Etterlyser mer nyansert fremstilling av velferdsprofitører

Selskapet Friskgården AS har i flere år levert tiltaket oppfølging til Nav, men nå er det over.

Friskgården AS tapte nylig mot blant andre to store kommersielle velferdsaktører i anbudskonkurransen for Nav-tiltaket oppfølging i Trøndelag. Anbudskonkurransen ble utlyst i våres.

Svein Myhr, en av Friskgårdens eiere, sier at man som liten aktør er sårbar i møte med de store konsernene.

– Det er vanskelig å ta opp kampen mot store internasjonale konsern, som har en mye mer solid kapital, og som drar fordel av stordrift og profesjonelle anbudsskrivere. De kan tilby lavere priser på tjenestene, og har kapital til å håndtere store leveranser, sier Myhr.

Han sier at det har vært en utfordring for tiltaksbransjen at den på kort tid har gått fra å være hundre prosent skjermet, til å være en bransje der store internasjonale konsern er aktører.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Foto

Bildetekst

Lokale eiere

Friskgården er også en kommersiell velferdsaktør, men Myhr og Friskgården etterlyser en mer nyansert fremstilling av såkalte «velferdsprofitører». Friskgården har lokale eiere og samarbeider med blant andre forskere i Trøndelag og med lokalt næringsliv.

Vi syns det er et gode at det kommer flere aktører, men vi hadde jo sett for oss at faget og de faktiske resultatene skulle stå i sentrum.

Myhr sier at den lokale tilknytningen er en stor fordel når man skal drive tiltak, men at den lokale dimensjonen er helt fraværende i konsernverdenen.

– Vi har nesten ikke tatt ut utbytte, for vi har gitt alt tilbake til bedriften og investert i forskning, kompetanseheving og utvikling. Vi er tett på lokalmiljøet. Slike faktorer bør tillegges vekt når leverandører skal velges, mener han.

Anbudssystemet åpnet for store konsern

I 2014 vedtok regjeringen å sette tiltakene oppfølging og avklaring slik de er i dag, ut på anbud. Det har resultert i at en rekke store selskaper, noen med utenlandske eiere, har meldt seg på i konkurransen om å vinne anbudsrunder i norske fylker.

Hvert fylke arrangerer egne anbudskonkurranser, som er delt opp i flere delkonkurranser innenfor fylket. I Trøndelag ble det avholdt syv slike delkonkurranser for oppfølgingstiltaket i år.

De beste anbudsskriverne med de laveste prisene vinner kontraktene.

De første anbudsrundene etter at avklarings- og oppfølgingstiltakene ble satt ut på anbud, ble avholdt i 2015 og 2016. Kontraktsperioden var da på fire år. I 2019 er tiden dermed inne for nye anbudskonkurranser for fylkene som var først ut i forrige omgang. I tillegg til konkurransene som allerede er gjennomført, står flere fylkeskonkurranser på trappene.

Friskgården var én av tre bedrifter som drev oppfølgingstiltak på oppdrag for Nav i Trøndelag i forrige periode. Men de tapte anbudskonkurransene for kommende periode i alle tre områdene der de deltok. Fra og med 1. september mistet de dermed titalls millioner i potensielle inntekter fra rammeavtalen med Nav.

Er det noe vi har lært av tidligere anbudsrunder, er det at man må ha flere bein å stå på.

Det er nå Sonans Karriere, Ytre Namdal Vekst og Din Utvikling som skal drive tiltak der Friskgården har drevet til nå. Både Sonans og Din Utvikling er store selskaper. Prismessig lå Friskgården godt over vinnerne i alle områder der de deltok i konkurransen, og pris var dermed en avgjørende faktor da selskapet tapte i anbudskonkurransene

Ingen kvalitetsvurdering av resultater

Friskgården var fra 2003 en av pådriverne for å endre finansieringssystemet for de arbeidsrettede tiltakene. Men utviklingen har blitt annerledes enn det de hadde håpet.

– Vi syns det er et gode at det kommer flere aktører, men vi hadde jo sett for oss at faget og de faktiske resultatene skulle stå i sentrum. Dessuten hadde vi trodd at Nav skulle ha en sterk faglig bestillerkompetanse, sier Myhr.

Nav har heller ingen kvalitetsvurdering av de resultatene som faktisk er oppnådd.

Slik ble det ikke, ifølge ham.

– Vi opplever at anbudene har mindre fokus på fag i dag enn for ti år siden. De beste anbudsskriverne med de laveste prisene vinner kontraktene. Nav har heller ingen kvalitetsvurdering av de resultatene som faktisk er oppnådd, sier han.

Kan ikke leve av Nav alene

Myhr mener at omstillingsevne er en helt avgjørende egenskap dersom man i det hele tatt skal klare å delta i Navs anbudssystem.

– Vi tapte i denne runden, men er det noe vi har lært av tidligere anbudsrunder, er det at man må ha flere bein å stå på. Det er høyrisikosport å belage seg på anbudstildelinger fra Nav alene, sier han.

– Hva slags konsekvenser har dette tapet for den daglige driften?

– I verste fall må man jo nedbemanne, men vi vil jo unngå det. Vi har flere andre prosjekter, og fremover må vi satse på dem. Vi skal fortsette å drive med utvikling sammen med lokalmiljøet, forteller Myhr.

Vi opplever at anbudene har mindre fokus på fag i dag enn for ti år siden.

Han forteller at de kommer til å omstille driften til blant annet å levere konsulenttjenester for arbeidsmiljøutvikling og sykefraværsoppfølging til kommuner og bedrifter fremover.

– Men det er klart at det gir oss mye mer usikre økonomiske rammer enn det en avtale med Nav ville gjort, sier Myhre.

Lokale aktører satser lokalt

Aud Ramberg er den andre eieren av Friskgården. Hun sier at tidligere ansatte ved Friskgården har merket forskjellen når de har gått over til et av de store selskapene.

– Vi har ansatte som har jobbet hos oss først, og deretter gått over til noen av de større selskapene. De sier at det ikke er noe faglig konsept der de jobber nå, og at de savner det faglige konseptet hos oss. Disse selskapene satser ikke like mye på utvikling og forskning i samråd med lokalmiljøet, sier hun.

Hun presiserer at dette ikke gjelder alle selskap, men at Friskgårdens satsning på utvikling er mulig nettopp fordi de er en liten aktør som er tett på lokalmiljøet.

– De fleste store aktører og konsern har god kvalitet på tjenestene de leverer, og kan gi svært gode tilbud fordi de er så store og ikke tar like stor økonomisk risiko. Men det lokale samarbeidet mangler, sier hun.

Etterlyser lokale vurderinger

Ramberg mener at denne type kvaliteter går tapt i Navs vurderinger av tilbudene i anbudskonkurransene, fordi de som er ansvarlig for å evaluere tilbudene først og fremst sitter på innkjøpskompetanse.

Det er lite sammenheng mellom det som foregår lokalt og det som foregår sentralt.

Hun etterlyser mer kommunikasjon mellom de lokale Nav-kontorene og de som vurderer tilbudene. 

– Lokalkontorene kan være veldig fornøyde med oss og det vi gjør, men de har ingenting de skulle ha sagt overfor de som sitter sentralt og vurderer anbudene. Det er rett og slett lite sammenheng mellom det som foregår lokalt og det som foregår sentralt, sier hun.

Myhr er enig.

– De lokale Nav-veilederne som kjenner oss, vet hvor mye vi tilfører lokalmiljøet, mens de profesjonelle innkjøperne hos Nav mangler denne forståelsen, sier han.

Nav: Lokal forankring skal ikke tillegges vekt

I Nav ser det ikke ut til at Friskgårdens innspill kommer til å bli tatt med videre. Avdelingsdirektør for tjenesteavdelingen i NavTrøndelag, May Beate Haugan, sier at det ikke er planer om å endre tildelingskriteriene med det første.  

– Tildelingskriteriene i denne konkurransen er bestemt av Arbeids- og velferdsdirektoratet, og baserer seg på kvalitet (70 prosent), pris (30 prosent), oppdragsforståelse, strategi for markedsarbeid og kvalitetssikring. Vi skal altså ikke legge vekt på tidligere resultater, eller popularitet blant Nav-kontorene, sier hun.

Jeg er usikker på om man får gjort en like god evaluering når man er på side 6299, og vi blir i alle fall skeptiske når kvaliteten i tilbudene ofte vurderes til å være jevngode.

Hun sier videre at hun har forståelse for at det kan være krevende å ikke nå helt opp i konkurransen. 

– Men anbudsordningen er politisk bestemt, og vi forholder oss til gjeldende regelverk når vi gjør våre vurderinger, sier Haugan.

Enorm jobb med tilbudene

Eierne av Friskgården påpeker at de bruker mye ressurser på å utarbeide tilbudene til Nav.

– Det er mye jobb med en slik søknad. Når du da taper, er alt arbeidet forgjeves. Det gjelder jo alle de som tapte denne runden, sier Ramberg.

I Trøndelag ble det levert inn 63 tilbud. Med én vinner for hvert område, står man igjen med syv tilbud som vant, og 57 som er utarbeidet forgjeves.

– Et tilbud består av kanskje hundre A4-sider, forteller Ramberg.

Det innebærer i så fall at de som har evaluert de innsendte tilbudene, har lest 6300 sider med tiltakstilbud.

– Jeg er usikker på om man får gjort en like god evaluering når man er på side 6299, og vi blir i alle fall skeptiske når kvaliteten i tilbudene ofte vurderes til å være jevngode. Det er grunn til å sette spørsmålstegn ved denne ressursbruken, avslutter hun.