Uførereformen har ikke fått flere i arbeid
En reform av reglene for uføretrygd i 2015 skulle gjøre det lettere for uføre å utnytte en eventuell gjenværende arbeidsevne. Ved å få flere uføretrygdede helt eller delvis tilbake i jobb, så regjeringen for seg at andelen uføre i befolkningen kunne reduseres.
Uførereformen har imidlertid ikke fått flere uføre ut i arbeid, viser en analyse fra Nav som offentliggjøres i dag.
Uføre som allerede var i arbeid, har i snitt økt arbeidstiden litt. Men eldre, uføre kvinner jobber mindre enn før, viser analysen.
Vi ser at uførereformen totalt sett ikke har påvirket sannsynligheten for at de uføretrygdede er i arbeid.
Andelen i jobb på stedet hvil
Andelen uføre som jobber, ligger på om lag 5 prosent for 100 prosent uføretrygdede. Blant dem som har gradert uføretrygd, er det 75 prosent som jobber. Andelen i jobb er om lag den samme som før reformen.
«Vi ser at uførereformen totalt sett ikke har påvirket sannsynligheten for at de uføretrygdede er i arbeid», konstaterer Nav.
Analysen tar for seg arbeidsdeltakelsen det første året etter at de nye uførereglene ble innført.
Les også: Riksrevisjonen: Uførereformen har ikke virket
Blant 100 prosent uføre har det vært en liten økning i arbeidsmarkedsdeltakelsen for menn. Dette blir imidlertid motvirket av en reduksjon blant kvinner.
Sett under ett har det dermed ikke vært noen endring i arbeidsdeltakelsen blant dem som har full uføretrygd.
For personer med gradert uføretrygd har uførereformen faktisk hatt en svak, negativ effekt. Samlet sett har arbeidsdeltakelsen for denne gruppen gått ned med 1,2 prosentpoeng, viser Navs analyse.
– Ikke overraskende
At uførereformen ikke har fått flere uføre i arbeid, kommer ikke som en overraskelse på seniorforsker Knut Røed ved Frischsenteret. Han påpeker at de nye reglene trekker i ulike retninger.
Reformen innebærer at uføre kan øke arbeidsdeltakelsen uten at uføregraden blir redusert. Samtidig er det en reduksjon i beløpet man kan tjene uten å bli trukket i trygd, fra én gang grunnbeløpet G i folketrygden til 0,4 G.
– Reformen har to motstridende effekter. Det har blitt mindre gunstig å jobbe opp til 1 G, men samtidig har det blitt mindre risikabelt å jobbe hvis du tjener mer enn 1 G. Dette vil slå litt ulikt ut for ulike grupper, konstaterer Røed.
En halv reform
Forskeren ved Frischsenteret mener uførereformen kan karakteriseres som en halv reform: Man har gjort noe med reglene for uføre, men ikke gjort noe for å styrke jobbtilbudet til personer med nedsatt arbeidsevne.
– Reformen har vært et nødvendig skritt på veien, men den er ikke tilstrekkelig. For å få flere uføre ut i arbeid, måtte uførereformen være kombinert med ordninger som gjør det mer attraktivt for arbeidsgivere å ansette personer i denne gruppen, sier Røed til Velferd.
– Det er ingen tvil om at mange uføre sliter med å få seg jobb, så det må gjøres noe for å bedre jobbmulighetene for denne gruppen. Det må være insentiver til arbeidsgivere, mener han.
(Artikkelen fortsetter under faktaboksen.)
Nye regler
Et hovedmål med uførereformen var å gjøre det lettere å kombinere arbeid og trygd. Samtidig skulle det ikke bli så lønnsomt med en slik kombinasjon at det gjorde at folk forble på uføretrygd, selv om de kunne klare seg uten.
Ved reformen ble navnet på ytelsen endret fra uførepensjon til uføretrygd, og reformen inkluderte blant annet følgende endringer:
- Før måtte den som fikk innvilget uførepensjon, vente ett år før man kunne ta seg lønnet arbeid. Nå er dette venteåret fjernet.
- Før kunne økt arbeidsdeltakelse gjøre at uføregraden ble redusert. Nå kan uføre jobbe så mye de vil uten å miste retten til uføretrygden de har fått innvilget.
- Fribeløpet som man kan tjene før man blir trukket i trygd, er satt ned fra grunnbeløpet 1 G i folketrygden til 0,4 G. Ut fra dagens satser betyr det en reduksjon fra om lag 97 000 kroner til om lag 39 000 kroner.
Litt økt arbeidstid for menn
Selv om ikke flere uføre har kommet ut i jobb, viser Navs analyse at uføretrygdede som allerede arbeidet noe, økte antallet arbeidstimer litt etter uførereformen. Økningen var i gjennomsnitt på omtrent en halv time per uke, noe som tilsvarer en økning på 2,5 prosentpoeng. Endringen i arbeidstid varierer imidlertid mellom ulike grupper, og noen jobber mindre enn før de nye reglene ble innført.
Økningen kommer i all hovedsak av at menn i gjennomsnitt har økt sin arbeidstid med 1,2 timer per uke etter reformen. Unge, 100 prosent uføretrygdede menn som er i arbeid, jobber i snitt 2,8 arbeidstimer mer per uke enn før reformen ble innført.
Samlet sett har reformen ikke påvirket gjennomsnittlig antall arbeidstimer for uføre kvinner.
Eldre kvinner jobber mindre
Også kvinner med 100 prosent uføretrygd har hatt en liten økning i arbeidstiden etter uførereformen. Økningen har vært på knapt 40 minutter i uka.
Kvinner mellom 50 og 61 år jobber derimot mindre etter innføring av de nye uførereglene.
Samlet sett har reformen ikke påvirket gjennomsnittlig antall arbeidstimer for uføre kvinner som er i arbeid.
Det er unge, 100 prosent uføretrygdede menn som i størst grad har økt arbeidsmarkedsdeltakelsen etter uførereformen, mens eldre kvinner reduserte arbeidsmarkedsdeltakelsen, oppsummerer Nav.
Stadig flere uføre
Uførereformen ble innført etter at det over en lengre periode hadde vært en sterk stigning i antallet uføre i Norge. Fra 1967 til 2016 var det en tredobling i antall uføre.
Noe av økningen skyldes at folketallet i Norge har økt, men også når man ser på andelen uføre i befolkningen, er det en klar økning. Andelen uføre har mer enn doblet seg siden 1967, påpeker Nav i sin analyse.
Tallet på uføre har fortsatt å stige etter at uførereformen ble innført. Fra juni 2015 til juni 2018 økte antall uføre med drøyt 20 000, fra 311 993 til 332 084, ifølge Navs uførestatistikk.
Andelen uføre i befolkningen økte i samme periode fra 9,4 til 9,8 prosent.