«Ansatte så på IA-avtalen som en fritidsordning»

Ved å grave dypt i private og offentlige bedrifter som driver innen helse og renhold, har de to norske forskerne Lise Lien og Hanne Bogen ved Fafo forsøkt å finne ut hva som faktisk fungerer i kampen mot det skyhøye sykefraværet her til lands.

Bransjene som er undersøkt sliter med høyt sykefravær. Forskerne har imidlertid valgt å se på virksomheter på disse feltene som har lavt sykefravær, for å finne en slags rettesnor for de som sliter.

Svarene forskerne fant er «overraskende tydelig», mener NHO. De ble publisert i en rapport tirsdag.

– Rapporten forteller oss at de som lykkes, tør å både være omsorgsfulle og tøffe som arbeidsgivere. Det gir resultater, sier administrerende direktør Anne-Cecilie Kaltenborn i NHO Service og Handel.

– Det er også interessant å se at flere av de offentlige virksomhetene som har lyktes med sykefraværet, sier at de har fått det til fordi de har tatt tak i sykefraværet på grunn av mulig konkurranseutsetting.  Det viser jo at konkurranseutsetting ikke bare øker kvaliteten på en tjeneste, men også bidrar til lavere sykefravær som følge av mer profesjonell oppfølging, sier hun.

I rapporten skriver Lien og Bogen at det «unødvendige sykefraværet», ikke kan være en privatsak, ettersom det kan få store konsekvenser både tjenestekvalitet og arbeidsmiljø i virksomhetene.

«Kanskje må norske arbeidstakere forvente en tettere oppfølging av sykefravær fra arbeidsgivers side, og at dette er prisen arbeidstakerne må betale dersom de fortsatt ønsker å beholde dagens gode sykelønnsordning?» spør de.

Forskerne har samlet en rekke råd til ledere som vil få sykefraværet i deres virksomheter ned.

«Virksomhetsledere og særlig avdelingsledere spiller en avgjørende rolle for å skape et godt arbeidsmiljø og arbeidsdager preget av færrest mulig fysiske og psykiske/psykososiale belastninger for de ansatte,» skriver de.

Bedre uten IA

Rapporten ble realisert med støtte fra NHOs arbeidsmiljøfond, og antas å bli et viktig dokument når IA-avtalen skal reforhandles – og eventuelt skrotes – i høst.

Arbeidsminister Anniken Hauglie har allerede slått fast at hun ikke vil videreføre avtalen slik den er i dag. Hovedsammenslutningen Virke har vært ordningens fremste kritiker, og ulike handikapforbund krever fundamentale endringer etter nye rapporter om deres posisjon i arbeidsmarkedet.

Samtidig er det knyttet stor spenning til hva Steinar Holdens Sysselsettingsutvalg vil si om saken. Spekter mener utvalget kan redde avtalen med ny innsikt, mens LO frykter at det samme utvalget blir slutten på ordningen.

I flere av bedriftene som forskerne undersøkte var IA-avtalen ubetydelig eller til og med et hemsko.

I rapporten trekkes et sykehjem som gikk fra å være kommunal til å bli privat frem som et eksempel. Så godt som alle ansatte fortsatte å jobbe på sykehjemmet etter driftsovertakelsen, men likevel ble sykefraværet redusert fra tosifret til stabilt mellom tre og fire prosent.

Da virksomheten var kommunal, var de en del av IA-avtalen, mens den ikke var omfattet av ordningen som privat.

Endringen innebar at en overgang til ordinære sykefraværsregler, med tre dager fravær i løpet av 16 dager og fire egenmeldingsperioder i løpet av 12 måneder. Til sammenligning har IA-avtalen 24 egenmeldingsdager i løpet av ett år.

Før konsernet overtok driften av sykehjemmet, var det vanlig blant noen ansatte å bruke alle egenmeldingsdagene, ifølge forskernes informanter. Telefoner fra medarbeidere til personaladministrasjonen med spørsmål om hvor mange sykefraværsdager de hadde igjen, var ikke uvanlige.

«En av de intervjuede mener de ansatte i for stor grad så på IA-avtalens egenmeldings-regime som en ‘fritidsordning’, og de benyttet seg av alle dagene,» heter det i rapporten.

LO: – Nyttig bidrag

Andre nestleder i LO, Roger Haga Heimli, mener det er veldig positivt å utføre denne type studier.

– Dette kan være matnyttig for andre virksomheter å hente inspirasjon fra. Det viser også at det er mulig å redusere sykefraværet, også innenfor bransjer/yrkesgrupper som har utfordringer med høyt fravær, sier han.

Heimli kjenner igjen mange av elementene som trekkes frem i rapporten fra andre IA-prosjekter- og studier.

– Det at arbeidsplassen tar utgangspunkt i egne risikofaktorer og utfordringer for å bedre arbeidsmiljøet er et suksesskriterium for å oppnå resultater. Studien peker på ledelsesmessige og organisatoriske grep og tett oppfølging av de ansatte. Etter LOs syn er det å jobbe forebyggende med arbeidsmiljø er noe av det viktigste en virksomhet kan gjøre dersom de ønsker å redusere sykefraværet og noe vi har vært opptatt av å fremheve i IA-avtalen, sier han.

– Studiens metode og design er utviklet på en måte som gjør at man ikke kan trekke noen generelle konklusjoner, men er et nyttig bidrag, som kan bygges videre på.

Fordeler ved tidlig inngrep

Sjeføkonom Roger Bjørnstad i LO bemerker at rapporten ikke er representativ for næringene, og at det derfor ikke kan trekkes konklusjoner om hva som forklarer sykefraværet. Dette skriver forskerne også i rapporten. I en epost til Dagens Perspektiv skriver Bjørnstad også at det alltid vil være variasjoner i sykefraværet mellom virksomheter på grunn av rene tilfeldigheter.

– Denne studien har plukket ut de virksomhetene med lavt sykefravær. Vi vet dermed ikke om det er tilfeldighetene eller annerledes ledelse som er årsaken til det lave sykefraværet.

Det er likevel lærdom å hente i rapporten, mener Bjørnstad.

– Rapporten viser betydningen av et godt psykososialt og fysisk arbeidsmiljø. Ved at ledere tar tak i arbeidsmiljøet og søker og skaper trygghet og mestring i arbeidsforholdet, kan en lykkes i å få ned sykefraværet. Sentralt er også fokus på en rettferdig arbeidsfordeling, sier han.

Han vektlegger særlig anbefalingen om å ta organisatoriske grep, inkludert klare og tydelige sykefraværsrutiner som alle kjenner til.

– Dette innebærer også en medvirkningsplikt fra de ansatte, vedgår han.

– Det er viktig at de ansatte ikke føler seg presset til å gå på jobb ved sykdom, men det var heller ikke forskernes inntrykk at var situasjonen. De fleste ansatte ser fordelene ved tidlige inngrep, sier Bjørnstad.

Arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie ville ikke kommentere rapporten.