Endring i EU-regler kan gi økt eksport av norske dagpenger

(Oppdatering: Etter at denne artikkelen ble publisert, har Velferd.no fått kommentarer på e-post fra arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie. Hennes svar står til slutt i artikkelen.)

Solberg-regjeringen har kamp mot trygdeeksport som en av sine fanesaker. Det kommer blant annet til uttrykk i den politiske plattformen for dagens fireparti-regjering, som slår fast at «Regjeringen vil jobbe for tiltak som kan begrense og stanse eksport av velferdsytelser».

Kampen mot trygdeeksport er imidlertid ikke lett å omsette i praktisk handling, noe den pågående trygdeskandalen har vist. Kravet om at mottakere av sykepenger, arbeidsavklaringspenger og pleiepenger skal holde seg i Norge, har vist seg å være i strid med EUS trygderegler, som Norge er bundet av gjennom EØS-avtalen.

Mens regjeringen og Nav forsøker å rydde opp i trygdeskandalen, jobber EU med endringer i regelverket som vil øke muligheten til å ta med seg norske dagpenger til utlandet. Blir reglene vedtatt, vil de også gjelde for Norge.

Saken har skapt strid EU, men har fått lite oppmerksomhet i Norge, selv om den gjelder samme regelverk som ligger til bunn for i trygdeskandalen.

Forslaget betyr en utvidet adgang til eksport av arbeidsledighetsytelser sammenlignet med i dag.

Økt eksport av dagpenger

EUS trygderegler er samlet i trygdeforordning 883, som ble vedtatt i EU i 2004 og ble gjeldende i Norge i juni 2012. Det er denne Norge har forbrutt seg mot i trygdeskandalen.

Trygdeforordningen har også bestemmelser som gjelder eksport av dagpenger. De fastslår blant annet at arbeidsledige på visse vilkår kan ta med seg norske dagpenger til et annet EU/EØS-land i en begrenset periode hvis de vil søke arbeid der.

I dag kan man ta med seg dagpengene til utlandet i tre måneder. Nå vil EU doble perioden til seks måneder.

Forslaget betyr en utvidet adgang til eksport av arbeidsledighetsytelser sammenlignet med i dag, fastslo utenriksminister Ine Eriksen Søreide i en EU/EØS-redegjørelse i Stortinget 9. mai i år.

Uenighet i EU

Forslaget om å utvide retten til å eksportere dagpenger ble først lagt fram av EU-kommisjonen i 2016, og 19. mars i år hadde de ulike EU-institusjonene forhandlet seg fram til en foreløpig avtale om dette.

På grunn av mot stand fra flere EU-land ble forslaget avvist noen dager senere, men det ser bare ut til å bety en midlertidig utsettelse.

Etter nye forhandlinger ligger det an til at utvidelsen av perioden til seks måneder kan bli vedtatt på et møte i EU 10. desember, ifølge det danske nyhetsbrevet A4 Arbejdsliv.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

ARBEIDSAVKLARINGSPENGER: I forbindelse med revidert nasjonalbudsjett gjør regjeringen tre utvidelser i retten til arbeidsavklaringspenger (AAP).

Foto

Gorm Kallestad/NTB

Rapporterer ikke til Nav

Ordningen med å ta med seg norske dagpenger til utlandet en periode, benyttes både av nordmenn og av arbeidsinnvandrere som har blitt arbeidsledige etter å ha jobbet i Norge.

Når man tar med seg dagpengene ut av landet har man ikke lenger meldeplikt til Nav, men man skal registrere seg som arbeidssøker hos myndighetene i landet man reiser til.

Kravet for å kunne eksportere dagpenger er at man har vært registrert som arbeidsledig i en måned. Det gjøres ingen vurdering av hvor reelle mulighetene som jobbsøker er i landet man reiser til.

Seksdobling på ti år

Eksport av norske dagpenger har et relativt beskjedent omfang, men antallet som har benyttet seg av ordningen med å ta med seg dagpenger til et annet land i Europa i tre måneder, er seksdoblet på ti år.

Mens det bare var 210 personer som tok med seg dagpenger ut av Norge i 2008, var antallet steget til 1.254 i fjor. De to foregående årene var det imidlertid enda flere: I 2016 var antallet 1.710 og i 2017 var det 1.480 arbeidsledige som benyttet seg av denne muligheten.

Tall for de tre siste årene under ett, viser at landene flest har tatt med seg dagpenger til, er Polen (2.341), Litauen (487), Sverige (211), Spania (193) og Tyskland (139).

Hvor mange tillatelser til slik trygdeeksport som er innvilget av Nav, varierer fra fylke til fylke. I løpet av de siste tre årene er det innvilget flest tillatelser til ledige i Rogaland (1.007), Hordaland (655), Oslo (635), Akershus (388) og Møre og Romsdal (246).

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Foto

TIL LAND I KRISE: Spania er blant landene som ble hardes rammet av finanskrisen for ti år siden. Men selv da landet hadde en arbeidsledighet på 20 prosent, dro norske arbeidssøkere dit med dagpenger fra Nav. Bildet er fra en demonstrasjon om arbeidsledighet i Madrid. (Foto: Brian Maudsley/Dreamstime)

Frykt for misbruk

Velferd skrev om denne ordningen tilbake i 2010, og også da var Polen landet flest tok med seg dagpenger til. Det dreide seg om polske arbeidsinnvandrere i Norge som var blitt arbeidsledige.

For norske statsborgere som benyttet seg av ordningen den gangen, var Spania som nå et av de mest populære landene å reise til. Dette til tross for at Spania da var svært hardt rammet av finanskrisen og hadde den høyeste arbeidsledigheten i Europa, på hele 20 prosent.

At mange dro til Spania, bidro til at kritikere fryktet at en del som brukte ordningen, snarere var motivert av et ønske om å slippe å rapportere til Nav enn av jobbmulighetene i utlandet.

– For mange kan dette virke som et fristende tilbud om å få en lang ferie finansiert av norske skattebetalere, sa daværende leder av Stortingets arbeids- og sosialkomité, Robert Eriksson fra Fremskrittspartiet, til Velferd i 2010.

Kritikere av ordningen har også vært bekymret for at arbeidsinnvandrere etter jobbet kort tid i Norge, kan ta med seg dagpenger tilbake til hjemlandet, der levekostnadene ofte er langt lavere enn i Norge.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

STOR SKEPSIS: Lederen for Stortingets arbeids- og sosialkomité, Erlend Wiborg, er en av Frp-representantene bak forslaget om statliggjøring av Nav. Forslaget blir møtt med stor skepsis på Stortinget.

Foto

Fremskrittspartiet

– Farlig galei

Også i dag er det bekymring for misbruk av ordningen, og bekymringen forsterkes av forslaget om å utvide perioden man kan eksportere dagpenger.

I likhet med sin forgjenger Robert Eriksson er dagens leder for arbeids- og sosialkomiteen, Erlend Wiborg fra Fremskrittspartiet, negativ til retten EU-regelverket gir til å eksportere dagpenger. Og han er sterk kritisk til at det nå kan gå mot en fordobling av perioden man kan ta med seg dagpenger ut av landet.

– Det er jeg veldig skeptisk til. Tidligere har debatt om trygdeeksport gått mye på kontantstøtte og barnetrygd. Hvis man nå også utvider retten til å ta med seg dagpenger ut av landet, er man på en farlig galei, sier Wiborg til Velferd.no.

Ytelser man får i Norge, kan bli en god lønn å leve av i for eksempel Litauen.

– Utgangspunktet for at man skulle kunne bevege seg fritt mellom landene i Europa var at man skulle kunne reise for å jobbe. Men hvis du kan flytte rundt for å shoppe velferdsytelser, er man på feil vei.

Wiborg påpeker at det er store forskjeller i nivået på velferdsytelser i Europa.

– Ytelser man får i Norge, kan bli en god lønn å leve av i for eksempel Litauen, konstaterer han.

Vil reforhandle EØS-avtalen

Wiborg mener adgangen til å ta med seg dagpenger til utlandet er et eksempel på at det politiske handlingsrommet i Norge er redusert gjennom EØS-avtalen.

– Derfor vil vi reforhandle deler av EØS-avtalen. Prinsippet må være at norske velferdsytelser skal gå til norske statsborgere eller utlendinger som bor og jobber i Norge.

Velferd.no har henvendt seg til Arbeids- og sosialdepartementet for å få vite hvordan regjeringen stiller seg til en utvidelse av perioden man kan eksportere dagpenger, og hva man eventuelt har gjort for å hindre at utvidelsen blir vedtatt.

Vi har imidlertid ikke fått noe svar fra departementet på vår henvendelse. Et posisjonsnotat fra regjeringen i juni om endringene i EUs trygdeforordninger, sier heller ikke noe om dette.

Motstand i Danmark

Mens det har vært stille om denne saken i Norge, har det vært større oppmerksomhet i andre land i Europa. Det gjelder blant annet i Danmark, der regjeringen har vært tydelig i sin motstand mot utvidelsen av retten til å eksportere dagpenger.

Danmark blir et slaraffenland for især østeuropeere, hvis nye EU-regler gjør det lettere å ta dagpenger med ut av landet.

Også i fagbevegelsen i Danmark der motstanden sterk.

Mens dagpengeordningen i Norge administreres av Nav, er det danske dagpengesystemet er organisert rundt arbejdsløshetskasser, eller a-kasser. Det er organisasjoner som tilbyr forsikring mot arbeidsløshet, og de fleste a-kasser er tilknyttet fagforeninger.

«Danmark blir et slaraffenland for især østeuropeere, hvis nye EU-regler gjør det lettere å ta dagpenger med ut av landet», sier Torben Poulsen, som er leder av Dansk Metals a-kasse og formann for bransjeorganisasjonen Danske A-kasser, til nyhetsbrevet A4 Arbejdsliv.

– Det er en stor utfordring og på sikt en risiko for hele det danske dagpengesystemet. Hvis vi går fra tre til seks måneder kan det være enda flere som ser på de lukrative mulighetene for å ta danske dagpenger med hjem, sier han.

Antall personer som har tatt med dagpenger ut av Danmark har steget med godt og vel 75 prosent fra 2015 til 2018.

I fjor var det 2.841 personer som benyttet seg av muligheten til å ta med seg danske dagpenger til utlandet. Den største gruppen var danske statsborgere, etterfulgt av polakker.

Landene flest tok med danske dagpenger til i fjor, var Polen (548), Romania (309) og Spania (243). 122 personer tok med seg danske dagpenger til Norge. En femdel av disse var nordmenn.

(Kommentar fra arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie kommer under bildet.)

Arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie og regjeringen vil kutte i arbeidsavklaringspenger og bruke pengene på tettere oppfølging av unge. Forslaget møter sterk kritikk.

Foto

Ole Berg-Rusten / NTB Scanpix

Oppdatering med svar fra Anniken Hauglie

Etter at denne artikkelen ble publisert har Velferd.no fått svar på vår forespørsel til Arbeids- og sosialdepartementet om hvordan regjeringen stiller seg til en utvidelse av tiden man kan ta med seg dagpenger ut av landet.

I svaret kommunikasjonsavdelingen i departementet har sendt på e-post på vegne av arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie, forteller statsråden blant annet at Norges påvirkningsmuligheter er begrensede, siden vi ikke er medlem av EU.

Her er spørsmålene fra Velferd.no og statsrådens e-postsvar:

Velferd.no: «Hvordan stiller regjeringen seg til den foreslåtte utvidelsen fra tre til seks måneder?»

Hauglie: «I likhet med de øvrige nordiske landene, er vi skeptiske til å utvide adgangen til eksport av norske dagpenger, fra tre til seks måneder. Vi ønsker å begrense trygdeeksport, innenfor rammen av det regelverket vi er bundet av gjennom EØS-avtalen.

For at Nav skal kunne følge opp arbeidssøkere tettest mulig, er det viktig at den enkelte arbeidssøker er tilgjengelig og til stede. Det er klare krav til aktivitet i dagpengeregelverket. Det gjelder for eksempel krav til aktivt å søke arbeid, møte på jobbintervju, delta i arbeidsmarkedstiltak, og til å ta imot ethvert relevant arbeid. Det er krevende å følge opp personer som ikke oppholder seg i Norge.»

Velferd.no:  «I hvilken grad og på hvilken måte har Norge deltatt i diskusjoner/forhandlinger om dette?»

Hauglie: «Det er til dels stor uenighet innen EU om endringsforslaget, og forhandlingene om endringsforslagene er nylig gjenopptatt. Siden Norge ikke er medlem av EU, og derfor ikke deltar i forhandlingene, er påvirkningsmulighetene begrenset. Vi har imidlertid et godt samarbeid med de nordiske landene.

I forbindelse med EUs Arbeidsmobilitetspakke, som var en del av grunnlaget bl.a. for de foreslåtte endringene i trygdeforordningen, sendte de nordiske landene en felles erklæring til EU-kommisjonen. Der ga de nordiske landene uttrykk for at de er skeptiske til forslag om økt eksport av arbeidsløshetsytelser.»