Små foretak bidro mest til næringslivets FoU-vekst
Det ble utført om lag 21.300 FoU-årsverk i næringslivet i foretak med minst 10 sysselsatte. Dette var 9 prosent flere enn i 2016, viser tall fra Statistisk sentralbyrå.
Sett under ett har næringslivet økt sin samlede FoU-innsats sammenhengende siden 2011, og det var også en solid vekst i 2017. FoU-innsatsen var 44 prosent høyere enn i 2010, som var bunnåret etter finanskrisen.
- LES OGSÅ: FoU i næringslivet vokser videre
Etter å ha vært forholdsvis stabil over lang tid har næringslivets FoU-kostnader som andel av BNP også økt de siste årene, fra 0,71 prosent i 2010 til 0,99 prosent i 2017.
Tjenestenæringen vokser mest
I tillegg til de totale FoU-kostnadene på 32,6 milliarder kroner utførte foretak med 5–9 sysselsatte FoU for rundt 2,8 milliarder kroner i 2017. Det ble utført om lag 2000 FoU-årsverk i disse foretakene.
Foretak med 5–9 sysselsatte ble sist dekket av undersøkelsen for 2015. For å sikre sammenliknbarhet over tid gjelder de øvrige tallene i denne meldingen foretak med minst 10 sysselsatte.
Veksten i næringslivets FoU-innsats er hovedsakelig drevet av tjenestenæringene, men det var også en økning i industrien og i andre næringer (inkludert utvinning av råolje og naturgass). Tjenestenæringene hadde en økning i FoU-kostnader på 2,2 milliarder kroner i 2017, tilsvarende 14 prosent vekst sammenliknet med 2016.
I industrien var økningen på 600 millioner kroner, som tilsvarer 6 prosent oppgang. Tjenestenæringene er den av de tre hovednæringene som utfører mest FoU, med 56 prosent av næringslivets FoU-kostnader i 2017, mens industrien sto for 32 prosent. Den resterende FoU-innsatsen utføres i andre næringer, hvor det var en oppgang på 9 prosent.
Hovednæringene har tilsvarende utvikling i FoU-årsverk som i FoU-kostnader. Tjenestenæringene utførte 11 prosent flere FoU-årsverk enn i 2016, mens industriens FoU-årsverk økte med 5 prosent.
Disse bidro mest til veksten
Andelen foretak som utførte FoU var på 26 prosent i 2017, uendret fra året før. Denne andelen varierer mye blant størrelsesgruppene.
Deler man foretakene i to grupper, en med minst 100 sysselsatte og en med 10–99 sysselsatte, vises det at 48 prosent av foretakene med minst 100 sysselsatte oppgir at de enten utfører FoU selv eller kjøper FoU-tjenester fra andre. Til sammenlikning gjelder dette for kun 23 prosent av foretakene med mellom 10 og 99 sysselsatte.
Til tross for en lavere andel FoU-foretak var det denne siste gruppen som hadde den største veksten. Næringslivets FoU-kostnader økte med 3,1 milliarder kroner, og foretak med 10–99 sysselsatte sto for nesten 2,6 milliarder kroner av denne oppgangen. Dette tilsvarer 22 prosent vekst, mens foretak med minst 100 sysselsatte kun hadde en vekst på 3 prosent.
Noe av veksten blant de små foretakene kan tilskrives en utvalgsjustering, som bedre identifiserer sannsynlige FoU-utførere i forkant av undersøkelsen. Blant de aller største foretakene, de med minst 500 sysselsatte, ble det samlet sett brukt færre midler på FoU, nedgangen var på 4 prosent. Noe av denne nedgangen skyldes at enkeltforetak har endret sysselsettingsgruppe, altså endring i antall sysselsatte.
Reduserte andre investeringer
De høyere FoU-kostnadene i næringslivet skyldes en oppgang i driftskostnadene til FoU, altså lønnskostnader, kostnader til innleid FoU-personell og andre driftskostnader.
Næringslivet har derimot redusert sine investeringer i bygninger, maskiner og utstyr til FoU med 10 prosent. Denne type investeringer kan variere sterkt fra år til år.
I tillegg til å utføre egen FoU, kjøper mange foretak FoU-tjenester fra andre foretak eller institusjoner. Næringslivets samlede kostnader til innkjøpt FoU beløp seg til 7,4 milliarder kroner i 2017, en vekst på 5 prosent.
Industrinæringene kjøpte FoU-tjenester for 2,3 milliarder kroner, 18 prosent mer enn året før. Tjenestenæringene kjøpte FoU for 2,7 milliarder kroner, 6 prosent mer enn i 2016.
I tillegg brukte foretak med 5–9 sysselsatte i underkant av en halv milliard kroner på innkjøp av FoU-tjenester i 2017.