Vil bruke boikott i kampen mot sosial dumping

Boikott av useriøse bedrifter som bedriver sosial dumping kan være et godt alternativ til ulike former for forbud mot bemanningsbransjen, slik aktører på venstresiden i norsk politikk ønsker. Det mener flere advokater tilknyttet firmaet Kvale, som har skrevet en analyse om ulike juridiske virkemidler for å bekjempe sosial dumping i det norske arbeidsmarkedet.

Det er i utgangspunktet offentlige myndigheter som har ansvaret for å sørge for at reglene som skal forhindre sosial dumping følges. Men private næringsdrivende kan også foreta noen tiltak, dersom man for eksempel opplever å bli utkonkurrert av useriøse utenlandske aktører i det norske markedet.

– Dersom bedriftene selv engasjerer seg mer aktivt mot sosial dumping, vil det kunne være langt lettere å redusere dette problemet, heter det i analysen Kvale-advokatene har publisert på jusstorget.no.

Prosederte mot boikott i havnearbeider-saken

Det er advokatene Nicolay Skarning, Fredrik Bjercke Punsvik og Pernille Brusdal ved Kvale Advokatfirma som står bak artikkelen. Advokat Skarning prosederte – og vant – for det danske selskapet Holship i rettsaken mot LO-forbundet Norsk Transportarbeiderforbund (NTF) i desember 2016, der sistnevnte benyttet nettopp boikott i en sak der de mente norske arbeidere ble presset ut.

Men når det gjelder dagens debatt om sosial dumping, mener advokat Skarning at boikott kan være et fornuftig virkemiddel. 

Advokatene i Kvale mener at dagens allmenngjøringslov med forskrifter kan brukes aktivt og raskt til å hindre at sosial dumping blir en større trussel mot det norske arbeidsmarkedet.

Allianser

De trekker også fram boikott som et lovlig virkemiddel. Advokat Skarning sier til Dagens Perspektiv at dette sjeldent benyttes i norsk arbeidsliv.

– Virksomheter eller fagforeninger kan oppfordre andre til ikke å handle med vedkommende virksomhet, eller forsøke å hindre at de får leveranser, forklarer advokatene.

Men for at en boikott skal få tilsiktet effekt og virke som et pressmiddel, mener de at det er nødvendig for en privat virksomhet å alliere seg med andre – for eksempel foreninger på både arbeidsgiver- og arbeidstakersiden.

– Dersom det kan fremlegges bevis for at boikottadressaten bedriver sosial dumping i strid med norske regler, vil en boikott av selskapet normalt anses som rettmessig, skriver advokatene.

Etter at varsel er gitt, kan den som oppfordrer til boikott også fremlegge boikottspørsmålet for tingretten, for å få en forhåndsvurdering av om en boikott kan anses rettmessig.  Hvis det er fare for at bevisene for sosial dumping kan gå tapt. sier Tvisteloven at den som oppfordrer til boikott kan hente inn beviser mot den aktøren de ønsker å boikotte.

– Det kan senere være en stor fordel å kunne dokumentere at det på tidspunktet for iverksettelsen av boikotten for eksempel ikke fantes lovmessige arbeidskontrakter, at timelister viser brudd på arbeidstidsreglene eller at lønnsslipper viser brudd på allmenngjøringsloven og forskrifter, skriver advokatene.

– Godt virkemiddel

NHO avviser på ingen måte ideen.

– Umiddelbart er sikkert boikott mot bedrifter som bevislig driver sin virksomhet med lovstridig sosial dumping et godt virkemiddel, skriver fagsjef for bemanning i NHO Service og Handel, Even Hagelien i en epost til Dagens Perspektiv.

Han understreker at han ikke er ekspert på boikottloven.

– Vi er helt klare på at sosial dumping er uakseptabelt. Det er videre klart at useriøs virksomhet skjer fordi kunder/innkjøpere velger å handle med disse bedriftene - ofte fordi lave priser er fristende. Det er derfor viktig å sette lys på innkjøperne sitt ansvar for å ikke handle med leverandører som ikke driver på en ryddig måte, skriver Hagelien videre.

Han viser til ulike grep NHO allerede har tatt for å få bukt med sosial dumping. Det inkluderer kvalitetsmerkingen «Revidert Arbeidsgiver», samt organisasjonens ønske om å etablere en offentlig autorisasjonsordning for bemanningsbedrifter som leverer til bygg.

– Vi støtter tiltak som innebærer at man unnlater å handle med virksomheter som driver ulovlig, uansett hvilket grunnlag man benytter for dette, sier Hagelien.