UT I JOBB: Gjennom prosjektet «Raskt i jobb» skal flyktninger få hjelp til å komme seg ut i en vanlig jobb mens de deltar i det obligatoriske introduksjonsprogrammet.
Jan Haas/NTB scanpix
Pionerprosjekt skal få flyktninger raskt i jobb
– Mange flyktninger har mye ressurser med seg når de kommer til Norge. Den største utfordringen vil ofte være norskkunnskaper. Men språket kan de tilegne seg mens de er i en jobb de får betalt for, sier Marianne Clauda Bjørkly i Nav Hordaland.
Bjørkly er prosjektleder for «Raskt i jobb», et pionerprosjekt som skal få flyktninger ut i arbeidslivet gjennom metoden individuell jobbstøtte. Det innebærer at flyktninger får hjelp til raskt å komme seg ut i en vanlig jobb, med tett oppfølging av jobbspesialister.
Individuell jobbstøtte er også kjent under forkortelsen IPS, som kommer fra det engelske navnet på metoden; Individual Placement and Support.
Større vekt på jobb
RASKT I JOBB: – Det er viktig å gi jobbtilbud til flyktninger før de er ferdige med introduksjonsprogrammet, poengterer prosjektleder Marianne Clauda Bjørkly I Nav Hordaland. (Foto: Privat)
Alle flyktninger som kommer til Norge, skal igjennom et obligatorisk, toårig introduksjonsprogram. Der får de opplæring i norsk og samfunnskunnskap og deltar i tiltak som skal kvalifisere dem til å komme inn i arbeidslivet.
I noen kommuner er det Nav som har ansvar for introduksjonsprogrammet, men i Bergen drives det av et eget introduksjonssenter for flyktninger utenfor Nav.
Initiativet til «Raskt i jobb»-prosjektet kom fra fungerende fylkesdirektør Tommy Johansen i Nav Hordaland.
– Han ønsket mer jobbfokus og et tettere samarbeid mellom Nav og Introduksjonssenteret. Han har vært en pådriver for bruk av individuell jobbstøtte, forteller Bjørkly.
Det er viktig å gi jobbtilbud til flyktninger før de er ferdige med introduksjonsprogrammet.
For å følge opp flyktningene er det ansatt to jobbspesialister ved Introduksjonssenteret i Bergen kommune og to jobbspesialister ved Nav Årstad, det største Nav-kontoret i Bergen.
– Det er viktig å gi jobbtilbud til flyktninger før de er ferdige med introduksjonsprogrammet, poengterer prosjektlederen.
– Vi bruker ikke praksisplasser. Vi benytter oss av lønnstilskudd, men det gjelder for under halvparten av dem som har kommet ut i jobb gjennom prosjektet. Det er positivt at arbeidsgivere ansetter flyktninger på vanlige vilkår.
(Artikkelen fortsetter under bildet.)
Samarbeid med forskere
Et mål med «Raskt i jobb» er å kunne dokumentere resultatene som oppnås. Derfor gjennomføres prosjektet i tett samarbeid med forskere fra NORCE Norwegian Research Centre, et nyopprettet forskningsinstitutt der universitetene i Bergen, Stavanger og Agder er inne på eiersiden.
– Vi startet med rekruttering av deltakere for et år siden og avsluttet rekrutteringen i begynnelsen av november. Da hadde vi til sammen 66 deltakere, forteller NORCE-forsker Vigdis Sveinsdottir.
Arbeid er den viktigste arenaen for integrering.
Deltakerne i prosjektet vil bli sammenlignet med en kontrollgruppe av flyktninger som får ordinær oppfølging gjennom introduksjonsprogrammet. Dermed vil det være mulig å sammenligne resultatene av individuell jobbstøtte med resultatene fra vanlige arbeidsrettede tiltak.
– Arbeid er den viktigste arenaen for integrering, men det er mange faktorer som kan føre til at flyktninger blir ekskludert. Det kan være manglende utdanning, kulturelle forskjeller og diskriminering: Vi vet at det er vanskeligere for innvandrere å komme til jobbintervju enn for andre jobbsøkere, påpeker Sveinsdottir.
– En utfordring for flyktninger er også at de mangler nettverk. Vi håper at jobbspesialistene gjennom sitt nettverk kan bidra med å hjelpe dem inn i arbeidslivet.
Arbeid og helse
Forskerne skal følge deltakerne i «Raskt i jobb» i et år, og arbeidsdeltakelse er det viktigste resultatmålet. Men også andre effekter skal kartlegges.
Etter et år i prosjektet skal deltakerne svare på et spørreskjema, med spørsmål om blant annet helserelatert livskvalitet, om de sliter med angst og depresjon og om deres generelle følelse av velvære.
Deltakerne vil også få spørsmål om kulturtilknytning, som om hvorvidt de liker norsk underholdning og hygger seg i sosiale aktiviteter med nordmenn.
Selv om overgang til jobb er hovedmålet, er det viktig å undersøke effekten på livskvalitet og helse, understreker Vigdis Sveinsdottir.
– I andre prosjekter har vi erfart at deltakere rapporterte om bedre helse og livskvalitet etter å ha deltatt i individuell jobbstøtte, forteller hun.
Motivasjon er det viktigste
Individuell jobbstøtte (IPS) ble opprinnelig utviklet som en metode rettet mot personer med psykiske lidelser, og de fleste IPS-prosjekter har hatt dette som målgruppe.
Etter hvert er metoden også benyttet for flere andre grupper. Velferd har tidligere skrevet om et forsøk i Hordaland med individuell jobbstøtte for unge som står i fare for å bli uføre og om et prosjekt der metoden brukes for å hjelpe smertepasienter ut i jobb. Metoden er også tatt i bruk for personer med rusproblemer.
Tradisjonell tankegang er at personer som trenger hjelp til å komme i arbeid, først skal få arbeidstrening og kvalifisering før de går ut i ordinært arbeidsliv. Individuell jobbstøtte gir i stedet hjelp til å komme så raskt som mulig ut i en vanlig jobb, med tett oppfølging.
Vi har satt en grense når det gjelder språk.
Et hovedprinsipp ved metoden er at den enkeltes motivasjon er eneste inntakskriterium. Alle som ønsker å komme i jobb, er i utgangspunktet kvalifisert for å være med.
I prosjektet for flyktninger i Bergen har det imidlertid vært nødvendig også å stille et annet krav til deltakerne.
– Vi har satt en grense når det gjelder språk. Man må kunne føre en vanlig, enkel samtale på engelsk eller norsk, sier Vigdis Sveinsdottir.
I prinsippene for individuell jobbstøtte ligger det også at den arbeidsrettede oppfølgingen skal integreres med psykisk helsebehandling, Det henger sammen med at metoden opprinnelig er utviklet for personer med psykiske lidelser.
I «Raskt i jobb»-prosjektet for flyktninger i Bergen vil dette være mindre viktig, ettersom det ikke er noe kriterium for å delta man har en psykisk lidelse.
Jeg tror dette vil være måten å jobbe på i framtiden.
Gode resultater
Både i Norge og internasjonalt er det dokumentert svært gode resultater med individuell jobbstøtte.
En evaluering av et norsk pilotprosjekt rettet mot personer med psykiske lidelser, viste at oppfølging med IPS-metoden fikk langt flere i jobb enn tradisjonell oppfølging fra Nav. Deltakerne rapporterte også om vesentlig bedre livskvalitet, bedre selvopplevd helse og færre symptomer på depresjon enn kontrollgruppen.
Internasjonale studier viser at hjelp gjennom individuell jobbstøtte dobler sjansen for at personer med alvorlige psykiske lidelser kommer ut i jobb, sammenlignet med tradisjonelle arbeidsmarkedstiltak.
En metode for framtiden
Forskerne skal følge deltakerne i «Raskt i jobb»-prosjektet i Bergen fram til november neste år. Deretter skal resultatene analyseres, og resultatene skal etter planen publiseres våren 2020.
Marianne Clauda Bjørkly i Nav Hordaland har stor tro på at resultatene av forsøket vil være positive.
– Jeg tror dette vil være måten å jobbe på i framtiden, sier hun.
Selv om tett oppfølging står sentralt i IPS-metoden, mener Bjørkly at metoden ikke behøver å være mer ressurskrevende enn annen arbeidsrettet oppfølging.
– IPS innebærer tett oppfølging i starten, med grundig kartlegging av ressurser og kompetanse. Når deltakerne har kommet i arbeid, er det ikke nødvendigvis så mye som kreves av oppfølging. Men det er viktig at de får oppfølging så lenge de har behov for det, understreker hun.
– Hvis denne måten å jobbe på viser seg å være en suksess, vil det bety at det blir færre som får behov for ytelser fra Nav. Det vil lønne seg samfunnsøkonomisk på sikt, ser Bjørkly.
