Avtale om inkluderende rekruttering i IKT-bransjen
Arbeidsinkluderingsbedrifter ønsker tettere samarbeid med IKT-næringen for å få flere i jobb. Med det for øyet har bransjeorganisasjonen Arbeid & Inkludering nå inngått en intensjonsavtale med IKT-Norge.
– Jeg er glad for at vi har fått i stand denne avtalen. Vi har en klar forventning om at våre medlemmer vil knytte seg tettere til IKT-næringen, sier spesialrådgiver Ingeborg Malterud i Arbeid & Inkludering.
Arbeid & Inkludering organiserer mer enn hundre arbeidsinkluderingsbedrifter som i samarbeid med Nav bistår jobbsøkere som trenger hjelp til å komme ut i arbeid. Bransjeorganisasjonen er tilknyttet NHO Service og Handel.
(Artikkelen fortsetter under bildet.)
Gjensidig interesse
Arbeid & Inkludering og IKT-Norge har gjensidig interesse av å samarbeide, påpeker Malterud.
– IKT-bransjen har et skrikende kompetansebehov. De sliter med å finne folk. Vårt mål er at Arbeid & Inkludering kan bidra her, sier hun.
Malterud tror samarbeidsavtalen kan bidra til at flere IKT-bedrifter inngår samarbeid med arbeidsinkluderingsbedrifter.
– IKT-Norge er en medlemsorganisasjon, og jeg opplever at den er tett på sine medlemmer. Organisasjonen vil fronte samarbeidet i sosiale medier og i informasjon til medlemmene. For Arbeid & Inkludering blir oppgaven å koble seg på lokale IKT-bedrifter. Vi håper at avtalen kan bidra til å åpne dører til avtaler om samarbeid lokalt, sier hun.
– Med tiltakene vi leverer og regjeringens tanker om livslang læring, kan vi sammen legge opp gode kompetansegivende løp, tilføyer Malterud.
For en del unge er IKT-bransjen en attraktiv bransje.
Begrenset erfaring
IKT-Norge er opptatt av å være en aktør som tar samfunnsansvar, men IKT-bransjen har begrenset erfaring med arbeidsinkludering, påpeker Malterud.
En rapport fra Proba samfunnsanalyse om arbeidsgiverperspektiv på inkludering bekrefter dette. Proba har intervjuet ledere i fire ulike bransjer: reiseliv, bygg/anlegg, helse/omsorg og IKT. Intervjuene viste at det var IKT-bransjen som hadde minst konkret erfaring med arbeidsinkludering.
– Det er noen eksempler på ansettelser i IKT-bedrifter, men det er et potensial for langt flere, sier Malterud.
Man må ikke være ingeniør for å jobbe i IT-bransjen.
Hun trekker fram unge som av ulike grunner har hatt en dårlig start i arbeidslivet, som en viktig målgruppe.
– For en del unge er IKT-bransjen en attraktiv bransje, konstaterer hun.
– Men denne bransjen stiller vel større kompetansekrav enn for eksempel handelsnæringen?
– Det er et relevant spørsmål. Mange vil nok tenke slik, men det er mange muligheter i bransjen selv om man ikke har formalkompetanse. Næringen er godt på å bygge kompetanse på arbeidsplassen. Man må ikke være ingeniør for å jobbe i IKT-bransjen, fastslår Ingeborg Malterud.