God velferd gir god arbeidsmoral

Arbeidsmoralen i Norge er i god forfatning, og har endatil blitt sterkere de siste tjue årene. Spesielt blant lavt utdannede, kvinner og trygdede har motivasjonen til å arbeide vært økende. Fra 1997 til 2015 steg arbeidsmotivasjonen med opptil sju prosent blant disse, viser en studie fra forskere ved OsloMet.

Studien «Har oljen bidratt til å svekke arbeidsmoralen i Norge?» bygger på data fra perioden 1997 til 2015 og sår betydelig tvil om oppfatningen om at gode trygdeordninger svekker folks vilje til å jobbe. Studien er presentert i siste nummer av Tidsskrift for velferdsforskning.

Nordmenns arbeidsmoral ser faktisk ut til å være blant de beste i Europa.

Tross rause velferdsordninger ligger Norge på topp blant 18 europeiske land når det gjelder hvor mange som sier seg enig i påstanden «Jeg ville like å ha lønnet arbeid selv om jeg ikke trenger pengene.»

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Foto

INNSTRAMMING: – Det hjelper ikke å gjøre det vondt og vanskelig slik regjeringen har gjort med innstrammingen i arbeidsavklaringspenger, mener Kjetil van der Wel. (Foto: Øivind Fjeldstad)

Overraskende funn

– Vi er overrasket over funnene, sier førsteamanuensis Kjetil A. van der Wel fra Institutt for sosialfag ved OsloMet. Han har gjort studien sammen med professor emeritus Knut Halvorsen.

– I motsetning til utbredte oppfatninger i velferdsdebatten om at folk er mindre opptatt av jobb og selvforsørgelse enn tidligere, og at trygdebruken er kommet ut av kontroll ved at det er for enkelt å få trygd, finner vi at arbeidsmoralen er i god forfatning, sier van der Wel.

Han viser til at så vel sentrale politikere og samfunnsdebattanter, som meningsmålinger blant mannen i gata, har gitt næring til oppfatningen om at arbeidsmoralen er svekket.

– Den gjennomgående oppfatningen er at Norges oljerikdom og velstand har gjort noe med oss og svekket arbeidsmoralen, og at politikerne har vært altfor unnvikende i å gjøre endringer i velferdsordningene, konstaterer OsloMet-forskeren.

Å arbeide er det «normale»

Når Halvorsen og van der Wel har tatt for seg «arbeidsmoral» og «arbeidsmotivasjon», handler det om i hvilken grad folk verdsetter det å arbeide utover at det gir lønnsinntekt. Og når arbeidsmoralen viser seg ikke å ha blitt svekket av tilgang til gode velferdsordninger, har det flere mulige årsaker.

I Norge er man fornøyd med arbeidsforholdene og hvordan hensynet til familie og privatliv balanseres.

Et forhold er den høye sysselsettingen i Norge. Undersøkelser viser at land med høy sysselsetting også har en høy gjennomsnittlig arbeidsmotivasjon.

Gleden ved å delta i arbeidslivet, å være del av det som er normen i samfunnet, kan for mange være motiverende nok i seg selv.

Trivsel skaper motivasjon

Den viktigste forklaringen kan likevel være at folk har det ganske bra på jobben.

– I Norge er man fornøyd med arbeidsforholdene og hvordan hensynet til familie og privatliv balanseres, påpeker Kjetil A. van der Wel. Her spiller velferdsstatens ordninger en viktig rolle.

Når folk vet at de får full lønn hvis de blir syke, ledighetstrygd hvis de mister arbeidet og betalt permisjon når de får barn, gir det en trygghet som bygger opp under motivasjonen til å arbeide.

– Gode velferdsordninger skaper oppslutning om velferdskontrakten, sambandet mellom det å yte og å nyte. Folk blir mer positive til å yte sin skjerv – som det å arbeide, hvis de vet at de får det de trenger, når det er behov.

I Sverige er det nå flere som arbeider fordi de er nødt til det, og ikke fordi de har lyst.

Sverige er ikke noe forbilde

I Sverige har fraværet av oljeinntekter ført til en rekke kutt og endringer i velferdsordningene de siste årene. Resultatet har vært lavere trygdebruk og økt yrkesdeltakelse.

Dermed er det nærliggende å konkludere med at svenskenes arbeidsmoral har steget som følge av kutt i velferdsordninger.

Men dette stemmer ikke, ifølge OsloMet-studien, som også tar for seg forholdene i Sverige. Ved å se på utviklingen av holdningene i Sverige etter at velferdsreformene startet, viser det seg at arbeidsmotivasjonen har gått ned samtidig som sysselsettingen har gått opp.

I Sverige er det nå flere som arbeider fordi de er nødt til det, og ikke fordi de har lyst, trives og ser på arbeidet som en kilde til selvrealisering og sosial status, ifølge OsloMet-forskerne. Det oppfatter de som en bekymringsfull utvikling.

– Selv om det kan se ut til at reformaktiviteten i Sverige har vært en suksess med økt yrkesdeltakelse, kan utviklingen bære bud om at den har en kostnadsside på lengre sikt. Hvis arbeidsmoralen undergraves, kan det få betydning for svensk næringsliv og velferdskostnader i fremtiden, sier Kjetil A. van der Wel.

Advarer mot å svekke trygderettigheter

På spørsmålet «Har oljen bidratt til å svekke arbeidsmoralen i Norge?» er svaret et klart «nei» i studien fra OsloMet.

Å forklare de økte trygdekostnadene i Norge med at det er blitt for lett å velge trygd i stedet for arbeid, og at mange helst vil slippe å arbeide, beror ifølge OsloMet-forskerne på misforståelse.

– Økningen i utgiftene til velferd skyldes ikke at det er blitt mer vanlig å gå på trygd. Hovedårsakene er alderspensjonen, helseutgiftene og den generelle kostnadsveksten. Dette er kostnader vi bør finansiere i fellesskap, heller enn å svekke rettighetene til syke og uføre, mener førsteamanuensis Kjetil A. van der Wel ved OsloMet.