– Det kan være skremmende med så mye frihet

Denys Mishunov er fjernarbeider – eller «remote», som han selv kaller det. Han jobber i IKT-selskapet GitLab, et selskap som kaller seg 100 prosent remote – og som har rundt 1000 medarbeidere spredd over hele verden (se egen sak).

Mishunov er ikke bare en representant for «det moderne arbeidslivet» – han er mer et eksempel på framtidens arbeidsliv.

GitLab har nærmere 1000 ansatte i 63 ulike land på alle kontinenter. Les Dagens Perspektivs intervju med selskapets gründer og toppsjef Sid Sijbrandij her. 

Hjemmekontor – ikke hovedkontor

Foto

Denys Mishunov liker friheten det gir å jobbe som fjernmedarbeider. – Og Tilliten. Ingen kontrollerer deg, fordi folk stoler på hverandre.  Jeg synes jeg blir en bedre utvikler, og en bedre kollega av å jobbe sånn, sier GitLabs eneste ansatte i Norge. (Foto: GitLab)

 

Det jeg lurer på er jo hvordan det er å jobbe alene i et selskap der din nærmeste kollega befinner seg i Tyskland.  

– Er det ensomt?

– Det er et godt spørsmål. Det er sant at alle vi i GitLab jobber 100 prosent remote og det betyr at mine kollegaer befinner seg rundt om i hele verden. Det betyr også at det ikke finnes noe «GitLab headquarter» med fancy resepsjon, kaffemaskin, bordtennis og alle de tingene som vanligvis anses som tegn på et godt arbeidsmiljø, begynner Mishunov, og fortsetter:

– Det kan kanskje høres litt trist ut. Det er helt annerledes enn å jobbe på et kontor her i Norge, for eksempel. Dog er dette bare et førsteinntrykk.

100 prosent remote betyr ifølge Mishunov ikke at medarbeiderne er isolerte fra hverandre, har det mindre gøy på arbeidsplassen eller ikke snakker med mennesker i hele tatt.

– Etter min mening skjer kommunikasjon i GitLab mye mer effektivt. Vi har mulighet for online videosamtaler og en rekke andre måter å ta kontakt med kollegaer på. Kommunikasjonen er nesten lik den vi finner på de «vanlige» arbeidsplasser, sier han.

– Bare en ting er annerledes: det kan skje at noen i en samtale prater fra senga i Australia eller sitter med kaffe i pysj i Norge, mens andre prater fra et co-working space i New York. De fleste jobber dog hjemmefra, og da er det nesten som at kollegaene kommer på besøk hjemme hos deg samtidig med at du besøker kollegene dine også. Det er faktisk ganske koselig.

Ville jobbe nær familien

–  Hvordan kom du i kontakt med GitLab, hvordan fikk du jobben?

– Før jeg begynte hos GitLab, jobbet jeg som en selvstendig konsulent. Da forrige prosjekt var over, måtte jeg finne et nytt. Men da trengte jeg noe fleksibelt. Jeg hadde akkurat fått en sønn og da kunne jeg ikke, for eksempel, jobbe i et start-up-prosjekt i USA eller Australia, forteller Mishunov.

– Samtidig er de fleste konsulentoppgaver i Norge tilknyttet Oslo, og krever at man er til stede de fleste ukedagene. For meg vil dette bety nesten tre timer med pendling hver eneste dag. Det hadde jeg ikke lyst til.

Så da begynte Denys Mishunov å lete etter remote work-stillinger.

– Jeg har vært foredragsholder i mange år på forskjellige internasjonale konferanser, og har skaffet meg kontakter i internasjonale utviklersamfunn. Derfor hadde jeg vært i kontakt med flere potensielle arbeidsplasser, da hørte jeg at GitLab var i en stor ansettelsesprosess. Jeg hadde blitt kjent med GitLab gjennom tidligere prosjekter, så naturligvis var jeg interessert i å prøve meg, forteller Mishunov.

Han sendte en søknad, men hadde lave forventninger. Han påstår at han presterer langt fra optimal når han er under tidspress.

– Etter å ha mislyktes i et par jobbintervju med selskaper fra «Big Five» før GitLab, hadde jeg ingen store forventninger til prosessen. Men det gikk overraskende bra. Jeg blir ofte spurt om hvor hard intervjuprosessen er hos GitLab. Jeg er derfor glad for å kunne si at intervjuprosessen, etter min mening, er like annerledes som selskapet er annerledes fra så mange andre, mer eller mindre, «store navn» i bransjen. Dine personlige egenskaper og evne til å lære og kommunisere vektlegges like høyt som din erfaring med ulike rammeverk eller evnen til å skrive bestemte algoritmer på en tavle etter minne. 

La meg med en gang si at det ikke er alle som klarer å disiplinere seg

Globalt teamarbeid

– Hva gjør du i GitLab?

 – Min «stilling» er «Senior Frontend Engineer». Når det gjelder mine arbeidsoppgaver, er det litt vanskelig å forklare, men jeg skal prøve …

Det skal han ha, Mishunov, han prøver virkelig. Kort oversatt fra fagspråket – med fare for feilkilder – jobber en «senior»-resurs med arkitekturen i et produkt og bidrar til å styre utviklingsprosesser. I utgangspunktet, når noen lager noe nytt, går prosessen gjennom flere steg – som planlegging, oppretting, utgivelse osv. I tillegg må du administrere prosessen og sørge for sikkerheten til prosessene og produktene dine. GitLab er et produkt som hjelper med alt dette, og ulike team som jobber med utvikling av de forskjellige steg av den såkalte DevOps-utviklingssyklusen. Mishunov jobber med det som kalles oppretting.

– Det er kjempespennende å se hvordan forskjellige teams, fra ulike deler av verden, jobber sammen for å skape verdi til et produkt, sier han.

Her har Denys Mishunov kolleger

Foto

(Foto: GitLab)

Her er eksempler på hvor og hvor mange kolleger Denys Mishunov har rundt om i verden. Foreløpig er Mishunov den eneste GitLab-medarbeideren i Norge. GitLAb har ansatte i til sammen 63 land.

Nederland – 37 • Storbritannia – 47 • Tyskland – 31 • Irland – 20 • Ungarn – 11 • Frankrike – 5 • Sveits – 6 • Polen – 6 • Romania – 6 • Portugal – 5 • Tsjekkia – 5 • Island – 1 • Østerrike – 5 • Belgia – 4 • Malta – 1 • Hellas – 3 • Italia – 3 • Australia – 33 • Brasil – 4 • India – 16 • Sør-Afrika – 10 • Filippinene – 8 • Russland – 7

Lang lunsj – hvis du vil

– Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?

– Det avhenger av mange ting. Vi har ikke fast arbeidstid. Så det kan være at jeg må gjøre noen familie-relaterte ting før jeg begynner på jobben. Jeg kan for eksempel da jobbe litt senere på kvelden. Men det er veldig viktig å få med at vi er en resultatfokusert bedrift, og ikke drevet av vanlig arbeidsbyråkrati. Det betyr blant annet at ingen sjekker opp på hvor mye man jobber per dag. Det som spiller en rolle er resultatet, og personen bør da selv styre egen arbeidstid og prosesser for å oppnå resultatene. Det betyr selvfølgelig ikke at det hersker anarki, det er rutiner som gjelder for meg uansett, forteller Mishunov.

Normalt starter arbeidsdagen hans rundt kl. 09.00. Først sjekker han epost – «om det er noe viktig som vil påvirke dagens planlagte oppgaver».

– Etterpå planlegger jeg de oppgavene jeg må rekke og jobber ut ifra det. Akkurat som mange andre gjør andre steder.

– Forskjellen er at jeg for eksempel kan ta en lang lunsjpause, eller en pause for å leke med sønnen min eller gå ut å lufte hunden. Jeg kan også «flytte arbeidsplassen» til terrassen og jobbe derfra hvis det er varmt nok ute. Dette er den friheten jeg så etter da jeg søkte jobben.

– Hvordan klarer du å disiplinere deg? Er det ikke veldig lett å ta lange pauser og «havne bakpå»?

– Veldig godt spørsmål. Som sagt kan det bli lange lunsjpauser …

– La meg med en gang si at det ikke er alle som klarer å disiplinere seg. Det kan være skremmende for dem som aldri har jobbet som konsulent, eller en frilanser. Så mye frihet plutselig! Naturligvis er det veldig lett å fjerne seg fra hovedoppgavene, sier Denys Mishunov.

Men for å hjelpe med dette har GitLAb flere verktøy, framhever han. For eksempel en videosamtaler med leder hver uke, som faktisk er den eneste obligatoriske samtalen i uka. Selskapet har også rutiner som krever at en person kommuniserer til rett tid, andre kolleger kan være avhengig av jobben din, eller at du jobber sammen med andre om den samme oppgaven.

– Uansett situasjon, så oppdager man fort om en person trenger litt ekstra hjelp med selvorganiseringen. Våre ledere er kjempeflinke, vennlige og kan diskutere slike situasjoner privat med personen det gjelder før det blir et problem, forklarer fjernarbeideren fra Tønsberg.

En person som er markert som OOO (Out Of Office) blir vanligvis ikke kontaktet

Har selvdisiplin

Denys Mishunov har bodd i Tønsberg i 11 år. Vanligvis jobber han hjemmefra. Han liker å være nær sin familie, se at sønnen vokser opp og lærer nye ting i livet. Men noen ganger tar han turen til biblioteket og jobber derfra.

– Jeg elsker bøker og biblioteker. Det hender at atmosfæren på biblioteket gir meg et nytt blikk på et problem som jeg må løse.

– Når det jeg gjelder selvorganisering så har jeg flere års erfaring med det å jobbe hjemmefra. Før jeg kom til Norge, jobbet jeg som frilanser i Ukraina i fire år. Etterhvert jobbet jeg som frilanser og konsulent her i Norge også. Så selvdisiplinen har ikke vært noe problem for meg.

–  Hvordan har du kontakt med sjefen din? Får du tilsendte «instrukser hver dag», skyper dere? er dere i et chatterom der beskjeder sendes veggimellom …?

– Kontakten er veldig enkel. Vi har videosamtale en gang i uken. Her diskuterer vi status på de aktuelle oppgavene, eventuelle vanskeligheter og forventninger til resultat. Vi har flere chatterom, ganske mange av dem, faktisk, men ikke alle er obligatoriske. I chatterommene kan vi møte kolleger og ledere etter behov. Men ingen sender oss «instrukser hver dag».

– Av og til diskuterer vi arbeidsoppgaver i chatten, men vi er også vant til å bruke videosamtaler. Oftest går det mye raskere å ha en kort videosamtale med flere kollegaer. Vi har også et «Coffee chat»-konsept hvor en person kan invitere hvem som helst i selskapet til en videosamtale for å prate om hva som helst, helst ikke om jobb da. Og dette skjer ganske ofte, sier Denys Mishunov.

Foto

Firmafest. Med nesten 1000 ansatte fra hele verden, slår man på stortromma når man treffes i «real life». GitLab arrangerer firmaevent på ulike steder i verden hver niende måned. Her fra årets samling i New Orleans. (Foto: GitLab)

OOO-status

Hvis flere nå har fått et inntrykk av at en fjernmedarbeider må leve online i jobbmodus døgnet rundt … Det går faktisk fint an å logge av fra jobben, forteller Mishunov.

– En person som er markert som OOO (Out Of Office) blir vanligvis ikke kontaktet. Vi har verktøy som forhindrer at meldinger blir sendt til en person med OOO-status. Men da bør personen ordne en erstatter til å svare på kritiske spørsmål om det skjer noe.

– Har dere noen form for kontakt på fritiden også?

– Ja, da. Vi kan reise til forskjellige steder i verden til andre kollegaer, jobbe med dem på dagtid og ha fritid på kvelden. Det beste med dette er at hvis en person reiser ut for å treffe andre kollegaer, så får han eller hun refundert reisen. Jo flere kollegaer personen treffer, desto større blir refusjonen. Jeg har flere kollegaer som reiser verden rundt hele året. Er det ikke kult?

– Fredagspils med jobben, er kanskje ikke noe som skjer hver uke for din del, men har du noen gang truffet noen av dine kolleger i «real life»?

– He, he. Vi kunne ha hatt fredagspils med videosamtale, men da ville det fort bli veldig trist. Imidlertid har vi en måte å møte hverandre i «real life». Hver niende måned arrangeres det et event, kalt GitLab Contribute som samler alle GitLab’ers, noen ganger med familier, på ett bestemt sted i verden. Amsterdam, Austin, Cancun, Kreta, Cape Town er allerede på GitLab Contribute-kartet. I år var vi i New Orleans, USA. Og allerede nå forbereder vi oss til den neste som skal skje i Praha i mars 2020. Det er gøy å treffe alle nye og gamle kollegaer i «real life».

– Hvordan synes du det er å jobbe på denne måten? Liker du det, eller savner du et fysisk arbeidsmiljø?

– Jeg liker det. Jeg er fri til å jobbe fra hvor som helst. Jeg kan jobbe hjemmefra. Kan leie et kontor og få kontorutgifter refundert fra GitLab. Jeg kan jobbe fra brygga på sommerstid. Jeg savner absolutt ikke et fysisk arbeidsmiljø, men det betyr ikke at det passer til alle.

– Hva mer er det du liker med å være fjernarbeider?

– Friheten, som nevnt tidligere. Tilliten. Ingen kontrollerer deg, fordi folk stoler på hverandre.   Jeg synes jeg blir en bedre utvikler, og en bedre kollega av å jobbe sånn.

– Og hva savner du mest fra «det vanlige arbeidslivet»?

– Ikke så mye. Men kanskje gratis kaffe av god kvalitet. Nå må jeg jo kjøpe det selv…