Alt tilsa høyt og langvarig sykefravær blant regjeringsansatte etter terrorangrepet - slik ble det ikke

– De ansatte har vært utsatt for et alvorlig angrep med stor og virkelig alvorlig menneskelig skade. Vi vet fra før at slikt har stor innvirkning på folks psykiske helse. Mange av de som var på jobb - og en del av de som ikke var det - slet med søvn og gjenopplevelse og slike ting, forteller forsker Marianne Hansen ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS).

Hun har medforfattet en forskningsrapport om sykefraværet blant de ansatte i regjeringskvartalet etter terrorangrepet 22. juli 2011.

– Men til tross for dette var sykefraværet relativt lavt, tatt i betraktning hva de har opplevd, sier hun.

Studien avslører at andelen sykemeldte blant de drøyt 219 som var i eller ved regjeringskvartalet da det smalt og som ville være med i studien, var noe høyere enn normalt i opptil halvannet år etter hendelsen, men ikke mer enn et drøyt prosentpoeng.

(Saken fortsetter under grafikken)

Det var ingen forskjell i det legemeldte fraværet blant de 1149 forskningsdeltakerne som jobbet i regjeringskvartalet, men ikke var til stede under hendelsen.

– Det var en økning, men det var relativt moderat og det gikk over. Det sier kanskje noe om at sykefravær ikke alltid har så mye med helse å gjøre, eller psykisk helse for den saks skyld. For mange gikk på jobb etter det de opplevde, forteller Hansen.

– Til tross for hva denne arbeidsplassen har vært utsatt for, kan vi si at det har hatt svært lite å si for sykefraværet over tid. Vi ser en økning som går ned igjen etter ett til halvannet år.

Forskningsprosjektet, som har pågått siden 2014, ble avlevert i april og godkjent i november 2018.

– Det vi har funnet, kort fortalt, er at det helt ut av det blå skjer en hendelse som er stor og potensielt skadelig for psykisk helse, men til tross for det klarer folk etter en periode å komme tilbake på helt normalt nivå, sier Hansen.

Anerkjennelse

Flere av forskerne tilknyttet prosjektet er i gang med forsøk på å finne ut hvorfor angrepet ikke slo verre ut på sykefraværet.

Rapporten som ble godkjent i november har gitt noen klare pekepinner.

Mye tyder på at små personlige tilpasninger være forskjellen på årevis med sykefravær eller fortsatt godt arbeidsmiljø når store traumatiske hendelser inntreffer på en arbeidsplass.

– Rett etterpå ble det lagt veldig vekt på å anerkjenne vansker. Det ble sagt «kom på jobb, uansett hvordan du føler deg, vi vil at du skal være her.» Det ble lagt vekt på fellesskap og den type ting. Det var lov å komme på jobb selv om man ikke fungerte optimalt, forteller Hansen.

I sin analyse legger forskerne særlig vekt på fire faktorer:

• Kjapp retur. Å returnere raskt til arbeidsplassen er essensielt for å håndtere traumene.

• Rutiner. Retur til jobbhverdagen og daglige rutiner er svært viktig for å gjenopprette helsen, trygghetsfølelsen, tillit og samhold i organisasjonen.

• Tilrettelegging. Organisatoriske grep for å holde ansatte i arbeid og hjelpe de som er sykemeldt med å komme tilbake kan bidra til mindre langtidsfravær.

• Individ og ledelse. Tiltak rettet mot den enkelte arbeidstaker og nærmeste leder bidrar til å øke forståelsen og aksepten for stressrelaterte reaksjoner og behovet for å justere arbeidsmengden.

– Mange har beskrevet arbeidshverdagen da de satt på solokasser og ikke hadde blyanter – og at det var godt å være en del av det. Så er det lagt vekt på samfunnsoppdraget og ansvaret, det å stå sammen og få dette på beina igjen, legger Hansen til.

– Det er på jobben at helsen skapes. Man blir frisk av å jobbe. Det er helsefremmende å være i jobb, å ha kolleger og å være i et fellesskap, slår hun fast.

Liknende forskning fra NKVTS har foregått i mange år og i flere faser.

Tidligere har Dagens Perspektiv omtalt funn som viser at lederen er avgjørende for ansattes psykiske helse etter slike hendelser, og hvordan dårlig psykisk helse gjør deg mer negativ til sjefen.