Flest i jobb der oppfølgingen var minst

Hvilke faktorer er avgjørende for at tiltak for arbeidsinkludering skal nå målet om å få tiltaksdeltakerne ut i arbeidslivet? Dette spørsmålet har analyseselskapet Proba forsøkt å finne svaret på i en ny studie, som er finansiert av Nav.

Proba har undersøkt og sammenlignet seks arbeidsrettede tiltak som bruker ulike elementer av Supported Employment-metodikken; det vil si at arbeidstrening og opplæring skjer i en ordinær jobb, under tett oppfølging fra jobbspesialist (se ramme).

– Vi ønsket å belyse hvilke dimensjoner ved tiltakene som er viktige for at brukerne skal nå målet om å få og beholde jobb i det ordinære arbeidsmarkedet, forteller prosjektleder Helene Berg i Proba. Hun har ledet arbeidet med den nye studien.

Studien presenteres i rapporten «Oppfølgingstiltak i og utenfor Nav – Ulike veier til arbeidsinkludering?», som nylig ble offentliggjort.

Ulik overgang til arbeid

I dag er det bred enighet om at tett oppfølging av jobbsøkerne er en nøkkelfaktor for å få folk i jobb, og dette står sentralt i Supported Employment-metodikken. Proba-studien viser imidlertid at dette ikke nødvendigvis er en avgjørende faktor.

Blant tiltakene som er undersøkt, er overgangen til arbeid størst i tiltaket der den direkte oppfølgingen av deltakerne var minst.

I gjennomsnitt var 45 prosent i jobb tolv måneder etter tiltaksstart i tiltakene det foreligger data for. Andelen var høyest for forsøket med arbeidsavklaringer (AAP) som lønnstilskudd (51 prosent) og lavest i forsøket med Supported Employment (37 prosent). For Oppfølging og Kjerneoppgaver i Nav var andelen henholdsvis 46 og 43 prosent.

For tiltakene «Snart ansatt» og IPS-prosjektene mangler data om overgang til jobb.

Foto

JOBBSPESIALISTER: – De individuelle egenskapene til jobbspesialistene kan spille en stor rolle. Noen får det til, er flinke, men det er vanskelig å vite hva det skyldes, sier Helene Berg. (Foto: Proba)

Ulik oppfølging

Jobbspesialistene i de undersøkte tiltakene hadde i gjennomsnitt ansvar for å følge opp i overkant av 15 deltakere hver. I AAP som lønnstilskudd fulgte jobbspesialistene opp hele 23 deltakere i gjennomsnitt.

Dette forsøket var det tiltaket der jobbspesialistene hadde minst direkte kontakt med deltakerne.

– Samtidig var jobbspesialistene veldig aktive i markedsarbeidet, påpeker Berg.

Forsøket med AAP som lønnstilskudd pågikk i perioden 2013-2018 ved utvalgte Nav-kontorer i fem fylker. Nav-kontorene hadde stor frihet til å utforme forsøket slik de ønsket, og jobbspesialistene hadde stor frihet i sitt arbeid. Dette tiltaket skiller seg for øvrig ut ved at det hadde en del ansatte med yrkeserfaring fra privat næringsliv.

«Tunge» brukere

Blant deltakerne i forsøket med AAP som lønnstilskudd var det en høy andel med nedsatt arbeidsevne, og en høy andel med en psykisk diagnose. Disse deltakerne hadde også i snitt kortest arbeidserfaring og lengst «Nav-historikk» før tiltaket.

På papiret skulle dette være tiltaket som hadde de «tyngste» brukerne.

«Når AAP som lønnstilskudd var et så effektivt tiltak til tross for en tilsynelatende tung deltakergruppe, lite systematisk praksis og mindre oppfølging av deltakere og arbeidsgivere enn gjennomsnittet, kan det rett og slett ha å gjøre med at deltakerne hadde med seg et lønnstilskudd», skriver Proba i sin rapport.

AAP med lønnstilskudd var også det tiltaket der man i størst grad brukte andre økonomiske virkemidler.

Les også: Krevende hverdag for jobbspesialister i Nav

Vanskelig å finne svar

Som ledd i studien har Proba blant annet intervjuet tiltaksleverandører, samarbeidspartnere, arbeidsgivere og deltakere, gjennomført en spørreundersøkelse blant jobbspesialister i tiltakene og analysert registerdata fra Nav med informasjon om overgang til arbeid.

Å identifisere suksessfaktorer har imidlertid vist seg å være vanskelig. En grunn er at tiltakene gjør ulik bruk av Supported Employment-metodikken og at de også bruker virkemidler som ikke er i tråd med denne metodikken.

Viktige egenskaper for jobbspesialister er at de er uredde og at de har selgerkompetanse.

Eksempelvis var det flere av tiltakene som gjorde bruk av praksisplass, selv om det i utgangspunktet strider med det grunnleggende prinsippet i Supported Employment om at deltakerne skal få arbeidstrening og opplæring i ordinært arbeid.

– Det er ingen klar felles metode i tiltakene. Det varierer mye hva de legger i Supported Employment, påpeker Helene Berg.

Ulike målgrupper, ulik organisering og ulik kompetanse hos jobbspesialistene er blant faktorene som har gjort det vanskelig å sammenligne tiltakene.

Ukjente faktorer

Proba konstaterer at studien etterlater mange ubesvarte spørsmål.

«For det første kan det være at ingen av de registrerte kjennetegnene ved tiltakene er viktige i seg selv, men at det er helt andre kjennetegn ved tiltaksgjennomføringen enn de vi har fanget opp som har betydning for resultatene. Det kan for eksempel være personlige egenskaper hos den enkelte jobbspesialist», påpeker Proba-rapporten.

Ifølge jobbspesialistene er relasjonsbygging noe av det viktigste de jobber med. Hele 80 prosent av dem svarte i spørreundersøkelsen at ferdigheter i relasjonsbygging er «svært viktig» i arbeidet de gjør.

Også deltakerne i tiltakene la vekt på jobbspesialistenes evne til å bygge gode relasjoner.

Vanskelig å måle

Hvis god praksis handler om å bygge relasjoner og finne praktiske løsninger i det enkelte tilfellet, er det vanskelig å fange opp i denne typen undersøkelse, påpeker Helene Berg.

– De individuelle egenskapene til jobbspesialistene kan spille en stor rolle. Noen får det til, er flinke, men det er vanskelig å vite hva det skyldes.

Berg mener samtidig at det er mulig å peke på noen egenskaper som har betydning.

– Viktige egenskaper for jobbspesialister er at de er uredde og at de har selgerkompetanse. Samtidig er det viktig at de har forståelse for deltakernes behov og deres problemer i dagliglivet.

Det kan være ulike veier til målet.

Hvis det er riktig at jobbspesialistenes personlige egenskaper er en sentral faktor, kan det kanskje være behov for nytenkning når det gjelder gjennomføringen av tiltak for arbeidsinkludering, mener Berg.

– Kanskje man burde tenke litt annerledes og legge vekt på jobbspesialistenes grunnleggende kompetanse, men gi dem stor frihet i hvordan de utfører jobben?

Ulike veier til målet

Berg mener Probas studie gir innsikt og kunnskap som kan bidra til å videreutvikle og forbedre innsatsen for å inkludere flere i arbeidslivet.

– Selv om vi ikke oppnådde det vi hadde ambisjoner om i prosjektet, gir dataene en dybdeinnsikt i hvordan jobbspesialistene arbeider, og variasjoner i hvordan de følger opp deltakere og arbeidsgivere. Kunnskapen kan være nyttig for Nav og dessuten gi grunnlag for videre utprøving og forskning.

I stedet for å komme med entydige anbefalinger om hva som er den beste måten å gjøre ting på, konkluderer Proba med at det kan være flere måter å jobbe på som kan gi gode resultater.

– Ting kan fungere forskjellig for forskjellige brukere. Det kan være ulike veier til målet, sier Helene Berg.