Utfordring for utdanningsinstitusjonenes frihet

Innad i Holden-utvalget som undersøker fremtidens kompetansebehov, har man slitt med to dilemmaer. Et utvalg som skal gi anbefalinger om nasjonens behov for kompetanse, utfordrer både prinsippet om frie utdanningsvalg og institusjonenes frihet til å bestemme hvilke utdanninger som skal tilbys og i hvilken mengde. Og det vil man vel ikke, eller?

Frie utdanningsvalg

Det ligger det i kortene og utvalgets mandat at offentligheten ønsker bedre koordinering av tilbud og etterspørsel av arbeidskraften. Næringslivet ønsker seg ferdigutdannede som kan gå rett inn i en stilling, mens skoleelever gjerne vil vite hvor jobbene er når de er ferdige med utdanningen.

Men de som kjenner bare ørlite grann til økonomiprofessor Steinar Holden vet at det siste han vil, er at utvalget hans skal bli brukt som en guide av unge som lurer på hva de skal bli. For det svaret vil og kan han egentlig ikke gi. i Hvert fall ikke på så lang sikt som det typisk tar å gjennomføre en utdannelse.

Det er flere eksempler på at det har båret galt av sted. Da oljeprisen falt i 2014 endrer kompetansebehovet i næringslivet seg raskt. Nyutdannede petroleumsingeniører som hadde kunne velge og vrake, ble plutselig stående uten tilbud fra noen.

Det kan også gå andre veien. I NAVs undersøkelse blant arbeidsgiveres behov i 2015 var det ingen arbeidsgivere som mente de trengte en programvareutvikler. To år senere var kunstig intelligens og stordata alt man snakket om, og disse ekspertene var blant de mest etterspurte på arbeidsmarkedet.

Dette var kanskje ikke umulig, men svært vanskelig å forutse.

– Det er en krevende oppgave man har fått. Det er et veldig omfattende tema - VELDIG omfattende, sier Steinar Holden.

Når man ikke kan si så mye om behovet for enkeltyrker eller egenskaper gjenstår det for utvalget å peke på generelle trender og utviklingstrekk. Og det har man gjort basert på mer eller mindre kjente undersøkelser utført tidligere.

Og etter hvert når utvalget har fått jobbet litt mer enn i seks måneder, vil man forsøke å studere hvordan kompetansebehovet har utviklet seg historisk og peke på det som er ganske store regionale forskjeller i kompetansebehovet. Da kan det også presenteres mer interessante resultater enn det man har gjort til nå som er at:

• Kompetansenivået er bra, men bør bli bedre
• Det er betydelige rekrutteringsproblemer
• Tilgangen på kompetent arbeidskraft bare delvis følger etterspørselen
• Arbeidslivet er en sentral læringsarena
• Digitalisering og automatisering endrer kompetansebehovene

Holden kunne også vise til en del slående fakta. Nesten 20 prosent av arbeidsstokken har bare grunnskole. Det er høyt sammenlignet med andre OECD-land. Det er også forskjell på den eldre og yngre delen av arbeidsstokken. Mens de over 50 lå langt over snittet i OECD, ligger dagens unge under snittet.

Vi har også lavere andel utdannende med bakgrunn fra realfag enn det mange andre OECD-land har. Og kanskje mer overraskende. Norge har også en lavere andel med økonomisk-adminstrativ utdanningsbakgrunn enn land vi kan sammenligne oss med.

Institusjonene bestemmer

Det andre dilemmaet er politisk og handler om utdanningsinstitusjonenes uavhengighet. Også her trør Holden forsiktig, men han brukte pressekonferansen til å løfte frem et eksempel fra sin egen arbeidsplass UiO.

– Det er svært vanskelig å komme inn på psykologistudiet. Og det er ingen arbeidsledige psykologer. Samtidig er det svært krevende for studenter som har studert psykologi i utlandet å få kvalifikasjonene sine godkjent i Norge.

Utvalgtet er forsiktige med å konkludere, men peker på at myndighetene styrer i varierende grad hvilke utdanninger institusjonene tilbyr. Kapasiteten på hvert studie overlates i stor grad til institusjonene selv. Samtidig slås det fast i rapporten at «arbeidsmarkedshensyn virker å være i liten grad styrende.»

Så langt har ingen foreslått at man forteller utdanningsinstitusjonene hvor mange psykologistudenter de burde ta opp. En slik tanke harmonerer dårlig med at Venstre nå regjerer i forskningsdelen av Kunnskapsdepartementet. Det var Venstre som fikk inn i regjeringserklæringen at det skal utredes å gi institusjonen enda større autonomi og handlingsrom - ikke mindre.

Innvandring viktig

Økonomisk Institutt der Holden holder til, søker folk. Det har kommet inn 800 søknader fra hele verden. Minst 400 av dem er strålende kvalifisert, ifølge professoren og kan alle bekle de to eller tre ledige stillingene.

Selv om andelen innvandrere øker også i akademia, er det først og fremst i yrker som helse- og sosialfag og rengjøring at innvandrerne får jobb. Og her er andelene i sterk vekst.

– Endringene er mer dyptgripende enn før, uttalte den nyslåtte skoleminster Jan Tore Sanner som tok imot rapporten.

Han vil jobbe for å integrere flere av de som står utenfor arbeidsmarkedet.