Foto: Kosal Hor/Dreamstime
Det høye sykefraværet i Norge skyldes ikke kvinner
Statistisk sentralbyrå (SSB) har sammenlignet sykefraværet i Norge, med Danmark, Sverige, Nederland, Finland, Island og Storbritannia. Konklusjonen er at Norge ruver øverst på fraværsstatistikken.
– Analysen er interessant fordi den bryter med det vi har trodd, nemlig at hovedårsaken til det høye sykefraværet i Norge er det høye antallet kvinner som er yrkesaktive. Dette viser seg jo å ikke stemme, sier Iren Luther, leder av yrkesseksjon helse- og sosial i Fagforbundet, til Velferd.
Mytene stemmer ikke
Ifølge SSB er det ingenting som tyder på at fraværstallene i Norge kan forklares utelukkende med hverken mange kvinner i jobb, eller at det er flere funksjonshemmede i arbeid her, enn i andre land.
Norge har derimot noen flere eldre i jobb, og de eldre har noe høyere sykefravær enn resten. Likevel forklarer dette bare en del av sykefraværet, ifølge SSB. Hovedårsaken til forskjellene i fraværet, er nemlig at sykelønnsordningene varierer veldig mellom landene.
INTERESSANTE FUNN: Iren Luther, leder av yrkesseksjon helse- og sosial i Fagforbundet mener analysen fra SSB peker på aspekter det er verdt å merke seg. (Foto: Fagforbundet)
Luther mener SSB peker på interessante sammenhenger.
– Dersom det stemmer at mange av de langtidssyke ramler helt ut av både arbeidslivet og sykefraværsstatistikken i andre land, så er jo det en forferdelige samfunnsmessig byrde, sier Luther.
Hun mener dette taler mot å gjøre store endringer i sykelønnsordningen, som hun mener ikke vil føre til annet enn økte forskjeller.
Skyves over i andre ordninger
I analysen finner SSB nemlig at mens man i Norge som syk som hovedregel blir gående på sykelønn, har man i de andre landene større sannsynlighet for å bli arbeidsledig som syk. Det er en utvikling Luther beskriver som brutal.
– Vi skal være glade for at vi ikke er der! Det er hverken gunstig for samfunnet, eller den enkelte, å bli skjøvet helt ut av arbeidslivet som syk. Veien tilbake blir også mye lenger, sier hun.
Det egenmeldte sykefraværet i Norge ligger stabilt, og har gjort det de siste 20 årene.
Det er det legemeldte fraværet som skiller oss fra de andre landene i Nord-Europa. I desember ble det enighet om ny IA-avtale, med mål om å kutte fraværet med 10 prosent. Det skal legges større vekt på forebygging, og avtalen fredet også sykelønnen de neste fire årene.
Vil se fremover
Roger Bjørnstad, sjeføkonom i LO, ønsker nå å legge hele debatten om sykelønnsordningen bak seg.
– Jeg håper vi nå kan gå videre til neste steg, og heller bry oss om hvilke ulike støttebehov den syke har, sier han.
Bjørnstad mener analysen fra SSB viser det han selv også har forsket på; nemlig at det er mange langtidssyke blant de ledige i andre land. Ifølge Bjørnstad blir de altfor ofte kasteballer i systemet, uten å få de tiltakene de trenger for å komme i jobb igjen.
Det er mange langtidssyke i blant de arbeidsledige i andre land.
– Velferds- og støtteordningene vi har i Norge er spesielt innrettet for å inkludere og få folk tilbake i jobb. De er i verdensklasse, understreker han.
Også NHO kaller den nye analysen fra SSB for interessant. Direktør for arbeidsliv Nina Melsom, påpeker at vi i internasjonal sammenheng har et høyt sykefravær i Norge.
– Det er samtidig mange årsaker til at tallene ser ut som de gjør i dag. NHO er mest opptatt av at folk skal stå i jobb, sier hun.
Melsom syns derfor det er bra den nye IA-avtalen nå gjelder alle bedrifter i Norge, og har tro på at dette vil få ned sykefraværet på lang sikt.
