Den norske boblen kommer til å sprekke

Torsdag ble NHO-rapporten «Norsk økonomi frem mot 2030» lansert.

Den viser at norsk økonomi virker å være mer og mer i utakt med verden omkring.

Mens situasjonen her hjemme er preget av produksjonsvekst over trend, overraskende frisk jobbvekst, og gjennomgående god stemning i bedrifter og husholdninger, ser bildet stadig mørkere ut rundt oss.

Økonomene advarer om at det ikke lenger er et spørsmål om det kommer en oppbremsing i internasjonal økonomi – den er her allerede – men snarere hvor alvorlig den vil bli.

For bare ett år siden var tolvmånedersveksten i den globale varehandelen over 4 prosent, nå er den under null. Parallelt har den globale vareproduksjonen mer eller mindre stagnert.

Stemningen i industribedriftene i de viktigste økonomiene er dårlig. I to av tre av de største økonomiene er innkjøpssjefene pessimistiske.

Lavere vekst

Beregningene tyder på at de beste årene er bak oss. Veksten fremover vil bli lavere enn den har vært de siste tiårene.

Dette skyldes blant annet lavere vekst i befolkningen i arbeidsfør alder, lavere etterspørsel fra oljevirksomheten, og lavere vekst i produktiviteten.

Allerede dette tiåret vil det oppstå et inndekningsbehov i statsfinansene, som må møtes med effektivisering, flere i jobb, økte skatter eller redusert velferdstilbud, heter det i NHOs analyse.

Den gradvise omstillingen bort fra høyproduktive oljerelaterte jobber vil kreve mange nye, gode jobber med høy verdiskaping.

Usikkerhet rundt brexit

I USA har eksportordrene nettopp ramlet til det laveste nivået siden mars 2009, da tilbakeslaget etter finanskrisen var på sitt dypeste.

Hovedårsaken for det som skjer, er handelskrigen mellom USA og Kina.

Nå er tollsatsene blitt ytterligere trappet opp siden forrige rapport, og nye økninger og mulige andre tiltak er varslet.

Dette har senket handelsvolumet mellom de to, men takket være stadig tettere verdikjeder også rammet aktiviteten i en rekke andre land.

I USA dempes aktiviteten i tillegg av svakere budsjettimpulser, i Europa av usikkerheten omkring britenes utmelding av EU og omstilling i bilindustrien.

Svekket optimisme kan lett bli selvforsterkende dersom flere usikre bedrifter utsetter investeringer og nyansettelser, skriver rapportforfatterne.

Tverrvendt pengepolitikken

Sentralbankene har tverrvendt i pengepolitikken – fra å stramme inn, til å slakke opp igjen. Til nå er renten kuttet to ganger i USA, og én gang i eurosonen.

For ett år siden anslo NHO en global BNP-vekst på nesten 4 prosent i år. Nå er anslaget 3 prosent, fordelt med 1¾ prosent vekst i industrilandene, og nesten 4 prosent i vekstøkonomiene.

NHO-økonomene vil ikke kalle det «krise», men i industrilandene venter de enda noe lavere vekst neste år, og usikkerheten er åpenbart på nedsiden.

50.000 nye jobber

I lys av at Norge er en liten, åpen økonomi er utviklingen her til lands fortsatt oppsiktsvekkende god.

Riktignok avtok stemningen i våre eksportorienterte medlemsbedrifter noe fra andre til tredje kvartal, men flertallet av disse er fortsatt optimister. Og i øvrige bedrifter ble stemningen enda noe bedre over sommeren.

Tilsvarende utvikling viser Norges Banks regionale nettverk. Fra første halvår i fjor til første halvår i år steg Fastlands-BNP med 2,5 prosent, og økonomene anslår om lag samme vekst for året som helhet.

Over samme tidsrom ble det netto skapt 50.000 nye jobber, langt over antatt «normalvekst».

Brorparten av dette tas unna av økt arbeidstilbud, blant annet som følge av økt yrkesdeltaking, men noe tyter også ut i et strammere arbeidsmarked.

Antall ubesatte stillinger øker, og en økende andel av bedriftene melder om mangel på (kvalifisert) arbeidskraft. Etter noen år med kapasitetsutnytting under normalen, synes økonomien nå å være tett på en normalsituasjon.

Nådd rentetoppen

Sammen med en svak krone, underliggende prisvekst nær målet, og en relativt høy oljepris forklarer dette at Norges Bank – tross nedkjølingen utenlands – valgte å sette renten opp til 1½ prosent i september.

Men dermed er også trolig rentetoppen nådd i denne omgang, spår økonomene.

Takket være kronesvekkelse og børsoppgang vil regjeringen ha større handlingsrom på 2020 budsjettet enn anslagene i Revidert nasjonalbudsjett tydet på.

«Dette handlingsrommet bør nyttes til å bygge reserver for å håndtere det inndekningsbehovet som melder seg på sikt. Oljepengebruken bør nå vokse svakere enn veksten i verdiskapingen,» skriver rapport-forfatterne.