FØRSTE KONTAKT: Fastlegen er i mange tilfeller første kontaktpunkt i helsevesenet for en person som er nedfor eller allerede har blitt alvorlig deprimert. Et nytt forskningsprosjekt skal undersøke hva fastlegene gjør for disse pasientene.
Alexander Raths/Dreamstime
Fastlegers innsats for deprimerte skal kartlegges
Depresjon er en av de vanligste årsakene til sykemelding i dag. Bare muskel- og skjelettsykdommer fører til høyere sykefravær, ifølge Navs statistikker for legemeldt fravær. Innpå ti prosent av alle sykefraværsdager med legemelding de siste årene har skyldtes depresjon.
Nå vil en gruppe forskere tilknyttet forskningssenteret NORCE Norwegian Research Centre i Bergen kartlegge hva slags behandling deprimerte får, fra første konsultasjon hos fastlegen til oppfølging over flere år.
Livskvalitet og arbeidsdeltakelse
Formålet er å bidra til at fastlegene har mest mulig kunnskap om hva slags tilbud som kan gi deprimerte økt livskvalitet og øke deres deltakelse i arbeidslivet.
Prosjektet er del av Forskningsrådets program HELSEVEL og skal gå over fire år, fra 2019 til 2022.
– Fastlegen er i mange tilfeller første kontaktpunkt i helsevesenet for en person som er nedfor eller allerede har blitt alvorlig deprimert. Derfor er det viktig å finne ut mer om hva fastlegene i dag gjør for disse pasientene, sier prosjektleder Sabine Ruths ved Allmennmedisinsk forskningsenhet i NORCE.
MANGLER KUNNSKAP: – I dag vet vi ganske lite om hvilken behandling deprimerte får, hvor mange som får medikamenter, henvisning til psykolog eller annen hjelp, forteller forsker Sabine Ruths. (Foto: Privat)
Store datamengder
Størstedelen av forskningsprosjektet handler om å koble sammen pasientdata fra i alt sju ulike helse- og befolkningsregistre for å undersøke pasientforløp, erfaringer og variasjoner i tilbudet fastleger gir denne pasientgruppen. En så omfattende sammenstilling av slike data er ikke gjort tidligere, ifølge prosjektledelsen.
– I dag vet vi ganske lite om hvilken behandling deprimerte får, hvor mange som får medikamenter, henvisning til psykolog eller annen hjelp, forteller Sabine Ruths.
– Ved å koble sammen data fra alle disse helseregistrene, vil vi kunne avdekke helt nye sammenhenger og få ny kunnskap om disse pasientene.
Skal avdekke forskjeller
Spørsmålene forskerne ønsker svar på, omfatter blant annet hvilke pasienter som får hva slags behandling.
Er det noen forskjell i tilbudene når det gjelder deprimerte med høy versus de med lav utdanning? Mellom kvinner og menn? Unge og eldre? De med og de uten innvandrerbakgrunn?
Forskerne skal også undersøke fastlegenes situasjon og praksis, og systematisere variasjoner mellom dem og variasjoner i pasientbehandlingen.
Samarbeidet mellom Nav og fastlegen er ikke bra nok.
Er det forskjeller mellom leger i by og land, mellom fastlønnede og de som er næringsdrivende, leger med lange og de med kortere pasientlister? Lengden og kontinuiteten i lege-pasientforholdet skal også undersøkes, i tillegg til omfanget av dialog mellom fastlegene og Nav.
Et viktig mål med å sammenstille alle disse opplysningene blir å finne ut hvorvidt ulike tjenestetilbud påvirker pasientens deltakelse i arbeidslivet.
Intervjuer med brukere
I tillegg til arbeidet med det omfattende datamaterialet, skal forskerne hente inn erfaringer og synspunkter fra de ulike aktørene og brukerne. Det skal skje gjennom intervjuer med pasienter, fastleger, psykologer, helsesjefer og Nav-sjefer på ulike nivåer.
– Det er ikke til å legge skjul på at samhandling er en litt svak del av helsevesenet. Samarbeidet mellom Nav og fastlegen er ikke bra nok, og det kan oppstå misforståelser og motstridende tiltak, sier Ruths.
NORCE-forskerne har møtt positiv respons for forskningsprosjektet hos Nav.
– Nav har et klart ønske om tettere samarbeid med fastlegen. Det gjelder ikke minst samarbeid om de som ikke har hundre prosent arbeidsevne, noe som jo er situasjonen for mange av dem som sliter med depresjon, sier prosjektleder i NORCE, Sabine Ruths.
