OFFENTLIG SINKE: Samarbeidsavtalen mellom arbeidsgivere og arbeidstakere har ført til at mange funksjonshemmede har fått jobb i private bedrifter. Men offentlig sektor henger etter.
Auremar/Dreamstime
Privat sektor åpner dørene for funksjonshemmede
Mens andre land i Europa har innført kvoteordninger for å få flere funksjonshemmede i arbeid, har Nederland valgt en annen løsning. Der har arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjoner inngått en sosial avtale om i fellesskap å skape et mer inkluderende arbeidsliv.
– Avtalen ble inngått i 2013 og omfatter alle arbeidsgivere, både private og offentlige, forteller den nederlandske forskeren Brigitte van Lierop.
Det offentlige har ikke insentiver til å ansette personer med nedsatt funksjonsevne.
Forskeren har arbeidet i mange år med tiltak knyttet til inkludering av funksjonshemmede i arbeidslivet. Hun fortalte om de nederlandske erfaringene på et seminar i Oslo i vår, arrangert av organisasjonen Rehabilitation International (RI). Tema for seminaret var kvotering som virkemiddel for å øke sysselsettingen av funksjonshemmede.
Les også: Kvoterer funksjonshemmede inn i arbeidslivet
Ville unngå kvotering
Avtalen mellom arbeidsgivere og arbeidstakere i Nederland ble inngått for å slippe krav om kvotering av funksjonshemmede ved ansettelser, forteller van Lierop.
TRUET MED KVOTER: Hvis arbeidsgiverne ikke tar ansvar vil statssekretær for sosiale saker og sysselsetting, Jetta Klijnsma innføre kvotering av funksjonshemmede, varslet den nederlandske regjeringen i 2013. (Foto: Rijksoverheid.nl)
Avtalen som ble inngått i 2013, hadde en konkret målsetting om å skape 125 000 arbeidsplasser for funksjonshemmede innen 2026. Av disse skulle 100 000 komme i privat sektor og 25 000 i det offentlige.
Partene i arbeidslivet inngikk samarbeid med myndigheter og interesseorganisasjoner for å nå målet, og regjeringen hadde et ris bak speilet: Hvis ikke arbeidsgiverne sørget for å åpne dørene for personer med nedsatt funksjonsevne i tråd med avtalen, ville daværende statssekretær for sosial saker og sysselsetting, Jetta Klijnsma, som selv er funksjonshemmet, innføre en kvoteordning.
Målgruppen for avtalen er personer med nedsatt funksjonsevne som ikke på egen hånd er i stand til å skaffe seg en inntekt tilsvarende minimumslønnen i Nederland. Arbeidsgivere får økonomisk støtte til veiledning og tilpasning på arbeidsplassen og kompensasjon for produktivitetstap.
MÅ TENKE NYTT: – Man må tenke nytt og se på hvordan man kan omstrukturere stillinger og fordele arbeidsoppgavene annerledes, sier Brigitte van Lierop. (Foto: Privat)
Det offentlige henger etter
Avtalen har gitt gode resultater i privat sektor, mens den har hatt liten effekt i det offentlige, konstaterer Brigitte van Lierop.
– I perioden 2013-2017 ble det skapt 26 196 ekstra jobber på ordinære kontrakter. Av disse har 25 643 kommer i privat sektor og bare 553 i det offentlige.
De svake resultatene i offentlige virksomheter har ført til innføring av en kvoteordning i offentlig sektor, forteller hun.
– Det offentlige er sent ute og er motstandere av forandring. De har ikke insentiver til å ansette personer med nedsatt funksjonsevne. Privat sektor er mer dynamisk, sier van Lierop til Velferd.
Må tenke nytt
Fra statlig hold argumenteres det med at stillinger i offentlig sektor i større grad krever høyere utdanning, og at det derfor er vanskeligere å rekruttere funksjonshemmede der enn i privat sektor. Det argumentet avviser van Lierop.
– Det er mange arbeidsoppgaver i det offentlige som ikke forutsetter at man har høyere utdanning. Men man må tenke nytt og se på hvordan man kan omstrukturere stillinger og fordele arbeidsoppgavene annerledes, sier hun.
