Smart å investere i ansatte

Tajik er mildt sagt skeptisk til borgerlønn. 35-åringen mener at det å arbeide har mange kvaliteter som ikke kan erstattes av å få en fast sum penger inn på konto – uten forventninger om innsats.

– Arbeiderpartiets ambisjon er både at du skal ha en jobb å gå til og at det skal oppleves som meningsfylt å gå på jobb. Både fordi du har kolleger rundt deg som tilfører livet noe og fordi arbeidet i seg selv gir mening, sier hun.

Forutsetningen er at folk har gode og trygge jobber, understreker Tajik. Hun advarer mot en utvikling der prinsippet om faste jobber undergraves.

– Vi ser en utvikling på flere områder at der det ville være naturlig å ha fast ansatte, får folk beskjed om at de bør være selvstendig næringsdrivende. Det gir en løsere tilknytning til arbeidslivet og gjør at arbeidsgiverne har færre forpliktelser. Det er en utvikling vi vil kjempe mot.

Frykter ikke robotene

Mens statsminister Erna Solberg advarer om at vi kan bli nødt til å jobbe 43-timeruke for bevare velferdsstaten, advarer andre om at full sysselsetting er umulig når robotene overtar.

– Jeg vil ikke være med på noen av de premissene, sier Hadia Tajik. Hun poengterer at målet ikke er at folk skal jobbe mer, men at flere skal komme i jobb.

– Vårt mål er at flere av dem som i dag står uten arbeid, skal bli en del av arbeidslivet. Vi ser at omtrent en tredjedel av alle i arbeidsfør alder står uten arbeid av ulike årsaker. Mange av dem har lyst til å jobbe og kan jobbe, men trenger noe tilpasning for å kunne gjøre det.

Nestlederen i Arbeiderpartiet, som også er første nestleder i Stortingets arbeids- og sosialkomité, tror ikke robotenes inntogsmarsj vil gjøre menneskelig arbeidskraft overflødig.

– Det er framskrivninger som sier at automatisering vil gjøre at en tredel av jobbene vil forsvinne. Men samtidig vil det dukke opp nye jobber.

Kompetansefond

Det Hadia Tajik er bekymret for, er at de nye jobbene som kommer, vil stille økte krav til kompetanse. Dermed vil det bli enda vanskeligere å få innpass i arbeidslivet hvis man har lite utdanning – og mer utfordrende å holde tritt med utviklingen.

For å møte denne utfordringen vil Arbeiderpartiet opprette et kompetansefond som skal gjøre det mulig for folk å utvikle sin kompetanse mens de er i arbeid, forteller Tajik.

– Fra du er seks år gammel går du omtrent 20 år på skole. Deretter går du ut i arbeid, og så skal du ikke ha noe utdanning de neste 40 årene, annet enn kanskje et kurs her og et kurs der. Det er et ganske stort paradoks når du tenker på hvor store endringer som skjer og hvor nødvendig kompetanse er for at folk skal holde seg i jobb.

Fra du er seks år gammel går du omtrent 20 år på skole. Deretter går du ut i arbeid, og så skal du ikke ha noe utdanning de neste 40 årene

IA-avtalen og kompetanse

Arbeiderpartiets arbeidslivsutvalg foreslo nylig å koble kompetanseheving til avtalen om et mer inkluderende arbeidsliv, IA-avtalen. Det vil innebære at IA-bedrifter og staten tar ansvar for etter- og videreutdanning for ansatte som sliter.

Forslaget fikk lunken mottakelse fra arbeidsgiversiden, som mente det i praksis vil bety at en arbeidsgiver får ansvar for å kvalifisere ansatte til å bli attraktive for andre arbeidsgivere.

Det er en gammeldags reaksjon, mener Hadia Tajik.

– Hvis du skal modernisere bedriften din, så er det å investere i dine ansatte slik at de kan utvikle både seg selv og bedriften noe av det klokeste du kan gjøre. Da får du også stort sett veldig lojale ansatte.