Store kunnskapshull i IA-arbeidet

Snart 17 år har gått siden regjeringen og partene i arbeidslivet undertegnet den første avtalen om et mer inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen). Fortsatt er det langt igjen til målene som er satt for sykefraværskutt og økt arbeidsdeltakelse for funksjonshemmede, viser en status-rapport for IA-arbeidet.

Man er knapt halvveis til målet om å redusere sykefraværet med 20 prosent i forhold til nivået i 2. kvartal 2001. Siden 2012 har det vært liten bevegelse i forhold til dette IA-målet, påpeker rapporten, som ble publisert i slutten av juni.

Når det gjelder målet om å få flere funksjonshemmede i arbeid er det ikke noen dokumentert effekt av IA-arbeidet. Sysselsettingen av funksjonshemmede har stått på stedet hvil siden 2006, ifølge IA-rapporten.

Store kunnskapshull

Rapporten er utarbeidet av faggruppen for IA-arbeidet, som ble etablert i 2010 for å styrke oppfølgingen av IA-avtalen. Faggruppen består av representanter for partene i arbeidslivet, Arbeids- og sosialdepartementet, Statens arbeidsmiljøinstitutt, Statistisk sentralbyrå, Arbeids- og velferdsdirektoratet, Arbeidstilsynet og Finansdepartementet.

De fleste beslutninger om IA-tiltak har blitt truffet med svakt kunnskapsgrunnlag om hvorvidt tiltakene faktisk virker.

Faggruppen publiserer en statusrapport hvert år, og årets rapport avdekker stor mangel på kunnskap om hvordan man skal nå IA-målene.

«Det foreligger lite forskning om effekter av tiltak knyttet til IA-avtalen», fastslår rapporten.

«Sentrale forskere som har oppsummert kunnskapsstatusen på feltet, har konkludert med at de fleste beslutninger om IA-tiltak har blitt truffet med svakt kunnskapsgrunnlag om hvorvidt tiltakene faktisk virker», konstaterer faggruppen.

Vet lite om arbeidsmiljø

Faggruppen påpeker at man har nådd IA-avtalens mål om å få seniorer til å stå lenger i jobb. Men det er først og fremst et resultat av pensjonsreformen. «Effekter av andre IA-tiltak mot eldre vet vi svært lite om», skriver faggruppen i sin rapport.

Rapporten påpeker også at det mangler kunnskap om hvordan IA-virksomheter prioriterer det forebyggende arbeidsmiljøarbeidet og om hvordan arbeidsmiljøet har utviklet seg i slike virksomheter over tid.

«Dette er en alvorlig kunnskapsmangel, gitt det tiltagende økte fokuset som arbeidsmiljøforhold er gitt i IA-avtalene over tid», skriver faggruppen.

KUNNSKAPSMANGEL: – Faggruppens gjennomgang viser at kunnskapsgrunnlaget for gjennomføring av tiltakene innenfor avtalen er for svakt, sier kunnskapsdirektør Yngvar Åsholt i Nav.

Foto

nyebilder.no

Nav vedgår kunnskapsmangel

I en kommentar til rapporten vedgår Nav at IA-arbeidet lider under mangel på kunnskap.

– Foran utløpet av inneværende avtaleperiode er måloppnåelsen fortsatt svak for mange av delmålene i IA-avtalen. Faggruppens gjennomgang viser også at kunnskapsgrunnlaget for gjennomføring av tiltakene innenfor avtalen er for svakt, sier kunnskapsdirektør Yngvar Åsholt i Nav i en pressemelding.

Mangelfull dokumentasjon

På oppdrag fra Arbeids- og sosialdepartementet har faggruppen i årets rapport sett spesielt på Navs arbeidslivssentres rolle i IA-arbeidet og på bruk og effekt av forebyggings- og tilretteleggingstilskuddet.

I 2018 er det bevilget om lag 390 millioner kroner til driften av arbeidslivssentrene og om lag 330 millioner til forebyggings- og tilretteleggingstilskuddet.

Også her er kunnskapsmangel et problem, ifølge faggruppen.

«Dokumentasjonsgrunnlaget om bruken og effekten av forebyggings- og tilretteleggingstilskuddet er etter faggruppens oppfatning meget mangelfullt», heter det i rapporten.

Arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie har merket seg kritikken i rapporten.

– Faggruppens gjennomgang av dagens IA-virkemidler viser først og fremst at vi ikke har tilstrekkelig dokumentasjon, verken på bruken eller effektene av Nav Arbeidslivssenter og forebyggings- og tilretteleggingstilskuddet, sier statsråden i en pressemelding.