Å tilhøre en husholdning med vedvarende lavinntekt betyr at man har relativt lite penger å rutte med sammenlignet med det som ellers er vanlig i samfunnet.
Annie Spratt/Unsplash.
Drastisk økning i antall barn som vokser opp i fattigdom
Barn med innvandringsbakgrunn er i flertall, men de siste årene har det også blitt flere barn uten innvandrerbakgrunn i lavinntektsgruppen, viser tall fra Statistisk sentralbyrå.
Å tilhøre en husholdning med vedvarende lavinntekt betyr at man har relativt lite penger å rutte med sammenlignet med det som ellers er vanlig i samfunnet. Se nærmere definisjon i faktaboks i høyrespalten.
I 2017 bodde nærmere 106 000 barn under 18 år i husholdninger med vedvarende lavinntekt. Det er vel 4 000 flere enn året før, og i alt 10,7 prosent av alle barn under 18 år tilhører nå en lavinntektshusholdning.
Mer enn tredoblet
Inntekts- og formuesstatistikken for husholdninger viser at 3,3 prosent av barnefamilie levde med vedvarende lavinntekt i 2001. 16 år senere har tallet mer enn tredoblet til 10,7 prosent.
Tidlig på 2000-tallet økte andelen ganske kraftig. Den nådde 7,2 prosent i 2004, mens den deretter lå stabilt fra 7 til om lag 7,5 prosent frem til 2011.
Etter 2011 har andelen barn i lavinntektshusholdninger økt hvert år, og økningen i 2017 betyr at det på disse seks årene har blitt godt over 30.000 flere barn i husholdninger med vedvarende lavinntekt. Sammenligner vi bakover til 2006, har det blitt vel 38.000 flere.
De fleste er barn av innvandrere
Andelen barn med innvandrerbakgrunn i lavinntektsgruppen har økt betraktelig de siste årene og fortsetter å øke også fram til 2017.
Mens kun 5,7 prosent av barn uten innvandrerbakgrunn tilhørte en husholdning med vedvarende lavinntekt i 2017, var denne andelen nesten syv ganger så stor for innvandrerbarn – 38,0 prosent.
Selv om barn med innvandrerbakgrunn utgjør bare om lag 16 prosent av alle barn i befolkningen, har de etter 2012 utgjort flertallet av alle barn i husholdninger med vedvarende lavinntekt.
I 2017 var denne andelen på 55,6 prosent. Dette er en betydelig økning siden 2006 da andelen var på 38,8 prosent.
I antall utgjør dette mer enn en dobling fra om lag 26.000 barn i 2006 til nær 59.000 barn i 2017. Barn i lavinntektsgruppen er ofte kjennetegnet av å tilhøre barnerike familier der foreldrene ofte har en svak tilknytning til arbeidslivet.
Svak inntektsøkning for enslige forsørgere
Selv om det først og fremst er det økte innslaget av barn med innvandrerbakgrunn som forklarer økningen i lavinntekt blant barn de siste årene, har det etter 2011 også blitt flere barn uten innvandrerbakgrunn i husholdninger med vedvarende lavinntekt.
Fra 2006 til 2011 sank antallet barn uten innvandrerbakgrunn som tilhørte lavinntektshusholdninger, med knappe 1700 til godt under 40.000. Fra 2011 til 2017 har det igjen økt til nær 47.000 barn.
SSB forklarer at mye av dette henger sammen med at flere barn i lavinntektsgruppen har kun én forsørger.
En medvirkende årsak her er nok den svake inntektsutviklingen blant enslige forsørgere de siste årene, med inntektsnedgang etter 2014 når man regner i faste priser. Selv om man ser dette i enkelte andre husholdningstyper også, er det tydeligst blant enslige forsørgere.
Ser man på barna uten innvandrerbakgrunn, bodde 17.500 i lavinntektsgruppen sammen med enslig mor eller far i 2011, i 2017 hadde dette antallet økt til 23.700.
Av den totale økningen barn i lavinntekt uten innvandrerbakgrunn i denne perioden, skyldes altså over 80 prosent at flere enslige med barn faller under lavinntektsgrensen.
Det har også blitt noe flere barn i parhusholdninger som tilhører lavinntektsgruppen, men her er økningen langt mindre.
En vanlig måte å definere vedvarende lavinntekt på er å slå sammen husholdningsinntektene gjennom en periode på flere år – for eksempel 3 år – og deretter å definere alle dem med en gjennomsnittlig inntekt lavere enn for eksempel 50 prosent eller 60 prosent av mediangjennomsnittet i samme periode, som en lavinntektshusholdning.
(Kilde: SSB)
