Felles for både norske og globale millennials er at hele 76 prosent mener næringslivet kun fokuserer på sin egen agenda fremfor samfunnet som helhet.
Helena Lopes/Unsplash.
Halvparten av disse arbeidstakerne vil bytte jobb innen to år
Tallene kommer fra Deloittes Millennial Survey, en årlig global undersøkelse av millenniumsgenerasjonen (født mellom 1983-1994).
– Lojalitet er ikke lenger like viktig, sier Eva Gjøvikli, partner i Deloitte Consulting og HR-leder.
I den globale delen av undersøkelsen – som ikke har separate norske tall – har millennials rangert de viktigste årsakene til at de ønsker å bytte.
Her blir utilfredshet med lønn rangert på topp (43 prosent), mens mangel på muligheter til å komme seg opp og frem (35 prosent) og mangel på læring- og utviklingsmuligheter (28 prosent) kommer som nummer to og tre.
Oppstartsmiljøene lokker
I tillegg tror Eva Gjøvikli at rask endring i jobber og arbeidsmarkedet er viktige faktorer til at mange ser for seg en ny jobb innen to år.
– Noen ser nye og spennende muligheter i en jobb som tidligere ikke fantes, og ønsker kanskje derfor å bytte fra sin nåværende jobb. Mens det for andre kan være motsatt; de har opplevd store endringer i arbeidshverdagen sin og ønsker å finne en ny jobb.
-
LES OGSÅ: Disse godene motiverer «generasjon Z»
En annen årsak kan være oppdragsøkonomien og start-up miljøer som vokser raskt. I undersøkelsen kommer det frem at hele 79 prosent av norske millennials vurderer å ta del i den kraftig voksende oppdragsøkonomien.
Egoistiske bedrifter
Undersøkelsen viser at det står dårlig til med tilliten millennials har til virksomheter. På spørsmål om virksomhetsledere er en tillitsvekkende kilde til riktig informasjon sier kun 16 prosent seg enig.
Felles for både norske og globale millennials er at hele 76 prosent mener næringslivet kun fokuserer på sin egen agenda fremfor samfunnet som helhet.
Samtidig mener kun 19 prosent av norske millennials at virksomheter er best egnet til å løse verdens utfordringer – dette har de størst tiltro til at myndighetene klarer (35 prosent), med universiteter og forskningsinstitutter som nummer to (24 prosent).
Ulike tilnærminger
Mens noen fagmiljøer, som Deloitte, er opptatt av å finne ut hva som skiller de ulike generasjonene – gjerne betegnet som generasjon X, Y (millenniumsgenerasjonen) eller Z – skal det sies at andre miljøer har stilt spørsmål ved om de ulike generasjonene egentlig er så forskjellige.
Linda Lai, professor ved Institutt for ledelse og organisasjon ved Handelshøyskolen BI, påpekte i en kommentar i Dagens Næringsliv for en tid tilbake at forskjellene vi ser mellom generasjoner «i større grad henger sammen med tiden vi lever i, ny teknologi og nye rammebetingelser for jobb enn at vi mennesker blir født med en ny personlighet og helt andre grunnleggende behov og ønsker for livet vårt.» Ifølge professoren er forskjellene mellom generasjonene mindre enn det kan virke som når generasjonseksperter snakker.
En annen som hevder at det ikke er slik at ulike generasjoner motiveres av ulike ting, er N.Pfau. Lederen for HR og kommunikasjon i KPMG skrev artikkelen «What do millennials really want at work? The same things the rest of us do» i Harvard Business Review, og konkluderte her med at flere undersøkelser viser at millenniumsmedarbeidere er som andre medarbeidere.
