Arbeidslivets største problem er dårlig ledelse

I Danmark har 128 tidligere nøkkelmedarbeidere fra hele det danske arbeidslivet bidratt i en fersk bok om det moderne arbeidslivets utfordringer.

I boken «Arbejdet forstået baglæns» får New Public Management passet sitt påskrevet med store bokstaver, og manglende respekt for faglig kompetanse blottstilles. Innfør selvstyrende team, og lytt til medarbeiderne, er oppfordringen fra de erfarne nøkkelmedarbeiderne.

Leger, ingeniører og fabrikkarbeidere

For å belyse hva arbeidet betyr, når arbeidslivet er avsluttet, ble 128 mennesker fra 12 forskjellige faggrupper invitert å fortelle om egne erfaringer og for å stille diagnose på det moderne arbeidslivet. Slikt blir det bok av. Leger, sosiologer, ingeniører, IT-folk, journalister, bankfolk, politifolk, teknikere, konsulenter, fabrikkarbeidere og bygningsarbeidere – alle bidro til boken.

De 128 bidragsyterne var blitt pensjonister i løpet av de siste fem år og hver og en av dem hadde minst 40 års erfaring fra arbeidslivet.

Alle som en er enige om én ting: Arbeidslivets største problem i dag er dårlig ledelse. Det handler om lite ambisiøse og faglig svake ledere, om kontrollerende og dominerende lederadferd, sjefer som ikke evner å sette pris på medarbeidernes innsats eller som like godt selv tar æren for den. Eller det handler om ledere som ikke setter mål og retning for virksomhetens aktiviteter.

Fra hierarki til involvering

De 128 seniorenes historier tegner et interessant mønster i utviklingen av ledelse, som noe forenklet kan forklares i tre ulike epoker, skriver forfatterne Mads Christoffersen, Niels Møller og Lisbet Theilgaard i en blogg som omtaler boken.

Da bokens seniorer entret arbeidsmarkedet på 60- og 70-tallet, møtte de de et byråkratisk og hierarkisk samfunn.

Så, utover på 70-tallet skjer det store endringer.

Nye teknologier (som IT) dukker opp, som endrer grunnlaget for arbeidsprosessene i en lang rekke tradisjonelle yrker. Nye arbeidsprosesser kommer til – prosjektarbeid og teamwork vinner innpass og viser nye måter å løse problemer på.

Regelrytterne blir sett på som gammeldagse og som et hinder for nytenkning.

Hierarkiske organisasjoner erstattes av virksomheter med en flatere og mer åpne styrktur – og kultur. Lederskapet blir mer inkluderende, mer åpent og mer lyttende.

– I de første år årene arbeidet jeg vilt mye. Man kunne gjøre hva som helst, og man fikk lov til det.  Slik var det i de første 15-20 årene av min karriere, sier en av bidragsyterne i boken.

Vedkommende deltok i utvikling av nye IKT-prosjekter. Dataalderen gjorde sitt inntog.

– Det var meget spennende å jobbe sammen med folk som kjente den nye teknologien og sammen lage helt nye systemer og prosesser.

Så – fra slutten av 1990-tallet endrer ting seg på ny. Nå følger en periode med stramme lederstrukturer og gjeninnføring av sterkere hierarkier

Pendelen svinger tilbake

I denne kreative og innovative perioden utviklet det seg også sosiale relasjoner blant medarbeiderne, som var basert på høy grad av solidaritet og gjensidig respekt og hjelpsomhet, heter det i boken.

Så – fra slutten av 1990-tallet endrer ting seg på ny. Nå følger en periode med stramme lederstrukturer og gjeninnføring av sterkere hierarkier.

Her dukker instrumenter med rot i blant annet New Public Management opp. Kontroll og måling av alle typer adferd og prestasjoner blir den nye bærebjelken i arbeidslivet.

Amerikansk-inspirerte ledelsesformer med «scorecards og -boards» og begreper som KPI (Key Performance Indicators) inntar både privat og offentlig sektor.

Og med det en type ledelse som er i ferd med å ødelegge mye av arbeidslivet, ifølge de 128 danske seniorene.

Når alt kommer til alt, så tenker de tilbake på sine respektive arbeidsliv med stor glede, forteller boken.

Men de savner ikke sine dårlige sjefer.