Det har blitt om lag 24.000 færre kontormedarbeidere og 18.000 færre prosess- og maskinoperatører de siste syv årene.
Lacheev | Dreamstime.com
Flere yrker krever høyere utdannelse
Torsdag publiserte Statistisk sentralbyrå tall fra arbeidskraftundersøkelsen. I hele 2016 og 2017 så man en fallende arbeidsstyrke, målt som endring mot tilsvarende kvartal året før. Denne trenden ble snudd om i 2018, og vi har nå hatt fire kvartal på rad med økning.
Arbeidsstyrken var på 72,7 prosent for menn og på 67,4 prosent for kvinner i 4. kvartal 2018. Dette er en oppgang på 0,8 prosentpoeng for menn og på 0,7 prosentpoeng for kvinner målt mot tilsvarende kvartal året før.
I et lengre perspektiv peker SSB på at det mellom 2011 og 2018 har blitt om lag 150.000 flere som er i jobb.
Det er en langsom men stødig dreining i retning av at flere yrker krever høyere utdannelse, i og med at to tredeler av jobb-økningen har vært innen yrker som for eksempel sivilingeniører, sykepleiere, eller databasedesignere.
Samtidig med denne utviklingen ser man at det har blitt om lag 24.000 færre kontormedarbeidere og 18.000 færre prosess- og maskinoperatører.
Kjønnsforskjeller i arbeidsledighet
Mesteparten av økningen i arbeidsstyrken mellom fjerde kvartal 2017 og fjerde kvartal 2018 var i form av flere sysselsatte menn (opp 38.000 personer). SSB så også så en mindre økning i antall sysselsatte kvinner (opp 18.000 personer).
Det er også en kjønnsforskjell når det kommer til arbeidsledighet, i og med at det var en økning i antall arbeidsledige kvinner (opp 5000 personer), men et fall i antall arbeidsledige menn (ned 13 000).
Mellom 2017 og 2018 var det en økning på 47.000 sysselsatte, til en total på 2,7 millioner. Denne økningen på 47.000 inkluderte 5000 stillinger der den ansatte ville ha ønsket å jobbe mer enn hva han eller hun gjør, også kalt undersysselsatte og 2000 midlertidige stillinger.
Selv om selve økningen i undersysselsetting og midlertidige stillinger mellom 2017 og 2018 var en relativt sett stor del av den totale sysselsettingsøkningen, utgjør denne gruppen likevel fortsatt en liten andel av alle de 2,7 millionene som jobber.
Man ser også at det over de ti siste årene har vært bare små endringer i antall: Midlertidige stillinger utgjør gjennom hele denne tiårsperioden 7–9 prosent av de som jobber, mens undersysselsatte ligger på mellom 2–3 prosent. Om lag én av fire jobber deltid.
Færre arbeidsløse
Justert for sesongvariasjoner var det 106 000 arbeidsledige i november. Det tilsvarte 3,8 prosent av arbeidsstyrken, en nedgang på 0,2 prosentpoeng fra august.
Det var 7000 færre arbeidsløse i november (gjennomsnitt oktober-desember) enn i august (gjennomsnitt juli-september), justert for sesongvariasjoner.
Det sesongjusterte tallet på sysselsatte var 6000 høyere i november (gjennomsnitt oktober–desember) enn i august (gjennomsnitt juli–september). Denne endringen er også innenfor feilmarginen.
I løpet av det siste året har delen av befolkninga som er sysselsette økt fra 66,7 til 67,7 prosent.
