KAN IKKE ALT: Legene har allerede mange oppgaver og liten tid. Noe som gjør det vanskelig for mange av dem å gå grundig nok inn i sykefraværsproblematikken, mener seniorforsker Berit Bringedal.
– For lettvint å legge alt ansvar på fastlegene
Sykefravær koster norske arbeidsgivere og velferdssystemet store summer hvert år. Ifølge beregninger fra Nav for 2016, kostet sykefravær samfunnet 56 milliarder kroner det året.
Det er det legemeldte sykefraværet som skiller Norge fra andre land det er naturlig å sammenligne oss med, mer enn 80 prosent av det norske fraværet er legemeldt.
Seniorforsker Berit Bringedal mener derfor debatten om hvordan vi skal få ned sykefraværet, må handle om nettopp fastlegenes rolle i dette.
LEGENE MÅ PRIORITERE: Seniorforsker Berit Bringedal ved Legeforskningsinstituttet, spør seg om ikke andre enn fastlegen også kan være kvalifisert for å skrive ut sykemeldinger. (Foto: Legeforeningen)
– Fastlegene har stor makt i dag, det er de som avgjør om noen skal være borte fra jobb. Skal sykefraværet ned må derfor fastleger sykemelde mindre, men sykefravær er et veldig komplekst tema, sier hun til Velferd.
Sykefravær smitter
Forskning publisert før jul, viser at sykefravær også smitter mellom kollegaer. Studien konkluderte med at dersom du bytter til en fastlege som er mer restriktiv med å skrive ut sykemeldinger, vil dette ikke bare påvirke ditt eget sykefravær, men også spre seg til dem du jobber sammen med.
Harald Dale-Olsen ved Institutt for samfunnsforskning, står bak studien, sammen med forsker Anna Aasen Godøy. Dale-Olsen mener funnene er interessante.
– Det spennende med det, er at vi ved å påvirke fastlegene kan påvirke sykefraværet. Og denne påvirkningen skjer ikke bare hos legens egne pasienter, men hos mange som legen ikke engang er i kontakt med, sier han.
Dale-Olsen skulle derimot gjerne sett legene i tettere samarbeid med arbeidslivet. Ideelt burde legene vært inne allerede i dialogmøte 1, mener han. Dette er de sjelden i dag, selv om legene som hovedregel egentlig skal delta.
KLARE FUNN: Det er interessant at sykefravær også berører pasientens kolleger, mener forsker Harald Dale-Olsen. (Foto: Institutt for samfunnsforskning) 
– Samtidig kan vi heller ikke se hvem andre som naturlig skal sitte med ansvaret for sykemelding, hvis det ikke skal være fastlegene, sier Dale-Olsen.
Bør se på alternativer
Berit Bringedal mener derimot det blir for lettvint å legge alt ansvaret for å få ned sykefraværet på fastlegene. Hun legger til at svært mange leger har mange oppgaver og liten tid.
– Det å prioritere innebærer også å velge bort noe, og det blir et spørsmål om hva samfunnet ønsker at legene skal bruke ressursene sine på. Arbeidsevne kan være vanskelig å vurdere for legen som ikke kjenner arbeidsoppgavene og arbeidsplassen godt nok, sier hun.
Opp mot 30 prosent av fastlegene oppgir at de ikke liker å sitte med ansvaret for sykemeldinger, fordi de opplever at det fører til konflikt med pasientene. I tillegg føler flere at de mangler kompetansen som trengs for å sykemelde. Dette er ifølge Bringedal enda en grunn til å se på om noen andre bør sitte med ansvaret.
Å prioritere for fastlegene handler også om å velge bort noen oppgaver.
– Det kunne være interessant å teste ut om andre yrkesgrupper kunne erstatte fastlegen, for å høste erfaringer. I tillegg er selvfølgelig arbeidstakeren en viktig kilde, ideelt sett i samarbeid med arbeidsgiver.
Noen ganger er det ting på jobben som er årsaken til at noen blir syke. I slike tilfeller mener Bringedal det er nødvendig å ha med en tredjepart, som noen ganger bør være fastlegen.
– Vi skal likevel være forsiktige med å legge for mange oppgaver på fastlegen. De har ikke spesiell kompetanse for å vurdere arbeidsevne, de er spesialister på helse og sykdom, sier hun
