Strømmer til IKT og læreryrket

Hvis søkertallene også gir en indikasjon på hva slags kompetanse nasjonen kommer til å besitte i fremtiden, har regjeringen grunn til være fornøyd med søkertallene til høyere utdanning fra Samordna opptak som ble offentliggjort torsdag.

I søkertallene peker det seg ut flere trender. For det første øker søkertallene med nesten fem prosent fra i fjor. Det er mer enn antallet studieplasser, som har økt med 3,5 prosent, eller om lag 2000 plasser.

Flere realister og IT-folk

Det er alltid spenning knyttet til søkere til realfag og tekno-utdannelsene.

Mens tradisjonelle realfag faller med seks prosent, er det økning å spore for andre teknologiske fag.

Høgskoleingeniør øker med 3,6 prosent, mens tekno-maritim øker med 15 prosent. Sivilingeniørstudiene har en generell vekst med 7,3 prosent.

Totalt øker søkertallene til denne typen fag med 3,1 prosent. Internt i fagene ser man en dreining mot IKT-fag. Mens interessen for Nanoteknologi er litt lavere blant vordende sivilingeniører, er interessen for alle typer dataanlyse sterkt økende.

Antallet søkere til informatikk og andre datafag viser en formidabel økning med nesten 22 prosent på et år. Nå er det snart 6000 søkere fordelt på 2282 IT-plasser.

Av IT-fagene er det NTNU, UiA og UiO som er mest populære blant søkerne.

IKT-fag er også årets klare vinner i antall søkere ved UiB.

Totalt har informasjonsvitenskap og informatikk-studiene en økning på 169 søkere sammenlignet med 2017 – en oppgang på 27 prosent. Dette er på tross av at flere av disse studiene også har skjerpede realfagskrav til UiB.

– I 2017 fikk UiB 75 flere studieplasser innen IKT. Økende digitalisering og robotisering gjør at det vil være stort behov for denne kompetansen i fremtiden. Årets tall viser at det er stor interesse hos søkerne. Samlet har vi over dobbelt så mange førsteprioritetssøkere som plasser til IKT-studiene. Det viser at søkerne følger opp anbefalingene fra regjeringen, sier Oddrun Samdal, viserektor for utdanning ved Universitet i Bergen.

Leder i IKT-Norge, Heidi Austlid er svært begeistret for tallene.

– Dette er så bra! Det er dobbelt så mange som vil studere IT og teknofag som faktisk får plass. Det bør være et sterkt signal til storting og regjering om å fortsette å øke kapasiteten, sier hun.

Austlid har undersøkt tallene for å se om stortings-vedtaket om 1000 nye studieplasser for IKT er blitt fulgt opp av lærestedene.

– Det ser faktisk sånn ut. Det er bra og viktig siden det ikke ble fulgt opp i fjor. Norge trenger denne kompetansen så vi må fortsette å øke kapasiteten, sier Austlid.

Færre jurister og politifolk

Selv om søkertallene til jus ved UiO er høye, er antallet som søker seg til jus-fag totalt sett lavere.

Sammenlignet med 2017 er det 5 prosent færre som vil bli jurist eller politi i år.

Samtidig har antallet plasser økt med 127, så det er grunn til å tro at det vil komme til noen flere jurister på sikt.

Det er særlig politihøgskolene som opplever en nedgang i antallet søkere, med et fall på over ti prosent.

Svak økning for økonomstudiet

Samtidig som landets læresteder har økt kapasitet for økonomiutdannelser med nesten ti prosent, fra 6034 til 6598, øker søkertallene kun med 1,6 prosent.

Humanistiske fag øker

De «myke» fagene er fortsatt populære. Såkalte estetiske fag, som kunsthistorie, drama og musikk har 10 prosent flere søkere. Historie øker med 7 prosent. Nesten 16.000 har søkt seg til samfunnsvitenskapelige fag, en oppgang på 6 prosent. Mens språkfagene opplever en nedgang.

Flere vil bli lærere

Kanskje aller mest gledelig for regjeringen er at unge nå strømmer til lærerutdanningene. Totalt vil nær en av ti søkere vil bli lærere.

Om lag 15 prosent flere har søkt grunnskolelærerutdanning i år enn i fjor.

– Dette er utrolig gode nyheter, vi trenger flere dyktige lærere som vil gjøre en av samfunnets viktigste oppgaver, sier minister for forskning og høyere utdanning, Iselin Nybø.