OECD legger skylden for lav lønnsvekst på globale teknologiselskaper

Teknologiselskapene tar en stadig større del av lønnskaken i mange land, sier OECD.

I fugleperspektiv kan en økonomis vekst beskrives som summen av arbeidskraft, kapital og innovasjon.

Tilfeldig eller ikke, historisk har det vært slik at omtrent den samme andelen av total inntekt har gått til eierne av arbeidskraften (alle som har en jobb) og kapitalen (de som eier bedriftene) år etter år. Med innovasjon kommer produktivitetsvekst og mulighet for mer kake for alle.

Men i det siste har det ikke vært slik.

I rapporten Employment Outlook som OECD går det frem at andelen av inntekten som går til arbeidskraften har stagnert de siste 20 årene i mange av OECD-landene selv om arbeidsledigheten er lav.

Mens arbeidskraftens andel av inntekten historisk har vært på over 71 prosent, har den falt til 68 prosent nå. Størst har fallet vært i Sør-Korea, Polen og USA.

Det finnes også land hvor arbeidskraftens andel har økt, blant annet i Norge og Sverige.

Men innad i OECD totalt sett har lønnsveksten blitt halvert siden før finanskrisen, fra 2,2 til 1,2 prosent i året etter prisvekst. Hadde lønnsveksten fulgt veksten i produktivitet i perioden 1995 til 2014, ville en medialønn vært 13 prosent høyere i dag i disse landene.

Ifølge OECD er det «superstjernebedrifter» som til dels må ta skylden for utviklingen. Nesten all produktivitetsvekst i det siste har oppstått i noen få og veldig raskt voksende bedrifter. Her er det svært få ansatte sammenlignet med de store industriselskapene som pleide dominere i slike statistikker tidligere.

Smarte kollektive forhandlinger

Ifølge OECD er ikke løsningen å angripe disse selskapene med reguleringer – i hvert fall ikke ennå, men heller å jobbe målrettet mot bedre systemer for livslang læring.

OECD presenterte også argumenter for at kollektive lønnsforhandlinger, som man har i Norge, vil kunne være til hjelp i landene hvor lønnstagnasjonen for vanlige arbeidere er mest prekær.

I rapporten innrømmes det at mange OECD-land har flørtet med desentralisering av forhandlingene i mange år nå, og det hintes om at noen kanskje har dratt utviklingen for langt.

Slik OECD ser det nå, er det optimalt å forfølge et system med organiserte desentraliserte forhandlinger. Altså ikke at hver og en medarbeider forhandler for seg selv med sin egen sjef og heller ikke at de ansatte på en bedrift gjør det, men heller at forhandlingene foregår på et par nivåer høyere - det kan være på bransje eller sektornivå.