FOREBYGGE SYKDOM: Medbestemmelse over arbeidsoppgaver og et støttende arbeidsfellesskap kan forebygge at de som arbeider tett med mennesker blir emosjonelt utmattet og syke.
Antoniodiaz/Dreamstime
Arbeid med mennesker kan være skadelig for helsa
I omsorgs- og serviceyrker preges arbeidsdagen av direkte kontakt med kunder, klienter eller pasienter. For å kunne yte den hjelpen, omsorgen eller servicen som er forventet, må arbeidstakeren legge til side egne følelser og kontrollere egne følelsesuttrykk.
Det kan være krevende. På en dårlig dag kan ubalanse mellom eget humør og følelser og det som må vises utad med smil, høflighet og empati gå på helsa løs.
– Arbeidstakere som ofte opplever en ubalanse mellom egne følelser og de følelsene som må vises overfor kunder, pasienter eller klienter, har økt risiko for legemeldt fravær, sier Anne-Marthe Indregard, forsker ved Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI).
I januar presenterte hun doktoravhandlingen «Emosjonell dissonans, psykiske helseplager og sykefravær blant arbeidstakere som arbeider med kunder og klienter». Der er konklusjonen klar.
– Et viktig funn er at de negative helseeffektene av emosjonelle belastninger kan forebygges, forteller Indregard.
(Artikkelen fortsetter under bildet.)
VIKTIGE LEDERE: Arbeidstakere orker større belastninger når leder bryr seg om ansattes helse og velvære, ifølge Stami-forsker Anne-Marthe Indregard. (Foto: Malene Romestrand)
Høye emosjonelle krav
Sykepleiere, vernepleiere og sosialarbeidere rager på toppen av lista over yrkesgrupper som opplever høye emosjonelle krav, ifølge STAMIs analyser basert på blant annet Statistisk sentralbyrås levekårsundersøkelse.
Samtidig er dette yrker med høyt sykefravær. Per 3. kvartal i 2018 lå det legemeldte sykefraværet innen helse og sosiale tjenester (7,7 prosent) innpå 50 prosent høyere enn snittet for alle næringer (5,3 prosent).
– At emosjonelle belastninger kan forebygges er derfor svært viktig å være oppmerksom på når man diskuterer sykefravær i helse- og omsorgssektoren, påpeker Anne-Marthe Indregard, som selv har bakgrunn som sykepleier.
Mye kan gjøres
Det er mye som kan gjøres for å bedre arbeidssituasjonen.
- Mulighet for avbrekk der man henter seg inn.
- Medbestemmelse over arbeidsoppgaver.
- Et støttende arbeidsfellesskap.
- Og nærhet til en leder som ser den enkelte og ikke forskjellsbehandler arbeidstakerne.
Dette er stikkord for grep og tiltak som kan lette belastningene i arbeid med mennesker.
Trenger timeout
– Mange som arbeider på for eksempel sykehjem går fra situasjon til situasjon – fra pasient til pasient – hele dagen uten mulighet til å hente seg inn. Det er verken tid eller noe sted der man kan trekke seg tilbake og være litt alene, forteller Indregard.
Hun mener jevnlige avbrekk fra emosjonelt krevende arbeid er avgjørende for å avverge utmattelse.
For å få til slike avbrekk anbefaler hun å se på organiseringen av arbeidsdagen. Hun viser til erfaringer fra forebyggende arbeid mot muskel- og skjelettplager. Der har rotasjon av arbeidsoppgaver fungert godt for å unngå at man står veldig lenge i krevende arbeidssituasjoner.
De pasientnære oppgavene er de som er populære.
Kan velge ulike oppgaver
Noe tilsvarende er allerede prøvd ut på et sykehjem i Oslo. Der har ulike arbeidsoppgaver blitt organisert i grupper etter farge, der røde oppgaver er arbeidsoppgaver uten pasientkontakt.
Det kan være alt fra administrative oppgaver til rydding og andre praktiske gjøremål.
– Det gjør at den som kommer på jobben og har en dårlig dag, kan be om å få røde oppgaver fram til lunsj og dermed bli mindre emosjonelt eksponert, forteller Indregard.
– En slik ordning styrker også medbestemmelsen, og vi vet at høy medbestemmelse over arbeidstid og arbeidsoppgaver er beskyttende mot fravær.
– Men vil ikke alle be om slike oppgaver hvis det blir mulig?
– Nei, det gjør de ikke. De pasientnære oppgavene er de som er populære, og man har jo søkt seg til yrket på grunn av pasientene og behandlingen av dem.
Ledere må være nærværende
Arbeidstakere som opplever at arbeidsgiver er interessert i deres helse og velvære blir i mindre grad utmattet og sykmeldt når de er utsatt for emosjonelle belastninger på jobb, viser Indregards forskning.
Urettferdig ledelse er negativt for samarbeidsklimaet og det støttende fellesskapet mellom kolleger.
Hun understreker betydningen av ledere som er oppmerksomme, som ser og fanger opp signaler når ansatte er slitne.
– Mye handler om avstand eller nærhet til leder. En leder som kjenner arbeidshverdagen, som vet hva arbeidet er og hva de ansatte gjør, vil trolig føre til at arbeidstakerne opplever at leder er engasjert i deres arbeidshverdag.
Kolleger holder hverandre oppe
Et godt og støttende arbeidsfellesskap med kolleger kan være avgjørende for om man orker å stå i en utfordrende arbeidssituasjon over lang tid. Åpenhet og visshet om at man ikke er alene om å oppleve situasjoner som krevende, gjør at man greier mer – også av emosjonell belastning.
Her kan ledere spille en viktig rolle, og i verste fall en destruktiv rolle. Det gjelder de som lar det skure og gå når det er en krevende arbeidsperiode, som lukker øynene og bare håper det snart går over.
På arbeidsplasser hvor man jobber med mennesker er det også spesielt uheldig med ledere som bevisst eller ubevisst forskjellsbehandler medarbeidere og fordeler oppgaver og vakter urettferdig.
– Urettferdig ledelse er negativt for samarbeidsklimaet og det støttende fellesskapet mellom kolleger, som er viktig når arbeidet er emosjonelt krevende, sier STAMI-forsker Anne-Marthe Indregard.
