger opp med veiledning og andre behov, koster faktisk en fjerdedel  per person sammenliknet med VTA-S. Det gjør det mye billigere for staten å ansette utviklingshemmede i vanlige stillinger enn gjennom VTA-S, sier Eknes.

Mennesker med utviklingshemning levner rom for en befriende annerledeshet.

Personene som er ansatt, får oppfølging gjennom hele arbeidslivet, og de får veiledere gjennom Helt Med. Vel ute i arbeidslivet får de dessuten faddere på arbeidsplassen.

– Vi jobber nå for at dette også skal bli en del av ordningen til Nav, sier Eknes.

Levner rom for annerledeshet

Jarle Eknes mener at Elisabeth og de andre kan tilføre arbeidsplassen kvaliteter som man ellers ikke vil ha tilgang på.

– Mennesker med utviklingshemning levner rom for en befriende annerledeshet. Vi har jo alle en eller annen form for annerledeshet i oss, men i et vanlig jobbmiljø vil man jo ofte prøve å skjule det, og å bli så lik de andre som mulig. En person med utviklingshemning har ofte en annerledeshet som merkes, og ved å ha en slik person på arbeidsplassen, åpner det for andres annerledeshet også. Folk vil rett og slett ha lettere for å være seg selv på jobb. Det åpner for et bedre miljø, sier han.

Han trekker dessuten frem at sykefraværet i bedrifter som har gjort plass til utviklingshemmede, er lavere enn i andre bedrifter.

– Jeg tror folk kjenner mer på det, at når man har en person med utfordringer på arbeidsplassen som likevel kommer seg på jobb, så skal de også klare det, sier Eknes.

 – Et mer sympatisk samfunn

Til sist nevner han at i tillegg til tilrettelagte arbeidsoppgaver som må gjøres, kan utviklingshemmede bidra til at arbeidsoppgaver som kanskje ikke ville bli gjort ellers, faktisk blir gjort.

– Ofte er det arbeidsoppgaver som bedrifter eller institusjoner kanskje ikke har kapasitet til å utføre, men som letter annet arbeid om det blir gjort. Eller det kan være oppgaver som er viktige, men som ikke blir prioritert. Her kan mennesker med utviklingshemning være en viktig ressurs. I omsorgssektoren kan de dessuten hjelpe til med å lese for barn eller eldre, eller de kan synge for dem. Ting som betyr noe, men som er ut over de vanlige arbeidsoppgavene, sier Eknes.

Flere av deltakerne på messen trakk også frem at det å ansette mennesker med utviklingshemning er en påminnelse om at bedrifter også kan ivareta andre verdier enn maksimal effektivitet, at det å inkludere er en viktig kvalitet i seg selv.

– Det åpner for et mer sympatisk samfunn, avslutter Eknes.