Aktivitetsplikt fungerer godt

Unge sosialhjelpsmottakere er generelt positivt innstilt til aktivitetsplikt for å motta sosialhjelp, så lenge de får tilbud om aktiviteter som føles meningsfulle for dem.

Fra 1. januar 2017 ble det pålagt å innføre aktivitetsplikt til alle brukere av økonomisk sosialhjelp som er under 30 år. Også tidligere har det vært mulig å stille slike krav, men det var da opp til den enkelte kommune. Med den nye loven må alle kommuner ha aktivitetsplikt, men hvordan de organiserer aktivitetsplikten har vært fritt. Den nye rapporten tar for seg hvordan seks ulike norske kommuner praktiserer regelverket for aktivitetsplikten.

Det er Institutt for samfunnsforskning (ISF) som har gjennomført studien, på oppdrag fra Nav. Forskerne har intervjuet ansatte og brukere ved Nav-kontorer i de seks ulike kommunene. Det var brukerne som hadde det mest ambivalente forholdet til aktivitetsplikten. 

– Hvis den pålagte aktiviteten oppleves som meningsfull og et steg på veien mot større økonomiske selvstendighet, oppleves den ofte mer som et gode enn som en byrde. Flere brukere fortalte oss at de satte pris på det sosiale aspektet som flere av tiltakene har, samt at kravene hjelper dem med å få en bedre rytme i dagene sine, sier ISF-forsker Hilde Lidén, som har skrevet rapporten sammen med kollega Håkon Solbu Trætteberg, i en pressemelding fra ISF. 

AKTIVITETSPLIKTFORSKER: Hilde Lidén har utarbeidet rapporten sammen med kollega Håkon Solbu Trætteberg. Foto: Institutt for samfunnsforskning

Nesten alle Nav-ansatte var positive til innføringen av aktivitetsplikt.

Store forskjeller

Det er ifølge forskerne store forskjeller mellom hvordan kommunene som er undersøkt praktiserer aktivitetsplikten. Noen har et strengt kontrollregime, med automatiske trekk i stønad dersom brukerne ikke gjør det som kreves, mens andre har lite obligatorisk oppmøte og sanksjonerer sjelden dersom ulike krav ikke innfris.

– I kommunene med milde sanksjonsregimer opplever brukerne ofte sanksjoneringen som forutsigbar og rimelig, og at kommunikasjonen rundt sanksjonering er god. I de strengeste kommunene ser vi at en del brukere opplever at sanksjonsregimet ikke er rimelig, og at det gir for store økonomiske konsekvenser i hverdags- og familielivet, forteller Lidén .

Suksesskriteriene for å komme i jobb

Ifølge rapporten understreker både ansatte i Nav og brukerne at rask avklaring og tett oppfølging er viktig for å få sosialhjelpsmottakerne i jobb.

Forskerne har kommet frem til tre hovedtiltak som brukes som aktivitetsplikt. For det første er det arbeidsrettede tiltak som har som mål å hjelpe brukerne med å få fotfeste i arbeidslivet. For det andre brukes kvalifiserende tiltak som skal gi brukerne kompetanse og ferdigheter som trengs for å få jobb. Til sist brukes tiltak for å integrere dem i samfunnet. Disse tiltakene er rettet mot personer som har betydelige og sammensatte utfordringer og ikke forventes å skaffe seg arbeid på kort sikt.

Nav-kontorene som lykkes best har vært de som raskt har klart å opprette kontakt med brukerne.

Krevende å finne passende jobb

Samtidig som rapporten viser at det er viktig at aktiviteten føles meningsfull, peker den også på at endringene i arbeidsmarkedet gjør det mer krevende å finne passende jobbaktiviteter til alle brukerne. Det blir færre jobber som ikke krever spesielle kvalifikasjoner. Det er dessuten noen kommuner som har større utfordringer enn andre med at det ikke alltid finnes jobber som er aktuelle.

Forskerne sier at dette demonstrerer viktigheten av kvalifiserende tiltak og det å bli flinkere til å dra nytte av de ressursene som brukerne allerede sitter inne med, for eksempel innen IT, spill eller musikkteknologi.

– Det ser ut til å være gode grunner til å tenke nytt om denne typen ressurser og handlingsmuligheter for sosialhjelpsmottakerne, sier Hilde Lidén.