Skolereformen som virket

Det er humankapital vi skal leve av – både nå i oljealderen og etterpå.

Neste uke skal NHH-økonom Leroy Andersland disputere for en doktorgrad i samfunnsøkonomi ved UiB med avhandlingen «Four Essays on the Determinants of Human Capital Accumulation i Norway» som gir en dypere forståelse for hvordan vi utvikler utdanningssystemet.

Artiklene tar for seg flere sider ved den tidlige skoleringen og forsøker å avdekke hva konsekvensene blir på sikt.

Anderslands veileder har vært professor Katrine V. Løken som i høst ble tildelt et toppstipend på over 14 millioner av det europeiske forskningsrådet ERC for å bedrive grensesprengende forskning.

Subjektive lærere

I en av artiklene påvises at en elevs karakterer kan variere fra en lærer til en annen på samme skole. Hypotesen er at subjektive forhold og holdninger kan påvirke hvilke karakterer læreren setter, noe som ofte kan være avgjørende for elevers fremtidsutsikter.

I en annen artikkel, «Peer Effect from a School Choice Reform», dokumenteres effekter på elevenes resultater fra enkelte skolereformer. Og reformer har det vært mange av i norsk skole. I arbeidsartikkelen ser han blant annet på om flinke elever bør plasseres med andre flinke, eller om det er optimalt å finne en miks.

Skolereformen som virket

Ved å studere overgangen fra geografibasert til karakterbasert inntak i videregående skole, en reform i skolevesenet i Bergen med virkning fra 2005, blir det klart at dette har kommet alle elever til gode.

I Bergen på den tiden var det klart at skolene i sentrum tiltrakk seg de beste elvene, men fra 2005 økte snittet for å komme inn ved disse skolene betraktelig. Andersland anslår at enkelte skoler gikk fra å ha et gjennomsnittlig nivå til å ha elever med karakterer blant de 10 prosent beste. En effekt var at de svakere elvene som får hadde gått på disse skolene måtte reise ut av sentrum.

Studien viser at det særlig var de sterke elevene som dro nytte av endringen, siden de nå i større grad nøt godt av samspill med andre flittige medelever. Men også de svake elvenes karakterer ble bedre av å gå på skole med mer «likesinnede» elever, viser tallene.

En siste effekt som gjaldt alle elevene, var at nå som karakterer ble viktigere for skolevalg, fikk alle elevene bedre karakterer enn de hadde gjort før reformen.

Effekten av priskøkning på barnehage

En gjennomgangstone i studiene til Andersland er bruken av såkalte naturlige eksperimenter i analysene av reformer.

Ved å se på innføringen av kontantstøtten og effekten dette fikk på antallet barn som gikk i barnehage kom han frem til en såkalt priselastitstet for barnehager - altså et mål på hvor mye etterspørselen etter barnehage faller når prisen øker med 1 prosentpoeng. 

Andersland forteller at estimatet bør brukes med forsiktighet siden det er laget basert på en spesifikk historisk situasjon, dessuten har regjeringen innført nye regler i 2015 som verner lavinntektsfamilier fra prisøkninger, men uavhengig av dette er det klart at også nordmenn sender barna sine mindre i barnehagen når prisen går opp (eller som i studien når kontatstøtten øker som for enkelte familier får tilsvarende effekt.) 

Under Solberg-regjeringen har også maksprisen på barnehage steget jevnt og trutt etter å ha ligget stille under den rød-grønne regjeringen. Justerer man for prisvekst ble faktisk barnehage billigere og billigere under de rødgrønne. Dette ble også gjenspeilet i antallet barn i barnehagene som økte helt frem til 2013. Siden dette året har antallet barn falt med om lag 5000.

I statsbudsjettet for 2018 ble maksimalprisen for barnehage økt igjen noe som medførte en reel prisvekst for vanlige tobarnsfamilier på om lag 5 prosent. Hvis vi da bruker resulatetene til Andersland skal det innebære at det blir opp mot 5000 færre barn i barnehagene også i år.