Virke nekter å inngå IA-avtale som freder sykelønnen
Torsdag starter forhandlinger om en mulig ny avtale om Inkluderende Arbeidsliv (IA). Spørsmålet om endringer i dagens sykelønnsordning, var ventet å bli en het potet under forhandlingene, men er nå skjøvet på til nyåret når det regjeringsnedsatte Sysselsettingsutvalget kommer med sine anbefalinger.
Virke er imidlertid krystallklare på at en ny IA-avtale ikke må låse sykelønnen i fire nye år, slik dagens avtale gjør.
– For Virke er det uaktuelt å bli med på en avtale, uansett hvilken form den får, som stenger for nødvendige endringer i sykelønnsordninger basert på Sysselsettingsutvalgets rapport, sier Ivar Horneland Kristensen, administrerende direktør i Virke, til NTB.
-
PROFESSOR | – IA-avtalen skaper hellige kyr
-
LO | Frykter at Sysselsettingsutvalget blir slutten på IA-avtalen
-
NHO | IA-trøtthet
-
MAGNE LERØ | Siste vers for IA-avtalen
– Verdens høyeste sykefravær
IA-avtalen, som reforhandles hvert fjerde år mellom staten og partene i arbeidslivet, løper ut 31. desember 2018, og har som mål å redusere sykefraværet og få flere inn i arbeidslivet.
Virke har tidligere tatt til orde for å vurdere flere endringer i sykelønnsordningen, blant annet kutt i utbetalingene, samt at arbeidsgiver må betale mer for langtidssykefraværet.
– IA-avtalen har gjort det til et tabu å diskutere sykelønn, og det vil vi ikke lenger være med på. Når vi vet at Norge har verdens høyeste sykefravær uten at vi har verdens sykeste befolkning, så må vi kunne diskutere sykelønn som en del av denne prosessen, uttalte tidligere forhandlingssjef i Virke, Inger Lise Blyverket, til NTB i sommer.
Virke, som representerer 21.000 bedrifter og virksomheter i det private næringslivet, er en av de åtte hovedorganisasjonene som er part i avtalen.
Kan bli siste avtale
Virke har lenge vært tydelige på at det ikke er sikkert de ønsker å gå med på en ny avtale, og at IA-avtalen kan være en saga blott etter 17 år.
– Det er et åpent spørsmål om det er grunnlag for å komme til enighet om en ny IA-avtale, og det handler om at nye tiltak og virkemidler i tilstrekkelig grad må treffe tjenestenæringene. Våre virksomheter har i snitt 11 ansatte. Vi har en avtale der målene ikke er nådd. Det er en forutsetning for en ny avtale at den retter seg tydelig inn mot små og mellomstore virksomheter, sier Kristiansen.
Også arbeids- og sosialminister Anniken Hauge og NHO har uttrykt skepsis til avtalen, fordi målet om å få ned sykefraværet med 20 prosent og få flere funksjonshemmede inn i jobb, er ikke nådd.
– Vi må sikre at tiltak og virkemidler treffer små og mellomstore virksomheter, og vi må tørre å diskutere legenes sykemeldingspraksis, sier Kristiansen.
– Elefanten i rommet
I snitt har sykefraværet gått ned med 10 prosent og har holdt seg stabilt siden 2012, noe som har gitt staten besparelser på 128 milliarder kroner i sykelønn, ifølge YS.
Arbeidstakerorganisasjonene ønsker en ny IA-avtale, men har varslet at det er uaktuelt å diskutere sykelønnen i forbindelse med IA-forhandlingene.
– Sykelønnen er en forutsetning for at mekanismene i en ny avtale skal virke, uttalte LOs andre nestleder Roger Haga Heimli til NTB tirsdag.
Han medgir at temaet likevel ligger der som den berømte elefanten i rommet.
Avtalen om inkluderende arbeidsliv ble vedtatt i 2001, og har som overordnede mål å bedre arbeidsmiljøet, styrke jobbnærværet, forebygge og redusere sykefravær og hindre utstøting og frafall fra arbeidslivet.
Delmål 1: 20 prosent reduksjon i sykefraværet
- Halvveis til målet
- Ingen utvikling siste fem årene
- Store forskjeller mellom kjønn, fylker og næringer
Delmål 2: Redusere frafall og øke sysselsettingen for personer med nedsatt funksjonsevne
- Nesten ingen endringer i utviklingen over tid
- Andelen unge (18-29) som får arbeidsavklaringspenger og uføretrygd har økt fra 2010
Delmål 3: Forventet yrkesaktivitet etter 50 år skal økes med 12 måneder sammenlignet med nivået i 2009
- 0,1 årsverk gjenstår til målet
- Innenfor rekkevidde i inneværende periode (ferdig i overgangen 2018/19)
- Yrkesaktiviteten har økt med 2,2 årsverk siden 2001, og er på sitt høyeste nivå noen gang, med 11,8 forventede årsverk etter fylte 50
- Dette skyldes bl.a. økt levealder, bedre helsemessige forutsetninger, høyere utdanningsnivå, pensjonsreformen og endrede holdninger
LES: Alle våre saker om IA-avtalen
Kilde: regjeringen.no, IA-rapporten 2017