50-åringer har større sjanse for å lykkes som gründere
Gründer og daglig leder i SISU Business, Kristin Langnes, kaller dem «Silver Economy».
Hun henviser da til folk mellom 50 og 100 år. Sammen med Get Started! og Lean Business Norge, med støtte fra Innovasjon Norge og Senter for seniorpolitikk, har hun flere prosjekter gående hvor hun prøver å mobilisere denne gruppen til entreprenørskap.
-
LES OGSÅ: Handlingsplan for kvinnelige gründere: – Svakere og mindre ambisiøs enn den var for 10 år siden
– Veldig mange av oss går med en drøm om å skape noe eget. I stedet for å gå og tråkke i en jobb hvor man ikke lenger blir forfremmet eller å vente rolig i båten fordi du vet at du er den første som må gå, burde heller erfarne mennesker satse på entreprenørskap, sier hun.
En undersøkelse viser at hvis du er over 50 år, har du 1,8 ganger større sjanse for å lykkes som gründer enn om du er under 30 år. Langnes mener godt voksne mennesker er underkommunisert som en verdifull gruppe i befolkningen generelt og innen nyskaping spesielt. For å løse de utfordringer vi står overfor er vi helt avhengig av seniorenes kompetanse.
Yngre trenger seniorer
Undersøkelsen viser videre at en av fire som starter aksjeselskap i Norge er over 50 år gammel. Likevel har man et bilde av den typiske gründer som i midten av 20-årene.
SISU Business har lansert det første oppstartsprogrammet for de som har bikket 50 år i tillegg til et erfaringsnettverk for de mellom 50 og 100 år som de starter sammen med Get Started!, Acini Capital og Pangea Accelerator.
Det er et nettverk for bedre løsninger, for de som ønsker å starte opp noe eget eller gå inn som en ressurs i en eksisterende oppstartsbedrift.
– Vi tror at mange av de unge oppstartsbedrifter trenger seniorkompetanse. Derfor prøver vi å koble kompetanse og ressurser. De kan være mentorer eller investorer, sier Langnes.
Feil bilde av gründerskap
Eldre har problemer med å identifisere seg med det bilde som er skapt av gründere. De føler heller ikke at de passer inn i noen av de 60 oppstartsmiljøene som er i Oslo.
– Seniorer som har mistet jobben i en omstillingsfase og som har gått på utallige jobbintervjuer uten å få napp er usikre på hva de selv kan. De føler seg mindre og mindre og kan til slutt bli syke. Det mange ikke forstår er at de sitter på en haug av kompetanse, sier Langnes.
For denne aldersgruppen kan det å satse på noe alene virke skummelt.
– I et av programmene våre prøver vi å minske risikoen slik at eldre blir sikrere på ideene sine før de faktisk satser, seier hun.
Fjerne hindringene
Kristin Langnes startet selv SISU Business - som hjelper oppstartsbedrifter med verktøy, metoder og retning slik at de slipper å kopiere andres feil. Navnet på bedriften er finsk og betyr at blant annet mot til å gå mot alle odds. Noe hun selv har erfart.
I startfasen brukte hun sine egne sparepenger og arv for å få bedriften til å gå rundt. På den tiden skulle hun ønske det fantes et bedre sikkerhetsnett for gründere.
– Forsikringene du kan kjøpe er dyre og ubrukelig for de tar utgangspunktet i hva du har tjent. Starter du et AS får du sykepenger, men igjen er det avhengig av hva du har hatt i inntekt. Hvis du da en periode har levd på veldig lite og blir syk, får du bare en brøkdel av det du har levd på som et minimum, sier hun.
I flere år har regjeringen hatt som mål å få flere kvinnelige gründere. Det er også målsetningen i den ferske handlingsplanen som ble lansert denne uken.
Langnes synes på den ene siden at regjeringen ønsker å få til mye fornuftig, på den andre siden var det mye gammelt nytt.
– Da jeg startet opp hadde det vært fint å kunne få slippe å betale arbeidsgiveravgift de første par årene. Hver gang jeg tok ut lønn, må jeg betale 14 prosent til staten. Det ville hjulpet veldig om denne ble sløyfet de første leveårene. Det kunne vært et tiltak.
Ikke tenke stort
I handlingsplanen har regjeringen fremmet en håndfull suksessfulle kvinnelige gründere som har vokst seg veldig store. Problemet, mener Langnes, er at det er mange som ikke identifiserer seg med dette bildet.
85 prosent av norske virksomheter har under 10 ansatte. Langnes forklarer at det på verdensbasis er de små bedriftene som driver økonomien.
– Mange av de kvinnene jeg snakker med sier at de ikke kjenner seg igjen i det bilde at de må tenke så stort med en gang. Det burde være mer fokus på verdien av å skape nye arbeidsplasser. Jeg tror ingen er klar over hvor stor bedriften har potensiale til å bli når man starter opp. Det er verdifullt uansett hvilke ambisjoner man har, sier hun.
Et annet problem er investorkroner. Det ser kvinnelige gründere lite av. En studie ved Luleå tekniske universitet at kvinnelige entreprenører i snitt fikk 25 prosent av det beløpet de søkte om, mens menn fikk halvparten av hva de ba om fra offentlige svenske næringsfond.
– Som kvinne får du spørsmål om du har nok kunder, mens menn for spørsmål om vekstpotensialet. Jeg tror det handler om at investorer og næringsfond burde erkjenne at de har skjulte fordommer, sier hun.