Akademikerne og leder Kari Sollien mene en egen enhet innenfor Arbeidstilsynet er rett vei å gå for å gi varslere bedre vern.
Akademikerne
– Arbeidstilsynet må kunne ta enkeltsaker
– Vi ønsker at varslingssakene skal løses på et lavest mulig nivå. I de tilfellene det ikke er mulig, mener vi et eget selvstendig organ innenfor Arbeidstilsynet må få mandat til å gå inn i enkeltsaker, sier Kari Sollien.
Hun leder Akademikerne, fagorganisasjonen med nesten 210.000 medlemmer med høyere utdanning. Akademikerne fremmet sitt forslag i den åpne høringen på Stortinget tirsdag 14. mai. Saken om nye varslingregler i arbeidsmiljøloven er nå til behandlingen i arbeids- ogsosialkomiteen på Stortinget. Stortinget skal avgjøre saken 5. juni.
Halvparten tør ikke varsle
I dag kom det også en ny landsomfattende undersøkelse fra Arbeidstilsynet: Der oppgir over halvparten av de nesten 4.000 spurte arbeidstakerne at «de ikke har tillit til at arbeidsgiver håndterer varsling på en rettferdig måte».
– Det er nedslående at halvparten av arbeidstakerne ikke har tillit til at arbeidsgiver håndterer varsling på en rettferdig måte. Tillit er en forutsetning for at arbeidstakere som opplever kritikkverdige forhold varsler, sier direktør Trude Vollheim i Arbeidstilsynet.
Se også egen faktasak om undersøkelsen.
Trenger kompetanse og ressurser
Før helgen etterlyste Høyres Heidi Nordby Lunde alternativer til varslingsombud.
– Det er ikke gitt at det skal gjøres hos Arbeidstilsynet, men de som var for mer beskyttelse av varslere ga ingen alternativer, sa Nordby Lunde.
– Vi mener vi har gitt stortingskomiteen et alternativ til ombud innenfor Arbeidstilsynet, sier Sollien i Akademikerne og understreker at en selvstendig enhet må gis mandat til å gå inn i enkeltsaker.
Sollien mener Arbeidstilsynet må styrkes med mer kompetanse innenfor varsling for å kunne løse oppgaven med å gi varslere bedre vern.
Må kunne granske
Varslingsekspert og advokat Birthe Eriksen er av dem som har tatt til orde for et eget varslingsombud. Hun viser til at Akademikerne ga politikerne et alternativt forslag med å bygge opp en egen enhet innenfor Arbeidstilsynet. Hun mener imidlertid at det vil kan bli vanskelig å få til noe innenfor Arbeidstilsynets rammer som kan fylle kravet til uavhengighet.
– En slik egen enhet i Arbeidstilsynet må uansett ha mandat til å iverksette en uavhengig gransking, i alvorlige saker, sier hun til Dagens Perspektiv.
Et slikt mandat vil også kreve en endring i lovverket.
LES MER | Varslingsklienter på selvmordets rand
Eriksen oppfordrer også Nordby Lunde og resten av arbeids- og sosialkomiteen til å se nærmere på det som skjer internasjonalt.
– Internasjonalt, herunder i EUs nye minimumsdirektiv for varsling, er det fokus på uavhengig organ for å håndtere varsler. I Israel har man blant annet en ordning hvor Sivilombudsmannen kan gå inn i eskalerende gjengjeldelsessaker med bøter og tiltak for å beskytte varsler.
Rådgiver i dag
I dag har Arbeidstilsynet først og fremst en rolle som rådgiver. I regjeringens tildelingsbrev for 2019 heter det:
«Arbeidstilsynet er tildelt et prosjekt for bedre samhandling mellom offentlige myndigheter om varsling. Det forventes at dette arbeidet fortsetter. Kompetansehevende tiltak og tiltak for å forbedre samhandlingen mellom offentlige myndigheter om varsling skal prioriteres, i samsvar med handlingsplanen som er utarbeidet. Arbeidstilsynet skal også prioritere å gi virksomheter, arbeidsgivere og varslere hensiktsmessig informasjon og veiledning om varsling. Arbeidstilsynet har blant annet satt i gang et arbeid sammen med partene i arbeidslivet for å utarbeide en nasjonal varslingsveileder. Dette arbeidet skal følges videre opp i 2019.»
Arbeidstilsynet har også sagt nei til eget varslingsombud, men spørsmålet om det kan opprettes en egen enhet har ikke Arbeidstilsynet tatt direkte stilling til i sin høringsuttalelse. Enkeltsaker er tilsynet uansett ikke særlig interessert i. Vi siterer fra høringsuttalelsen:
«Arbeidstilsynet har primært fokus på virksomhetens systematiske arbeid, og i mindre grad individfokus. Den nøytrale tilnærmingen, også i veiledning, er sentral med tanke på ivaretagelse av nødvendig tillit i øvrig tilsynsaktivitet.»
Lovfester tre sentrale begreper
Regjeringen foreslår å lovfeste innholdet i de tre sentrale begrepene i varslingsregelverket: «kritikkverdige forhold», «forsvarlig fremgangsmåte» og «gjengjeldelse».
Begrepene har vært kritisert for å være vanskelige å forstå, og at ordlyden gir grunnlag for usikkerhet, både for varslere og virksomhetene. Ved å lovfeste innholdet i disse begrepene, blir det enklere å forstå hvilke forhold varslingsreglene gjelder for, hvordan man skal gå frem ved varsling og hva som ligger i gjengjeldelsesforbudet.
Regjeringen mener at det ikke er hensiktsmessig å opprette et eget ombud eller egen nemnd og anbefaler at tvistesaker bør behandles i en eksisterende nemnd, som tvisteløsningsnemnda.
Her er noen av konklusjonene fra undersøkelsen Fafo har gjennomført på oppdrag fra Arbeidstilsynet:
-
52 prosent av arbeidstakerne oppgir at de ikke har tillit til at arbeidsgiver håndterer varsling på en rettferdig måte.
-
Kun 7 prosent av arbeidstakerne svarer at de har svært stor tillit til arbeidsgivers håndtering av varsling.
-
Den viktigste grunnen til at arbeidstaker unnlater å varsle, er frykt for gjengjeldelse. I undersøkelsen oppgir 19 prosent av arbeidstakerne at de opplevde negative sanksjoner (gjengjeldelse) i etterkant av varslingen.
-
Kun 6 av 10 arbeidsgivere undersøker hvordan det går med den som har varslet.
-
55 prosent av arbeidstakerne svarer at det er rutiner intern varsling på arbeidsplassen. Andelen var 47 prosent i 2016 og 37 prosent i 2010.
-
I 2018 var 73 prosent av arbeidsgiverne og arbeidstakerne godt eller delvis kjent med bestemmelsene om varsling. Andelen som svarer at de ikke var kjent med bestemmelsene er redusert fra 42 prosent i 2010 til 27 prosent i 2018.
-
Kilde: Arbeidstilsynet
