ETTERLYSER FLERE TILTAKSPLASSER:– Stortinget må gi et tydelig signal om at det både er behov for flere tiltaksplasser og at personer med nedsatt arbeidsevne gis en mye tydeligere prioritet, sier direktør Kenneth Stien i Arbeid og Inkludering.
NHO Service og Handel
Statsbudsjett i strid med inkluderingsdugnaden
– Regjeringen gir ikke sin egen inkluderingsdugnad særlig drahjelp med dette budsjettet. Innsatsen for å få personer med nedsatt arbeidsevne i jobb trappes ned. Det er dommen over forslaget til statsbudsjett fra direktør Kenneth Stien i Arbeid & Inkludering.
I budsjettforslaget reduseres bevilgningen til arbeidsmarkedstiltak med 200 millioner kroner. Nav kan i tillegg omdisponere 250 millioner kroner til tiltak i egenregi. Samtidig skal bruk av lønnstilskudd prioriteres og økes innenfor rammen av tiltaksbudsjettet.
Dette er ikke gode nyheter for dem som trenger mye oppfølging for komme inn i arbeidslivet, mener Stien.
– Alt dette peker i retning av at innsatsen for å få personer med større utfordringer i jobb reduseres, til fordel for billigere tiltak for personer som er lettere å få i jobb. Men det er gruppen som står lengst fra arbeidslivet som har størst nytte av tiltak for å komme i jobb, og det er denne gruppen som må prioriteres, sier han til Velferd.
Det er køer for å komme inn på tiltak, uavhengig av konjunkturer.
Lønnstilskudd med begrensninger
Stien understreker at han ikke er motstander av å bruke lønnstilskudd, men han mener at det har sine begrensninger.
– Lønnstilskudd er lettest å bruke for dem som ikke står så langt fra arbeidslivet. Det egner seg ikke så godt for dem som trenger tett oppfølging for å komme i jobb. Og når vi samtidig ser at regjeringen vil målstyre Nav på å få flest mulig i jobb, og at man vil ha stadig billigere tiltak, trekker det i retning av at man satser mest på dem som det er lettest å få i jobb.
Les også: Satsingen på lønnstilskudd doblet under Solberg
I kø for tiltak
Arbeid & Inkludering er en bransjeorganisasjon i NHO som representerer over hundre arbeidsinkluderingsbedrifter. Det er bedrifter som har til oppgave å hjelpe folk med nedsatt arbeidsevne til å komme i jobb.
Med den foreslåtte reduksjonen i arbeidsmarkedstiltak blir det vanskeligere å få gjort denne jobben, mener Stien. Han har en viss forståelse for at bevilgningene til ordinære arbeidsmarkedstiltak reduseres når ledigheten går ned, men mener at innsatsen for personer med nedsatt arbeidsevne må økes.
– Det er køer for å komme inn på tiltak, uavhengig av konjunkturer. Riksrevisjonen har slått fast at alt for mange venter på tiltaksplasser og at folk står i kø i over et år for å komme på tiltak. Vi trenger flere tiltaksplasser for å få ned ventetiden, sier Stien.
I lys av regjeringens inkluderingsdugnad burde tiltak for personer med nedsatt arbeidsevne trappes kraftig opp.
Flere tiltak – færre uføre
Kenneth Stien påpeker at reduksjon i den samlede tiltaksbruken fra 2017 til 2018 i like stor grad gikk ut over personer med nedsatt arbeidsevne som ordinært arbeidsledige. Han frykter at det samme vil skje til neste år.
Regjeringen beregner at tiltaksbevilgningen vil innebære om lag 59 000 tiltaksplasser uten å angi hvor mange tiltaksplasser som skal gjelde personer med nedsatt arbeidsevne. De siste årene har det imidlertid ligget stabilt på 70 prosent, som da vil innebære om lag 41 000 tiltaksplasser for målgruppen, mens tilsvarende i 2016 var 46 600, ifølge Arbeid & Inkludering.
– I lys av regjeringens inkluderingsdugnad burde tiltak for personer med nedsatt arbeidsevne trappes kraftig opp. Det vil bidra til å unngå at folk unødig kommer på uføretrygd, mener Stien.
Han håper Stortinget i sin behandling av budsjettet vil styrke inkluderingsprofilen.
– Stortinget må gi et tydelig signal om at det både er behov for flere tiltaksplasser og at personer med nedsatt arbeidsevne gis en mye tydeligere prioritet, sier direktøren i Arbeid & Inkludering til Velferd.
Statssekretær Morten N. Bakke kommenterer kritikken
Velferd har bedt om en kommentar til Kenneth Stiens budsjettkritikk fra den politiske ledelsen i Arbeids- og sosialdepartementet. Via departementets presse- og kommunikasjonsseksjon har vi fått en e-post med følgende kommentar fra statssekretær Morten N. Bakke:
«En av regjeringens viktigste oppgaver er å få flere i jobb. Å justere nivået på arbeidsmarkedstiltakene er et forslag som vi begrunner med et bedre arbeidsmarked. Færre er arbeidsledige og flere kommer seg i jobb. Vi tilpasser altså nivået i tråd med at antall arbeidsledige er det laveste på nesten ti år. Samtidig prioriterer vi tiltak for utsatte grupper fordi vi ser at det er helt nødvendig.
Vi setter av over åtte milliarder til arbeidsmarkedstiltak, så det er fortsatt et høyt nivå, og det gir Arbeids- og velferdsetaten mulighet til å hjelpe dem som står langt unna arbeidsmarkedet.
Vi målretter i tillegg inkluderingsarbeidet med 125 millioner ekstra i statsbudsjettet: Det innebærer mer samarbeid for å kvalifisere folk til jobb og mer bruk av individuell jobbstøtte – en metode som forskning viser får psykisk syke i arbeid. I tillegg har vi full fokus på å redusere arbeidsgivers risiko ved å ansette. Sånn vil vi få flere over i faste, ordinære jobber.
Inkluderingsdugnaden handler om å få arbeidsgiverne til å åpne dørene sine og gi folk med hull i CV-en en sjanse. Og med de gode tidene på arbeidsmarkedet har vi en historisk sjanse til å inkludere flere av dem som står utenfor», skriver statssekretær Bakke i e-posten til Velferd.
