Ap med lovforslag mot sosial dumping

I dag, tirsdag, legges forslaget fram for Stortinget, med oppfordring til regjeringen om å utarbeide et lovforslag. Bak står Arbeiderparti-kvintetten Jonas Gahr Støre, Hadia Tajik, Arild Grande, Lise Christoffersen og Eigil Knutsen.

Under ILO-konferansen i Oslo i starten av januar varslet Jonas Gahr Støre at Arbeiderpartiet ville fremme et forslag om å innlemme ILOs åtte kjernekonvensjoner i norsk lov, etter at LO hadde lagt fram sin utredning.

ILOs åtte kjernekonvensjoner inneholder grunnleggende menneskerettigheter og garanterer et minimum av rettigheter som skal respekteres i arbeidslivet, i de landene som er med i den internasjonale arbeidslivsorganisasjonen. ILO er FNs arbeidslivsorganisasjon som består av representanter fra både regjeringer og partene i arbeidslivet.

Skal motvirke EØS-avtalens ulemper

Hensikten er å begrense de negative konsekvensene av EØS-avtalen «som samlet sett har vært en fordel for norsk økonomi» slik det heter i forslaget. Med negative konsekvenser menes useriøse arbeidsgivere, sosial dumping og arbeidslivskriminalitet, altså skyggesiden av EØS-avtalen.

Avtalen garanterer fri flyt av kapital og arbeidskraft, noe som har sørget for et høyt antall arbeidsinnvandrere i Norge etter EU-utvidelsen østover. Og tilsvarende stort press på norske lønns- og arbeidsvilkår, mener forslagsstillerne.

Seriøst arbeidsliv – en politisk oppgave

De fem forslagsstillerne fremhever at det bør gjøres mer for å sikre at norske lønns- og arbeidsvilkår blir håndhevet og respektert på norske arbeidsplasser.

«Det er etter forslagsstillernes syn en politisk oppgave å bidra til et seriøst arbeidsliv, basert på høy organisasjonsgrad, faste og hele stillinger og å opprettholde et arbeidsliv hvor norske lønns- og arbeidsvilkår ikke undergraves», heter det i forslaget.

Det er også politikernes ansvar å motvirke useriøsitet, sosial dumping og annen a-krim i det norske arbeidslivet. Et element i dette er «at arbeidsinnvandrere likebehandles og underlegges de samme lønns- og arbeidsvilkår som ellers gjelder i Norge», skriver stortingsrepresentantene.

Vil få rettslig betydning i Norge

For å sikre dette, og dermed styrke den norske arbeidslivsmodellen, bør det etter Aps mening brukes et bredt sett av nasjonale virkemidler – som å få ILOs kjernekonvensjoner inn i den norske menneskerettsloven. Det vil ikke bare løfte opp ILOs grunnleggende rettigheter og gi dem en helt ny status, men også få «stor faktisk og rettslig betydning», mener de fem forslagsstillerne.

«Med en slik lovendring vil norske domstoler, og andre aktører, ta utgangspunkt i og legge avgjørende vekt på de regler og den praksis som følger av ILOs kjernekonvensjoner», heter det i bakgrunnen for forslaget. Om disse konvensjonene skal få en klar og direkte betydning i norsk rett, så bør de tas inn i den norske menneskerettsloven.

 Det vil bidra til en rettsavklaring i den forstand at betydningen av ILOs kjernekonvensjoner ikke kan bestrides av noen aktører, understrekes det i forslaget.

Statsråden jubler ikke

Om AP-representantene får flertall for sitt lovforslag er langt fra sikkert. Da LO foreslo dette under en konferanse nylig, var svaret fra Høyres arbeidsminister nokså negativt. Anniken Hauglie lurte rett og slett på hva som «er vitsen» med forslaget:

– Nødvendig er det jo ikke, rettslig sett, i og med at ILOs konvensjoner allerede finnes ulike steder i det norske lovverket og legger klare føringer. Så da vil det bare ha en symboleffekt. Men skal vi rettsliggjøre en symboleffekt? spurte Hauglie retorisk under LOs konferanse nylig.

– Jeg vil ikke avvise forslaget her og nå, men jeg må jo presisere at Høyre alltid har vært dårlig på symbolpolitikk, sa Hauglie.