– Statsansatte i landskap får bedre plass enn de fleste andre
Mer enn halvparten av de ansatte i departementene protesterer mot en arealnorm på 23 kvadratmeter per ansatt og bruk av åpne landskap uten faste plasser.
Det får den erfarne eksperten og lederen for Workplace Strategy hos verdens største næringseiendomsrådgiver, CBRE, til å reagere.
– Det bygges altfor mange åpne landskap i Norge med for dårlige løsninger, noe som gir fremtidens kontorløsning et dårlig rykte. Får de ansatte i staten viljen sin her, vil det til syvende og sist skape en mindre innovativ og dårligere forvaltning. Også kravene deres til plass er langt høyere enn det som er vanlig på nye norske arbeidsplasser i dag, sier Lise Dybwad i CBRE.
Hun er ekspert på utforming av arbeidsplasser for best mulig måloppnåelse.
Får bedre plass enn de fleste private virksomheter
Den statlig innførte arealnormen som skal gjelde for alle nybygg i staten fremover, både i det nye regjeringskvartalet, men også ved store institusjoner som NTNU, NMBU og UiO, har hun følgende kommentar til.
– Jeg er ganske forbauset over at ansatte i departementene demonstrerer mot en arealnorm som faktisk gir dem langt bedre plass per ansatt enn de aller fleste sammenlignbare nybygde arbeidsplasser blant CBREs kunder over hele verden. Dette er mildest talt lite fremtidsrettet, sier den erfarne lederen for Workplace Strategy hos CBRE Norge, Lise Dybwad.
Verdens største selskaper tenker åpne løsninger
CBRE har hele 80 prosent av de internasjonale selskapene på Fortune 500-listen som sine kunder. De har innredet kontorløsninger for alt fra Swisscom og HSBC til Google og Booking.com.
Også en rekke norske virksomheter har benyttet seg av deres kompetanse.
– Det er en grunn til at stort sett alle private multinasjonale og norske selskap går for denne løsningen. Og det er ikke på grunn av det folk ynder å tro, altså for å spare plass og penger, men derimot for å gjøre virksomheten mer konkurransedyktig, sier Dybwad.
Åpne løsninger gir bedre konkurransekraft enn lukkede kontor
Ifølge eksperten, som tidligere har jobbet mer enn 15 år med strategi og transformasjon av arbeidsplassløsninger, er det nemlig slik at åpne landskap vil fremme samhandlingen i et selskap.
– Sammen med innovasjon er dette en av de viktigste konkurranseparameterne en virksomhet har i det moderne arbeidslivet, slår hun fast.
– Mange arbeidsplasser har også allerede fjernet seg fra de tradisjonelle avdelingsstrukturene, og har mer fokus på å jobbe i team for den oppgaven som skal løses. Dette dyrkes ikke frem med tradisjonelle faste plasser og egne kontor. Dette dyrkes i godt planlagte åpne løsninger, ellers hadde selvsagt ikke virksomheter verden over gjort det, sier hun.
Ikke et for eller imot åpne løsninger
– Denne diskusjonen kan ikke lenger handle om for eller imot åpne løsninger. De er både her og i resten av verden kommet for å bli. Det viktige er å utvikle gode åpne løsninger, sier eksperten.
Ifølge henne betyr det å begrense antall arbeidsplasser per sone for å unngå støy og forstyrrelser. Deretter må disse sonene ha direkte tilgang til tilstrekkelig med støttefunksjoner som for eksempel stillesoner og prosjektrom. De åpne sonene bør også ligge skjermet fra gangsoner og andre areal som for eksempel sosiale soner, hvor det skal være lov til å ha et høyere støynivå.
Mindre konflikt med skille av arbeidsprofilene
– Man må også etablere hjemmesoner hvor ansatte med «lik arbeidsprofil» plasseres sammen. I et støyende kundeservicemiljø er det ikke smart å for eksempel plassere noen fra HR som har en mer stillesittende og roligere arbeidsform. Det er disse budene det i altfor stor grad syndes mot på norske arbeidsplasser, og dette skaper konflikter, sier Dybwad.
Forsker mest på dårlige åpne løsninger
Til de mange forskerne som har undersøkt åpne landskap og konkludert med at de ansatte både er mer syke og mistrives mer på jobben, har hun følgende kommentar.
– Det strider mot all fornuft for en arbeidsgiver å innføre noe som medfører mistrivsel. Disse forskerne har primært konsentrert seg om prosjekter med åpne landskap som ikke har hatt gode prosesser forut for og under innføringen, ikke de langt flere vellykkede arbeidsplassene som er bygd slik verden rundt.