AAP-kutt rammer mennesker med psykisk sykdom

Mange rammes av strengere regler for å få arbeidsavklaringspenger (AAP) fra Nav. Ordningen burde i stedet bli mer fleksibel og tilpasset den enkeltes behov, mener Hans Krieken ved Fontenehuset i Oslo.

– Vi har mange medlemmer som berøres av innstrammingene i reglene for å få AAP, forteller han.

Krieken er medarbeider ved Fontenehuset i Oslo, som er en møteplass for mennesker som har eller har hatt en psykisk sykdom. Her får de et arbeidsfellesskap og et sosialt fellesskap der de selv kan velge hvor mye og hvor ofte de vil delta.

Det virker som om det er mer nådeløshet og mindre skjønn.

Den tryggheten huset kan gi, blir for noen motvirket av utrygghet om hvordan de skal få penger til å klare seg i det daglige.

Mange av medlemmene på huset er avhengige av ytelser fra Nav og berøres av skjerpingen av reglene for arbeidsavklaringspenger, som ble innført i fjor.

De nye reglene innebærer at maksimaltiden for å få AAP er redusert fra fire til tre år, og at mulighetene for å få innvilget forlengelse ut over dette er strammet kraftig inn.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

MER RIGID: – Systemet er blitt mer rigid. Det blir midlertidige løsninger for mennesker som trenger forutsigbarhet og langsiktighet, sier Hans Krieken.

Foto

Øivind Fjeldstad

Midlertidige løsninger

– Systemet er blitt mer rigid. Avgjørelsene er flyttet ut av lokalkontorene i Nav. Det virker som om det er mer nådeløshet og mindre skjønn. Det blir midlertidige løsninger for mennesker som trenger forutsigbarhet og langsiktighet, sier Krieken.

I stedet for å stramme inn, burde regelverket bli mer fleksibelt, mener han. Etter å ha arbeidet ved Fontenehuset siden 2005, har han erfart at veien tilbake til arbeidslivet kan være lang for den som sliter med psykiske helseproblemer.

– En jeg møtte sa: «Jeg har et sår inni meg som ikke vil gro.» Nå er han tilbake i full jobb. Men det tok åtte år.

(Artikkelen fortsetter under faktaboksen.)

Opplever begeistring

Krieken har bakgrunn fra det offentlige velferdsapparatet og opplever at det tidligere var større evne og vilje til å se det enkelte mennesket. Han etterlyser større faglighet hos Nav og større vilje til å behandle hver sak individuelt.

– På 1990-tallet hadde vi fagteam som jobbet dypt med enkeltsaker. Jeg mener Nav må satse mer på å bygge opp sin egen kompetanse og ikke bare sette ut jobben til andre, sier Krieken.

– Her på Fontenehuset opplever vi begeistring og glede på veien tilbake til arbeid. Vi skulle gjerne hatt Nav med på den begeistringen, tilføyer han.

Les også: Tror strengere AAP-regler vil gi flere uføre

Viktig fellesskap

26 år gamle Thea Wolff Kristensen er en av dem som har funnet et fellesskap i Fontenehuset i sentrum av Oslo. Hun har slitt med psykiske helseutfordringer i mange år, og Fontenehuset har blitt en trygg havn og en viktig arena i hennes bedringsprosess.

– Alt annet jeg har vært i, har vært midlertidig. På Fontenehuset blir du en del av et arbeidsfellesskap, og her kan du være medlem så lenge du vil. Det er viktig, sier hun.

– Mange som har vært syke og utenfor lenge, har en historie preget av vanskelige og oppbrutte relasjoner. Her kan man bygge gode relasjoner som varer.

Behovet for stabilitet i tilværelsen blir imidlertid utfordret ved at hun nå er i ferd med å miste retten til arbeidsavklaringspenger. Hun har fått ytelsen etter den gamle makstiden på fire år, men har fått beskjed om at fra april kan det være slutt.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Foto

USIKKERHET: – Hvis jeg ikke får tid på meg nå, vet jeg ikke hvordan det skal gå framover, sier Thea Wolff Kristensen. (Foto: Øivind Fjeldstad)

Trenger tid

Usikkerheten om hva som vil skje i tiden som kommer, tærer på.

– Hvis jeg ikke får tid på meg nå, vet jeg ikke hvordan det skal gå framover. Jeg har vært syk i veldig mange år. Jeg har endelig en god prognose og et håp om at jeg kan bli tilnærmet frisk, men at det vil ta tid, sier hun.

Selv om det ligger i navnet på ytelsen, skal den som mottar arbeidsavklaringspenger gjennom en prosess for å avklare mulighetene for å komme i arbeid. Men for Thea tok det lang tid før det i det hele tatt var mulig å tenke på noe som hadde med arbeid å gjøre.

– Da jeg fikk innvilget AAP var jeg i et intensivt behandlingsopplegg, og det var ikke mulig å delta i arbeidsrettede tiltak samtidig. Det gikk halvannet år før jeg kunne begynne med noe som hadde med arbeid å gjøre, forteller hun.

Les også: Kraftig økning i antall uføretrygdede

Skyves over på uføretrygd

For mange som mister arbeidsavklaringspengene, vil uføretrygd være eneste alternativ. Statistikk fra Nav viser at tallet på uføre har økt, og Nav påpeker selv at innstrammingen i AAP-reglene er en av forklaringene på økningen.

Uføre utgjør nå ti prosent av befolkningen, og økningen har vært større enn Nav hadde forutsett. Derfor har Nav måttet lage en nye prognose, som innebærer en videre økning.

Jeg vet ikke hvem som er tjent med at unge mennesker føler seg gitt opp av samfunnet.

Thea Wolff Kristensen ønsker ikke å bli en del av denne statistikken.

– Jeg kjenner flere som sier at det har vært en lettelse å komme over på uføretrygd, for da får de tid og ro til å ta ting i sitt eget tempo. Men jeg ønsker ikke å bli uføretrygdet nå som jeg endelig er på bedringens vei inn i en innholdsrik og meningsfull hverdag. Jeg har et mål om å kunne være i vanlig arbeid, og en sterk tro på at det er oppnåelig på sikt. Men med innstrammingene i AAP er det vanskelig å opprettholde troen og håpet på at det vil skje.

Om man får uføretrygd skal det være mulig å komme tilbake i arbeid hvis situasjonen forandrer seg og helsa blir bedre. Men i praksis skjer det ikke så ofte.

– Du mister oppfølging fra Nav hvis du får uføretrygd, påpeker 26-åringen.

 – Jeg vet ikke hvem som er tjent med at unge mennesker føler seg gitt opp av samfunnet og gir opp seg selv.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Foto

TRENGER TID: Når du har psykiske helseutfordringer, kan du trenge lang tid for å komme tilbake i arbeid, påpeker Thea Wolff Kristensen og Hans Krieken. (Foto: Øivind Fjeldstad)

Støtte i møtet med Nav

I tillegg til å være et arbeidsfellesskap og et sosialt fellesskap kan Fontenehuset hjelpe medlemmene i kontakten med det offentlige. Det kan for eksempel dreie seg om å være med på møter hos Nav. En slik hjelp og støtte er viktig, påpeker Thea.

– Jeg er heldig som har slik støtte. Mange har ingen som tror på dem og som støtter dem og deres sak. Jeg er enormt takknemlig for at jeg ikke lenger står i dette alene.

Også Hans Krieken understreker betydningen av støtten Fontenehuset kan gi i møte med det offentlige velferdsapparatet. Han mener de som ikke har en slik støtte, har vanskelig for å nå fram med sin sak.

– Mitt råd er: Gå aldri alene på et møte med Nav, sier han.

Les også: Fontenehusene: Arbeidsfellesskap for mennesker med psykiske helseplager

Nav-ansatte fortviler

Thea Wolff Kristensen mener mange Nav-ansatte gjør så godt de kan, men at den enkelte veileder har lite man skal ha sagt fordi beslutninger tas andre steder.

– Min saksbehandler i Nav forsøker. Men hun sier at det ikke er så mye hun kan gjøre.

Mange Nav-ansatte opplever situasjonen som fortvilende.

Veiledere i Nav opplever at innstrammingene i AAP-reglene vanskeliggjør oppgaven med å få folk i jobb.

– Mange Nav-ansatte opplever situasjonen som fortvilende, fortalte NTL-tillitsvalgt Torgeir Homme nylig i et intervju med Velferd. Homme er nestleder i Norsk tjenestemannslag (NTL) i Nav, som organiserer tusenvis av Nav-ansatte.

– Nav-veiledere havner i en skvis. De har en lojalitetsplikt som statsansatte. Det betyr at de skal gjennomføre den politikken som er vedtatt. Samtidig opplever de at de ikke kan gi Nav-brukere det de har behov for, sa Homme.

Krav om endring

Historier om mennesker som har havnet på sosialhjelp og uføretrygd som følge av strengere AAP-regler, har fått opposisjonen på Stortinget til å reagere. Flere politikere har krevd at innstrammingene reverseres.

Dette kravet har arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie avvist:

– Vi kan ikke ha folk gående år etter år på det som alltid har vært ment å være en midlertidig ytelse, både av hensyn til den enkelte og samfunnet. Flest mulig skal hjelpes tilbake i jobb. For dem som er varig syke, og som ikke kan jobbe, er uføretrygd løsningen, sa Hauglie nylig til Dagbladet.